04:30 går alarmen, og vi spretter opp. Vi lurer på hva vi skal ha på oss. Etter en rask frokost springer vi avgårde for å rekke bussen som skal ta oss til nye eventyr. Vi kommer frem til bussen og ser at alle andre er veldig mye mer påkledd enn oss. Vi er nordmenn, vi tåler regn og kulde. 

06:00 starter eventyret, og vi går langs flotte omgivelser. Tåken og regnet ødelegger litt, men vi nyter synet rundt oss likevel. Vi prøver også å finne ut hvor vi skal gå for å nå daten vi begge har 07:00. Underveis møter vi tre briter som skal samme vei, så vi tar følge med dem. 

07:00 venter vi med sommerfugler i magen. Marie er ikke helt sikker på om hun vil bli med, jeg får henne med etter litt press. De neste timene venter blod, svette og tårer, ikke helt standard valentinsdag.

08:00 er vi på toppen av Huayna Picchu. Det var som å gå Stoltzekleiven ganger tre. Veien opp var hard, spennende og skummel. Enkelte partier var rett ved bratte stup, så Marie med høydeskrekk var ikke så begeistret for utsikten til tider. Vi vandrer rundt på toppen, som flere steder var utfordrende. Vi spiser "lunsj" med utsikt over Machu Picchu. 

09:30 skal vi ta turen ned igjen. Vi skjønner nokså kjapt at det er ikke veien opp som er utfordingen. Regn, tåke og høydeskrekk gjør ikke returen fristende. David lurer på om Marie bare skal bli der oppe, noe hun egentlig ser ut til å vurdere. Etter hvert vinner hun over frykten og kommer seg ned det bratteste og skumleste partiet. Deretter går det ganske greit, og britene har vanskeligheter med å holde følge. Marie vil fortest mulig til trygge omgivelser.

10:00 er vi nede ved Machu Picchu. Der må vi ha et seiersbilde og to. Vi er enige om at dette var en "Once in a lifetime experience", vi skal aldri gjøre det igjen. Etter opplevelsen, Huayna Picchu, er vi mest opptatt av å finne en lama, og så gå og spise.

Resten av dagen var avslappende med middag, varme kilder (aguas calientes), og en middag til. 

Noen som har hatt en bedre valentinsdag?