Etter festlighetene etter lørdagsmarkedet ventet en slapp søndag med strandliv og sløving. Som unge frøkner på tur er det ikke alltid like lett å planlegge økonomi og pengeuttak når man bor på en "øde" strand. Da Cecilie og Camilla fant ut at matbudsjettet begynte å skrante og at restauranten ikke tar kort, var eneste utvei å komme seg til en minibank. Men pga taxistreik var moped og motorsykkel eneste utvei. To av gutta på strand-resorten vår tilbød seg å kjøre oss, noe vi var smålig skeptiske til. Cecilies første bekymring dreide seg om at vi har sett minimalt med mennesker som bruker hjelm når de kjører motorsykler. Bekymring nummer to og tre var at hun aldri hadde sittet på med noen på moped/motorsykkel før og i hvilken hastighet dette skulle foregå. Når det er taxistreik i India er det ikke lov at noen form for bil kjører turister - merkelig nok - noe som ikke ga oss andre alternativer enn kjøretøyene på to hjul. Guttene lovte å kjøre forsiktig da :) Cecilie var kjapp om valget av kjøretøy og valgte scooteren, mens Camilla var heldig å få sitte på med den vinrøde motorsykkelen, kjørt av en taxisjåfør med raske briller og et enda raskere skjegg... I mens lå Karoline og jobbet med brunfargen på stranda :)
Vi kom heldigvis helskinnet hjem igjen og kunne slenge oss ned på solsengen og vente på lunsjtider! Livet!!
På grunn av vedvarende taxistreik i påfølgende dager, trengte vi ikke å tenke på å dra noen steder. I stedet koste vi oss med soling og gåturer på stranda. Vi fant også en hyggelig fransk restaurant på stranda, kalt "La Plage" der vi spiste middag de to siste kveldene. Dessert ble det begge dagene - spesielt var Camilla overlykkelig over sjokoladefondant med vaniljeis <3 Taxistreiken plaget oss tidvis da vi begynte å bli bekymret for at vi ikke skulle komme oss til flyplassen på avreisedagen 26.februar. Streiken ble allikevel glemt noen timer den siste kvelden da vi tilbrakte kvelden på naboklubben "Marbella". Sent ble det og slitne var vi dagen etter.
Dagen etter våknet vi av banking på hyttedøra. Dette var en av de ansatte på hotellet, som kom for å fortelle oss at streiken fortsatt pågikk, hvordan skulle vi komme oss til flyplassen nå? Vi sto opp, pakket og spiste frokost og fikk beskjed om at at kanskje streiken ville være over kl. 11, det var den ikke. Vi begynte å bli litt småstressa over hvordan vi skulle komme oss til flyplassen, de ansatte på hotellet var ikke det. Vi kunne jo bare ta buss, sa de. Fire forskjellige busser og vi skulle komme oss til flyplassen. Jaha, tenkte vi, dette kan jo bli interessant! Til slutt ble tre av guttene på hotellet med oss, og det endte igjen med en tur på mopeden, frem til første buss-stopp. Det kom ingen buss og vi ble kjørt til buss-stopp nr. to. Vi ble mer og mer stressa over hvordan vi skulle klare å finne ut av buss-labyrinten på egen hånd. Etter litt venting klarte en av guttene å "praie" en bil som var villig til å kjøre oss til flyplassen. Dette måtte vi betale 2500 rupies for (250 kr.), det gjorde vi gladelig! Sjåføren var gammel, korset seg før kryssene og snakket ikke engelsk, men han fikk oss til flyplassen! Omsider.. Tre timer med venting på Goa flyplass var bare kjedelig, for der finnes ingen ting å gjøre!
Flyturen fra Goa til Mumbai gikk fint og vi gruet oss til fem timer venting her. Det skulle vise seg å ikke bli noe problem. Fra vi gikk av flyet til vi var ferdig med sikkerhets -og passkontrollen gikk det fire timer. TTT - ting tar tid, spesielt når det er "hundre" forskjellige mennesker som gjør jobben som to personer hadde klart fint alene. Vi møtte også på en annen liten hindring. For at vi skulle komme oss inn i Malaysia måtte vi kunne vise til en utreisebillett ut av Malaysia og. Vi ble derfor nødt til å kjøpe en flybillett fra Kuala Lumpur til Thailand, dette passet forsovet greit da det i utgangspunktet var planen.
Flyturen fra Mumbai til Kuala Lumpur tok ca. fem timer og vi var rimelig trøtte i trynet da vi landet. Flyplassen i Kuala Lumpur var rimelig stor og vi måtte forflytte oss med et lite tog for å kunne hente bagasjen vår. Curryen som ble servert på flyet om natten falt ikke i smak, og da vi så Burger King (slitne, trøtte og svært sultne) måtte vi kapitulere for en burger. Den var god :)
Fra flyplassen tok vi ekspresstoget inn til sentrum og deretter en taxi til hostellet vårt. Vi hadde tidenes sureste taxi-sjåfør, han skjønte ikke hvordan vi kunne møte opp så uforberedt enda vi gav han adressen, i tillegg til mange andre ledetråder. Jaja, ikke en som var verdt å krangle med. Vi ankom hostellet (BackHome) i 10-tiden, enda mer trøtte. Siden rommet ikke ville være klart før 14.00, ble vi vist inn til et lite "stille-rom" hvor vi kunne sove, det var deilig! Hostellet er vi veldig fornøyd med. Vi har tremanns-rom med felles bad, og dette er faktiske et av det beste stedet vi har bodd.
Etter en god hvil, en dusj og litt mat beveget vi oss mot sentrum. Vi fant fort et kjøpesenter og alle fikk kjøpt seg noe som vi mente vi trengte.
Etter middag (som ble spist på en underground-foodcourt) dro vi tilbake til hostellet. Endelig skal vi få sove i en myk seng med myk pute :)
I morgen venter tvilling tårnene og sightseeing!
PS: i følge Lonely Planet har Malaysia et alvorlig søppel-problem. Nå har vi kun sett Kuala Lumpur, men i forhold til India er Kuala Lumpur en ren by! Positivt inntrykk så langt :)
Camilla, Karro og Cecilie :)