Forste desember ankommer vi Nicaragua, etter 3 t i grenseovergangen fra Costa Rica.. Vi tar taxi herfra med noen surfegutter fra Australia, de har med seg brettene sine og stort sett kun det. Nicaragua er gronnt og fint, landskapet er flatt og veien strak til San Juan. Langs veien ser vi vindmoller, faar feelingen av Danmarksferie.

San Juan del Sur er et bittelite tettsted rett innen for Nicaragua ut mot Pacific Ocean. Dette er et surfested, hvor vi skal sjekke vaare ferdigheter paa brett. Vi flytter inn paa hostell med de norske jentene som allerede har vaert her en liten stund. De er allerede godt integrerte, og surfelivsstilen tar de paa strak arm. Vi blir 3 netter i San Juan del Sur, vi har ingen tid aa miste om vi skal rekke over reiseruta for 21. desember. Dagene tilbringes paa stranden og vi faar endelig skikkelig farge paa kroppen. Vi provde oss paa brett to dager, vi hadde saa kalt long board, dvs at det er stort og gaar av seg selv.. Det var utrolig goy og vi kom oss opp i staaende posisjon, men gleden er kort da bolgen kjapt naermer seg land. Da er det aa dra seg ut igjen med brettet, og det er dette man blir sliten av. Vannet var varmt og stranden fin. Kun surfere her. Surfekulturen er litt som norsk skikultur, alle er paa hils, og kommer gjerne bort for aa slaa av en prat og hore hvordan bolgene er og om du har faatt fanget noen bra bolger ennaa. Det er dette som er den store topicen, om du har greid aa fange noen bra bolger eller ikke.. Jeg og Nina var ikke av de som gikk bort til fremmede surfegutter for aa sporre om nettopp dette...

4. desember tar vi buss og baat til Isla de Ometepe. Ometepe er en oy formet av to tvilling vulkaner i Lake Nicaragua. Dette er en veldig stor innsjo (8624km2). Siden innsjoen er saapass stor faar man inntrykk av at man er ute paa havet, store bolger blir det ogsaa. Ganske snodig aa bade i store ferskvannsbolger.. Vi er ikke de forste backpackerne som besoker Ometepe, men likevel har stedet bevart sin sjarm. Det er bittelite, veiene er bare humper. Hostellet vi bodde paa laa nede paa stranden. Vi klatret ikke opp paa vulkanene, syns vi har klatret nok topper, saa hengekoye i solen og bading ble alternativet. Ellers gikk vi til en ferskvannslagune.

Dagen derpaa drar vi tilbake til fastlandet igjen, til en liten by som heter Granada. Granada ligger langs Lake Nicaragua. Granada er en liten, koselig by med fargerike hus. Granada er visst by nr. 1 aa besoke i Nicaragua, og tydelig populaert for oss i Norden. Det er ikke stort aktivitetstilbud her, annet enn aa vandre rundt i byen og se paa de fargerike husene og gatene. Nicaragua ser ikke spesielt fattig ut. Soppelet er der det skal vaere, veiene er i god stand, kabelnettverket ser ryddig ut. Det er mange fine cafeer og spisesteder. Forste kvelden spiser vi paa ei lokal sjappe, biffen var saa som saa, men kyllingen var veldig god, til den nette sum av 10kr og med det den billigste middagen paa vaar reise. Paa kvelden blir vi sittende paa hostellet med en fra englang vi reiste med fra San Juan og en australiener. Det ender med at vi tar turen ut, til et sted hvor vi maa betale inngang, det er ikke vanlig. Stedet ser veldig turistifisert ut, og Gwen-Marie tenker at dette sikkert er discobula over alle discobuler. Men til sin store lettelse kunne jeg ikke tatt mer feil. Vi gaar gjennom en liten gang for vi kommer ut paa den aapne patioen hvor festen er, og det er saa og si bare lokale. Det er liveband og dansegulvet er fullt av salsadansende par. Alle smiler til oss, og vi foler oss virkelig velkommen. De lokale vil mer en gjerne laere oss salsa, og viser oss gjerne hvordan det gjores. Morsomt! Jentene er like blide og imotekommende som guttene. Dette folket er trolig en av de mest imotekommende vi har mott paa vaar reise.

Andre sondag i advent gaar vi rundt i byen og slapper av, like over midnatt blir vi hentet og kjort til bussterminalen. Kl 02.30 starter vaar 16 timers lange busstur til Guatemala City, gjennom El Salvador og Honduras.