Det er noen uker siden vi reiste fra Aitutaki, men øya har satt spor hos heile familien.

Etter fem måneder med tørke kom endelig regnet til Aitutaki dagen før vi reiste. Som vår båtguide, Puna sa: "We are dying for water".

Regnet kom og vannforsyningene er sikra ei tid fremover, men utfordringene er fremdeles store for dette paradiset.

Aitutaki på Cook Islands har alt vi turister ønsker:

Fantastiske mennesker, vakker natur og azurblått vann til å snorkle i, men det blir stadig færre fastboende. Fra å være over 2000 er de nå nede i 1600 innbyggere, og for å sitere Puna igjen: Vi har dyktige doktorer og advokater, men ingen av dem er her på øya. Om advokatene og doktorene kommer tilbake til øya er det oftest dem som må gjøre plikttjeneste etter å ha fått stipend til å utdanne seg på skoler utenfor Cook Island.

Det er kanskje ikke så rart at mange velger å flytte fra paradisøya i Stillehavet. Aitutaki er bare sjølforsynt med frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt fra husdyrene de holder sjøl, resten må de få fra New Zealand. Én gang i måneden kommer et stort lasteskip med varer for å fylle opp forrådet av hermetikk, brus, melk, såpe, klær, mel, sukker, kasseroller, glass…kort sagt alt som trengs i et hushold.Blir det tomt så blir det tomt og prisene på øya gjenspeiler den begrensa tilgangen på selv den enkleste ting.

Når det er sagt, så er livet på Aitutaki enklere enn andre steder. Det forteller vår lokale mann, Waa oss.

Han og kona Jolene flytta til øya fra New Zealand med sine fire barn for seks år siden. Her har han og familien friheten til å nyte, ikke haste gjennom livet for å få nok penger til å leve for, det holder at én i husholdet jobber. Selv med fire barn. Det eneste han og familien betaler for er strøm og telefon . Landleie finnes ikke, og skole og helsevesen er gratis i dette velfungerende og ordna samfunnet.

Øya har vært herja av brann og tyfon de siste årene, men den største naturkatastrofen ligger i fremtida. Aitutaki er ei atolløy omgitt av det som en gang var et vakkert korallrev.

Selv om korallrevet enda er i live, har det mista fargene. Klimaforandringer er ikke fremmed for øygruppa midt i Stillehavet heller. Høyere havtemperatur og forandringer i surhetsgraden i sjøen tar livet av korallrevet og ødelegger grunnlaget for annet liv i havet.

For ikke å snakke om hva som vil skje om havnivået stiger og storhavet slår innover det skjermende revet, opp over de vakre strendene, husene, frukttrærne, palmene og menneskene som bor på Aitutaki.

Vi krysser fingrene for vår paradisøy.