Siem Reap/Angkor Wat:
Fra Pakse gikk turen videre til Siem Reap, Kambodsja. Vi ble fortalt at bussen skulle ta 14 timer, men ikke uventet tok den noget lenger tid. Vi dro fra Pakse 08.00 og ankom Siem Reap ca. 05.00 neste morgning, altså tok turen 21 timer. Før vi kunne komme inn i Kambodsja måtte ordne "visum-søknaden" vår. Dette gikk ganske smertefritt, men det var en omstendelig prosess. Vi måtte innom tre forskjellige boder for å få er stempel i hver bod og visumet det kostet 30$. Vi måtte også gjennom en såkalt helsesjekk, Cecilie som fremdeles hostet litt på dette tidspunktet fikk beskjed av Camilla om å krysse av nei på alle spørsmål om evt. sykdom. Ingen hadde feber og vi kunne fortsette!
Visumet fikk vi og vi ble deretter satt på en rimelig sliten buss. Vi hadde jo betalt for en VIP buss så vi tenkte at dette er jo ikke bussen vi skal ta, men det var det... Rundt kl. 03.00 på natta ble vi satt av i ingenstedsland hvor vi ventet på neste buss. Rimelig slitne ankom vi Siem Reap og takket ja til det første hotell-tilbudet vi fikk. 15$ for et tremannsrom er jo overkommelig, hvertfall når det var et svømmebasseng der også :)

Første dagen i Siem Reap gikk med på å sove, ligge ved bassengkanten og sjekke ut nattelivet.
Dag to bestemte vi oss for å leie sykler som tok oss til Angkor Wat hvor vi (nesten) fikk se solnedgangen. Vi har jo ikke akkurat bedrevet fysisk aktivitet på høyt nivå de siste mnd. og svetten rant etter bare noen minutter. Det skal sies at gradestokken viste 37 grader! Ettersom vi kom så sent var mange av templene stengt, men vi ble kjent med området og vi fikk oss en fin sykkeltur.

04.00, dag tre:
Ikke gøy å stå opp før solen, men skal man rekke å se soloppgangen over Angkor Wat må man stå opp tidlig. Vi kastet oss på syklene og tråkket i vei forbi alle de late turistene som tok tuk-tuk! Vi rakk det, og mens alle andre så ut som glansbilder rant svetten hos oss så det holdt...

Etter å tatt litt bilder spiste vi frokost og soloppgangen var forsovet finere etter frokost enn før.

Det som kalles Angkor Wat er en bygning, men det ligger mange templer rundt om kring. De første bygningene er fra 800-tallet, mens de siste er fra 1100-tallet. Vi leste at mens London var en liten by med 50.000 innbyggere (på 800-tallet), var Angkor Wat en million-by.
Vi besøkte forskjellige steder, blant annet Bayon som inneholder 250 ansikter hugget i stein. Filmen Tombraider er også spilt inn i det ene templet og her har naturen virkelig jobbet og grodd over, rundt og inni templet.
Vi returnerte til sentrum (Siem Reap) ca. 12.00, utrolig hvor mye man får ut av dagen da man står opp så tidlig! Alt i alt regnet vi ut at vi hadde syklet ca. seks mil på to dager og det er jo ikke så halvgærent ;)
Siste dag i Siem Reap ble tilbragt med øl ved bassengkanten, hvor vi også ble gjenforent med gjengen fra England, før vi klatret om bord på en sleeper-buss (med senger) til Sihanoukville.

Koh Rong/Sihanoukville:
Endelig hav og strand igjen! Rett fra nattbusssen ble vi hentet på busstasjonen og fraktet til båthavna for avreise til en øy kalt Koh Rong. Lite visste vi at vi havnet på en slow-boat som viste seg å være mer enn dagstur rundt om i Kambodsjas skjærgård enn transportmiddel til øya vi ville til. Båten tok seg derfor god tid og stoppet for snorkling og lunsj på veien. Forsåvidt hyggelig det, men den trøtte gjengen falt fort i søvn på "taket" på båten og gikk derfor glipp av store deler av den fine båtturen. Da vi fortsatt stolte på vårt gode grunnlag i huden etter all solingen vi har bedrevet (brunfargen har imidlertid forsvunnet etter mange uker uten strandliv), droppet vi solkremen, noe vi fikk har fått bøte kraftig for de siste dagene! Smerter og flassing både i knehaser, på lårene og ryggen har for Karoline og Camillas del vært en stor del av hverdagen, men kommer seg for hver dag som går.

Vel framme på Koh Rong sjekket vi inn på første og beste hostel "Sea House" der de reklamerte med myggfri sone og vanntilførsel hele døgnet. Ettersom dette hørtes knakende bra ut gikk vi for dette stedet til den nette sum av 15$ i døgnet for rommet. Og vann hadde vi jo nesten hele tiden, bortsett fra de titalls gangene vannet bestemte seg for å avta midt i dusjingen eller når det hadde vært veldig fint å få trukket opp i toalettet!!! Lenge siden vi har tatt opp do-problematikk på bloggen nå..

Etter innsjekk på "Sea House" ble vi fort hanket inn av en godt voksen mann som sa han hadde et godt tilbud til oss og ønsket å snakke med oss. Han og noen kompiser var nemlig arrangører av et "Full-Moon-Party" som holdes månedlig i høysesongen på naboøya Koh Rong Samloem. Han trengte derfor noen til å hjelpe han med promoteringen av festen mot at vi fikk gratis inngangsbillett. Til tross for en dårlig deal med lite rom for forhandlinger takket vi ja til jobben med å dele ut "flyers" til besøkende på øya. Karoline var den ivrigste promotøren sammen med Cecilie, mens Camilla tilbrakte mer av arbeidstiden på stranda. Noen må ta seg av latmannslivet også! Og til straff fikk Camilla gleden av å bli spist opp av sandfluer som har plaget henne både dag og natt.. Ugh! Men jobben ble gjennomført med mer eller mindre engasjement fra arbeiderne og "Full Moon Party" ble det! Våre venner fra tidligere kom også til øya og ble med på festlighetene, noe vi satte veldig pris på! Festen kunne imidlertid ikke måle seg med den originale fullmånefesten på Koh Phangan i Thailand som vi var på i mars.

En sliten gjeng kom tilbake til Koh Rong ca. Kl. 07.00 neste dag og Cecilie og Camilla hoppet i havet fra båten og fikk en frisk start på dagen til tross for lunkent vann. På morgenkvisten fikk Camilla en nyskrellet ananas med tilhørende kjærlighetserklæring fra en amerikaner ved navnet Donovan, som ble et komisk øyeblikk som hele reisefølget fikk oppleve.

Bortsett fra fullmånefest ble tiden på øya tilbrakt på stranda og på diverse restauranter og barer på øya. Coco's ble fort vårt favorittsted da maten var god og drinkene enda bedre! Frozen Mojito var en klar vinner og ble drukket med kjærlighet <3 Båttur med snorkling, fisking og barbeque meldte vi oss også på i håp om å få en solfylt dag på sjøen og med grilling i solnedgangen. Det begynte forsåvidt bra med en kald øl og fint vær, men etter bare noen minutter begynte skyene å bli tettere og tettere... Første stopp var snorkling, men med overskyet vær, masse plankton og lite fungerende masker ble ikke dette den store opplevelsen. Plutselig kom også fiskesnørene frem, gøy tenkte vi, men da det begynte å regne så mye at det gjorde vondt på huden var det ikke så gøy. I vind og regn satt vi kalde og fisket :) Cecilie fikk en fisk som ikke var sånn halvgæren i strørrelsen. Karro lurte på om vi fisket vår egen mat siden fiskingen pågikk såpass lenge og det viste seg at det var nettopp det vi gjorde. På grunn av uvær kom vi oss ikke inn til den stranda hvor vi skulle ha BBQ i solnedgangen og vi dro derfor tilbake til stranda vår. Det kom også inn en båt med mengder av mat og øl og vi begynte virkelig å se frem til grilling, men maten og ølet var jo selvfølgelig ikke til oss... Vår BBQ besto av 10-15 små fisker fordelt på åtte mennesker. Ingen salat, ingen potet, ingen ting fikk vi ved siden av. Fisken var forsåvidt god, men vi kan vel ikke si at vi ble særlig mette og vi følte at vi var med på Robinson-ekspedisjonen et lite sekund. Vi kom oss raskt til en restaurant hvor vi fikk litt ordentlig BBQ. Det var forsovet hyggelig å være på fisketur, men litt rart opplegg var det :)

Tre dager ble tilbragt på fastlandet på et sted som heter Sihaknouville hvor vi spiste god mat og så film. Absolutt et bra sted som vi gjerne kunne tilbrakt mer tid. Været tillot ikke strandliv og da vi oppdaget at man kunne leie et rom hvor man kunne se så mange filmer man ville OG få bestilt pizza for noen dollars var vi ikke vanskelige å be :) Nattelivet ble sjekket ut og dagen vi dro sa vi hadet til gjengen vår - antakelig for siste gang på denne turen. Litt trist, men alle ting har en ende.

I skrivende stund er vi i Vietnam som vi ankom for to dager siden. Siste land på denne turen, noe som føles både godt og trist på samme tid! Bloggingen går litt tregt til tider, så dere får informasjonen litt i etterkant..

Blogghilsen fra Camilla, Karro og Cecilie :)