Ja, vi lurte på hvor lenge hellet skulle være med oss. Marie hadde allerede forklart meg at på vi burde kansellere flyet for å ta buss til Cusco, for på 3500 moh kom hun garantert til å få høydesyke. Jeg beroliget henne med å si at det kom ikke til å skje oss, og dersom det skjedde, var det oksygentanker på hvert hotell. Litt overrasket var jeg da jeg ble ør i hodet umiddelbart ved landing. Litt rart så Marie på meg da jeg hadde null kontroll på hoderegning da vi vurderte billetter til Machu Picchu. Hypokonderen selv var kjempe fornøyd med at hun egentlig syntes det var mye bedre luft her oppe, i motsetning til den høye luftfuktigheten på lavt nivå. Så da var tilfellet at det var jeg som fikk tendenser til høydesyke. Det å gå opp et par trapper ga følelsen av å kunne svime av hvert øyeblikk. Løsningen var imidlertid enkel, te med coca blader og å sove de neste fem-seks timene. Deretter beveget vi oss fryktelig sakte til en restaurant, drakk inca cola og spiste pizza, og la oss kl halv ni. Det var like så greit ettersom vi skulle opp kl seks og ta buss og tog til Aguas Calientes. Heldigvis er det bare på 2400 moh. Machu Picchu venter på oss på tirsdag, noe som var mitt hovedmål med turen. Vi får håpe at været for en gangs skyld kan være strålende.