AA Colombia du Colombia, til slutt ente vi her etter mange vurderinger mye frem og tilbake.. Narkobaronenes rike, og silikonjungle! Dette var jo DET landet av av alle land som vi definitivt skulle hoppe over, fordi det var saa farlig. Men etter aa ha mott paa mange bereiste backpackere paa vaar ferd, er det et land som stadig kommer opp til diskusjon. Det fiiiineste landet i Sor-Amerika... Nemlig Colombia. Vi kunne jo ikke gaa glipp av dette! Colombia er et veldig stort land, som grenser til 4 land i sor-amerika i tillegg til Panama. Vi hadde bare en uke til raadighet, saa vi fikk bare sett en brokdel av alt det flotte vi hadde blitt fortalt.

Rett for vi ankom Colombia leste vi i Lonely Planet at Colombia var mest kjent for kaffe, kokain og plastisk kirurgi. De to forstnevnte var jo ikke ny info, men plastisk kirurgi stusset vi litt paa... Vel etter landing stusset vi ikke saa veldig mye lenger... Vi som trodde at det var Brazil som var opptatt av kropp og utseende.. Vel inget land saa langt slaar Colombia naar det gjelder akkurat dette! Her det silikon for alle penga! I tillegg er neiler, sminke og haar selfolgelig veldig viktig, og ellers kirurgiske endringer som ikke inneholder silikon. Til og med utstillingsdukkene i butikkvinduene har silikon! Vi blir kjent med en colombianer paa hostellet, han guider oss rundt i byen og vi spor selfolgelig om alt som maatte falle oss inn. Han forteller at skolene i Colombia er bra, og at medisinstudiet er veldig populaert, han sa ogsaa at Colombia har veldig mange leger sammenlignet med landene ellers i Amerika. Og plastisk kirurgi har blitt en stor greie.

Vi lander i Cartagena 13. november, heten og julepynten slaar i mot oss. Paa taket av flyplassen er julesleden med Rudolf & co paa plass. Faar ikke akkurat julestemning i denne heten, i tillegg er det regntid saa luftfuktigheten er hoy. Vi blir en natt i Cartagena for vi tar bussen opp til Santa Marta i nord. Paa denne turen var forresten maxitaxien full av colombiansk ungdom (=unge mennesker paa alder med oss!) Alle utdannet seg til leger bortsett fra en biolog og ei som var utdannet i sosial kommunikasjon, hennes far var forovrig lege, naermere bestemt legen til Shakira. Legen hennes eller kirurgen hennes...? Turte ikke sporre. Okay, tilbake til saken..Santa Marta. Her ligger Ciudad Perdida (den tapte byen, som ligger laaangt inne i jungelen og bevoktes av FARCn). Pga regntid og heten droppet vi denne gaaturen som tar 6 dager, og bestemte oss heller for en gaatur i nasjonalparken Tayrona som ligger utmed (en nasjonalpark som bevoktes av det statlige militaeret). Dette var en 3 t gaatur gjennom jungelen, til vi tilslutt kom til en flott strand med campingplass (telt). Det var ikke mange turister aa se her, men stedet var tydelig veldig populaert blant colombianerne, spesielt colobiansk ungdom. Neste dag etter noen timer i vannet bar det hjemover igjen gjennom jungelen, vi gikk hjemover litt tidlig fordi vi ikke hadde mer penger og mangel paa vann, derfor ikke mange aa ta folge med, eller mer korrekt; vi saa ingen.. Hel frem til vi nesten var midtveis, forst to soldater.. deretter et storre folge, flere paa hester. Det aa mote uniformerte militaerer er ikke saa skummelt i seg selv, men at de absolutt skal ha saa mye skytevaapen, og gevaeret klart i haanden og patronbelter surret rundt seg paa alle kanter, det er der denne lille usikkerheten vaar kommmer inn i bildet.. Etter en stundt moter vi paa noen faa, vi velger aa tro at vi kommer langt med unngaaelse av oyekontakt, og hilse blidt naar vi blir hils paa, aa ja da, det funker fint. Turen gjennom jungelen var en fantastisk opplevelse og det beste vi gjorde i Colombia, naturen er fantastisk og helt spesiell, og at vi i tillegg moter paa disse skumle soldatene er jo ogsaa en spesiell opplevelse. Vi skulle gjerne hatt bilder av dem, men ingen av oss turte seelvfolgelig aa sporre om det. Iguanaer, aper og krabber kunne vi ogsaa se mange av paa vaar vei.

Etter en natt i Santa Marta tar vi bussen tilbake til tingene vaare i Cartagena. Her bodde vi paa hostellet Media Luna. Dette var et riktig hyggelig hostell med basseng til og med! Cartagena har en Old Town, som ligger rammet inn i en mur midt i byen. Muren som skulle beskytte Cartagena mot piratene. Da de spanske erobrerne ankom Sor-Amerika paa 1530tallet, lagret de tyvgodset sitt i Cartagena etter plyndringene i Sor-Am. Dette gjorde Cartagena, som ligger paa kysten ut mot karibien saarbar for pirater. Derav denne enorme muren. Byen innenfor muren minner ikke mye om den utenfor. Og det er nok denne delen av Cartagena man snakker om naar man sier at Cartagena er Sor-Amerikas fineste og mest romantiske by.. Cartagena ellers er ikke saa mye aa skryte av. Ikke det vi saa i allefall.. Mangte steder flyter det med soppel, og det er ikke spesielt pent. Cartagena har ogsaa en stor del med skyskrapere, som strekker seg helt ned til vannkanten. Det ser litt komisk ut naar man kommer inn med baat, for da ser det ut som at disse skyskraperne staar paa vannet. Vi var ikke inne i dette omraadet. Inne i selve gamle byen saa vi mange turister. Cartagena er et populaert stopp for amerikanske cruiseskip, saa vi ser for oss at de amerikanske turistene traaler rett inn til gamlebyen naar de ankommer. Alt det flotte vi hadde hort om Cartagena stemte naar vi befant oss i gamlebyen. Dette er en veldig vakker by, spesielt paa kvelden opplyst av det gule lyset fra de gammeldagse lyktestolpene. Hele byen faar deg til aa tenke at du befinner deg paa et filmset, og ja det faar oss jo da til aa tenke at dette bare er en by tilgjort for turistene og ikke det virkelige Cartagena...

En av dagene tilbringer vi paa en veldig fin strand rett utenfor, Playa Blanca. Vi tok taxi ned til havna paa morgenen. Jordbakken var her dekket av soppel, det luktet ikke speseilt godt og det krydde av mennesker. Mennesker som jobbet paa havna, mennesker som skulle ut med baat og mennesker som hadde et og anna aa selge oss som skulle ut med baat. Et skikkelig mas. Etter aa ha sittet 1,5t i ei storre jolle i paavente av at baaten skulle fylles heeelt opp, suste vi avgaarde fra brunt vann og vond lukt, til turkis vann og saltvannslukt. Playa Blanca ligger paa en liten oy rett utenfor byen. Stranden var kjempe lang og nesten ingen turister aa se.

Etter et avslappet liv paa hostellet, gikk ferden videre til Panama City 19. november. Vi skulle saa gjerne sett mer av Colombia, og drukket mer kaffe, men det faar bli en anna gang. Vi faar nevne at noe kokain saa vi ikke..