19.november er det tid for avreise fra Colombia og Soer-Amerika, og vi setter oss paa flyet til Panama med mellom-landing i Bogota. Naar vi skal sjekke inn paa nytt i Bogota, blir vi spoert om vi bor i Panama (nei), om vi har utreisebilletter fra Panama (nei, for vi skal ta buss videre til Costa Rica).. Vi blir noedt til aa vente en liten stund, mens de undersoeker om vi faar fly videre inn i landet. De faar til slutt ordnet det for oss og vi kommer oss paa flyet uten aa maatte betale ekstra skatt eller kjoepe noen billetter ut av Panama.

Panama City minner om en amerikansk storby med masse blinkende lys fra alle butikker, det er kasinoer, amerikanske fast-food kjeder overalt og store shoppingsentre. Og vi strener mot det stoerste shoppingsenteret allerede foerste dagen. Her er vi fra kl 10 til kl 20 (blir litt shopping ja....), foer vi ser paa kino - ogsaa i shoppingsenteret. Neste dag er det tid for aa sjekke ut Panama-kanalen. Mens vi er der, faar vi se hvordan et gigantisk lasteskip passerer gjennom slusen. Spesielt aa se hvordan det senkes nedover inne i slusen, og hvor smalt det er - det er bare saa vidt det store skipet faar plass i passasjen. Vi tar bussen tilbake til sentrum - tror at vi er paa riktig buss og at vi snart kommer til gaten der hostellet vaart ligger, men etter 45 minutter paa bussen der vi kommer lenger og lenger unna sentrum, skjoenner vi at vi kanskje boer gaa av.. Saa vi gaar av, krysser veien og hopper paa en buss tilbake der vi kom fra. Denne gangen spoer vi buss-sjaafoeren og han sier at han skal slippe oss av paa riktig sted. Saa vi hopper av naar han gir beskjed om det, men fremdeles er vi ikke i naerheten av hostellet. Vi spoer en parkeringsvakt, og faar beskjed om at vi maa gaa et stykke til langs veien. Etter 15 minutters gaatur er vi paa hostellet - 2 timer etter at vi forlot kanalen (som ligger 30 minutters kjoeretur unna...).

22.november er det klart for San Blas! Dette er en oygruppe litt ute i det carribiske hav utenfor Panama med rundt 400 smaa oyer. Vi skal bo paa en av de, som heter Franklins, og vi reiser sammen med Maria, Saranda og Rikke. Oyen er bitteliten (tar 5-10 minutter aa gaa rundt den) og bestaar av bungalower, palmer og hvite strender. Fantastisk!! Vi hopper i vannet straks vi har ankommet oyen, til tross for et forferdelig regnvaer. Dette daarlige vaeret fortsetter dessverre de neste 2 dagene ogsaa, med regn, lyn og torden. Men vi faar badet, spilt volleyball, spilt kort, lest og skravlet. Vaeret er ogsaa allikevel varmt, og det er utrolig deilig aa traske barbeint rundt i bikini fra man staar opp og til man legger seg i 3 dager! Vannet er ogsaa veldig varmt, og det er utrolig aa gaa 10 meter fra doeren til bungalowen ned til vannkanten og ta et morgenbad! Den siste dagen vaakner vi ogsaa opp til et forferdelig vaer, men etter frokost letter faktisk skylaget og vi faar se solen!!! :D Endelig faar vi en hel dag paa stranden! Paa morgenen den 25.november er det tid for avreise, og vi tar baaten tilbake til fastlandet og kjoerer med jeep tilbake til hostellet. Tilbake i byen reiser vi til postkontoret slik at Gwen-Marie kan sende hjem en pakke med ting og tang. Igjen faar vi oppleve at det ikke er noe som heter effektivitet i disse landene, og etter 2 timer paa postkontoret (!!) blir pakken endelig klar til sending... Paa kvelden setter vi oss paa nattbussen til grensen til Costa Rica.