Hei!
Vi ankom Pushkar i den samme Jeepen som vi ankom Tordi Sagar i. Veien til Pushkar var noe lenger, ca. fire timer, og dette merkes på kroppen da denne Jeepen ikke akkurat var utstyrt med demping. Alle i gruppa er enig om at man ikke akkurat føler seg direkte trygg på "highwayen" i India, setebelter finnes heller ikke.
På veien til Pushkar, ca. en time fra byen stoppet vi innom en skole for forldreløse barn eller barn med veldig fattige foreldre. Her bodde ca. 80 elever fra fem år og oppover. Skolen var selvforsynt med mat og hadde flere jorder og husdyr. En av intensjonene med skolen var at barna skulle bli selvhjulpne i forhold til å lage mat, vaske, dyrhold og jordbruk. Skolen fikk penger via donasjoner fra privatpersoner, altså uten hjelp fra staten India. Vi opplevde at de barna som hadde fått en plass på skolen hadde trukket vinnerloddet. Her fikk de bo, lære og ikke minst få lov til å være barn. Hadde de ikke gått på denne skolen ville de mest sannsynligvis bodd på gaten og vært tilknyttet barnearbeid. Det som også var fint var at de eldre ungdommene som tok høyere utdanning fikk bo på skolen frem til de fikk seg en jobb.
Det var et veldig fint møte med noe veldig positivt i India, vi spilte også cricket med barna på skolen!

Pushkar er en liten fjellby utenfor Kashmir og er den mest hellige byen i India. Her finnes den mest hellige innsjøen som byen er sentrert rundt. Her er det ikke lov til å drikke alkohol, spise egg eller kjøtt. Opium derimot virker som en velbrukt vare både for turister og innbyggere. Vi merket fort at Pushkar var en by med flere turister, i følge guiden vår, mest spanske og russiske. Pushkar er vist et billig sted for turister. Vår teori er at Pushkar er populært for dens lette tilgang til rus (de fleste turistene så ut som hippies-look-alike), i tillegg til at det er et veldig rolig sted i forhold til resten av India.

Vi ankom Pushkar ganske sent så vi dro for å spise middag med en gang. God mat selv om vi skulle ønske vi kunne få litt kjøtt og kanskje en øl. Deretter dro vi til hotellet som var rimelig kaldt, hadde ingen varm dusj, men bra WiFi. Sengene og putene var harde her og.
Dagen etter var det meningen at det skulle bli hike opp på en fjelltopp for å se soloppgangen, hiken startet kl. 06.00 og den eneste som stilte av oss var Camilla. Grunnen til dette var dårlig mage hos Cecilie som vare hele natten og som igjen holdt Karro oppe. Opp til toppen av fjellet var det laget trapper av stein, noe som førte til god melkesyre i lårene. På toppen ventet soloppgangen som ikke var halvveis så imponerende som lovet, men utsikten var fin og det var mange aper der. Resultat: noen bilder av solen og mange av apene... Igjen!
Etter fjellturen fikk vi litt alenetid på markedet. Her var det mye fint, men vi kunne ikke handle så mye ettersom det er begrensning på bagasjevekten da vi skal ta flyet til Mombai. Det ble noen ting, blant annet en bukse, en kjole og et skjerf.

Tid for kamelsafari. Vi fikk utlevert drakter og så nå ut som ekte indere (kanskje ikke helt men)! Kamelsafarien varte i nærmere to timer og viste seg å bli en påkjenning for våre bakdeler. Helt klart bedre enn elefantridning, kamelene fikk i hvertfall gå tur i sitt eget miljø :) Turen gikk ut i den indiske ørkenen hvor det var veldig fin natur. Høye fjell og fint landskap. Da vi var ferdig med turen ventet trylleshow, danseshow og middag, samt en fin solnedgang. Vi skulle heldigvis ikke ri på kamelene tilbake i mørket, så det ble Jeep tilbake til hotellet. India er ikke varmt om kvelden og vi var rimelig frosne da vi kom tilbake, godt vi har flis!

Neste stopp er Udaipur som visstnok skal være en romantisk by med mange innsjøer og bra shopping. Togturen hit tar ca. seks timer.

Camillla, Karro og Cecilie :)