De lokale kaller Puerto Viejo for lille Jamaica. Vi skjønner hvorfor.

Bob Marley spilles for full guffe, samtlige tar livet med ro og maten er fra det beste karibien har å by på. Vi spiser godt mamma. Har ikke gått ned et gram!

Byen er ikke stor, men du finner bygninger i alle farger, barer, restauranter, med reggae musikk og god stemning. Ikke et stresset menneske.
Casa Caribe, hostellet vi bor på, drives av Janin og Alex som er utrolig gjestfrie og hyggelige. Vi likte dem egentlig fra det øyeblikket de gav oss hver vår kokosnøtt med sugerør. De bare skjønte oss. I går tok de oss med til fossefallet som ligger rett utenfor byen. Det var bare lokale der, og oss to bleike nordmenn da. Fantastisk vann og mye moro med å hoppe gjennom fossen. Gjørmestener lærte vi å knuse, som ble en gratis spa opplevelse i vannkanten. Så der satt vi med de lokale og smørte oss inn. Vi ble advart mot rød giftige frosker, slanger og edderkopper, men vi møtte ikke de i dag. Fikk derimot plukket oss bananer. De er søtere her.
Mandag kveld var vi på reggae kveld, med live musikk. Det var gutta med dreads og swag, og oss to turistene som bumpet til musikken.
Vi har også besøkt Cocles, som er en kjent strand 2 km unna. Vi leide sykler og fikk sett mye på veien. Cocles er spesiell, ikke bare på grunn av hvit strand, turkist vann og store bølger, men også fordi jungelen går helt ned til vannet. Ligner på lite vi har sett før. Vi fikk også prøvd oss litt på surfing, jukser litt før neste stopp, Surfecamp på Santa Teresa.