Vang Vieng - The Party Village.
Etter lite oppfinnsomme dager i Luang Prabang satte vi oss paa en mini-buss retning Vang Vieng. Etter 5 timer med Portorveier x 3, daarlig air-condition og en eller annen med daarlig mage som prompet hele tiden, kom vi oss endelig frem til den lille, men store byen. Etter aa ha kapret det siste rommet paa et billig, allright hotell, bestemte vi oss for aa tusle en tur for aa se paa livet. Men hvor var alle menneskene? Klokken var 3 og det var lunsjtid, vanligvis er restauranter og cafeer fulle paa denne tiden.....men ikke her.Jaja, tenkte vi, og satt oss ned paa et hyggelig hotell/cafe hvor de hadde free wi-fi, saa lenge du kjopte noe for 1 dollar. Men hver vaar beerlao, en kattunge og pc, slappet vi av og not livet. Mens vi satt der og not livet, saa vi byen sakte, men sikkert fylle seg opp av drita fulle, lettkledde, nedtaggede jenter, gutter, krabbende som krypende, svensker og ikke minst engelskmenn. Det var da vi skjonte at denne byen absolutt ikke var tom, men snarere stappa full, og at alle var nede ved elven og tubet. Dette er tydeligvis byen man moter folk, for tror dere ikke vi motte noen vi hadde trekket med i Chiang Mai. Nemlig de pripne italienerne, Per-Angelo og Pedro. Pedro hadde spist noe daarlig og laa rett ut paa hotellet, mens Angelo var paa utkikk etter internett. Vi ble enige om aa tube sammen dagen etter. Etter mye deilig avslapping fant vi ut av at naa var det paa tide med litt mat. Vi vandret litt rundt i gatene og fulgte musikken, og endte opp paa en bar/restaurant med navn Sakura. Der hadde de Pasta Bolognese, vaar trofaste folgesvenn. Der motte vi en veldig hyggelig bartender fra England, men bosatt i USA Colorado. Vi kaller han "Sam". Sam jobber 8 mnd. hjemme i USA, saa drar han til Vang Vieng for aa jobbe, feste og leve livet i 4 mnd. Han fortalte oss at de fleste bartenderne i Vang Vieng var enten fra England eller Australia, eller evt. andre steder i Europa.
18th of February 2010, The first day of tubing.Ute av hotellrommet motte vi Pedro, som tydeligvis folte seg bedre og var klar for Tubing. Han fortalte at de satt paa et bakeri og spiste frokost, og at de skulle tube med en gjeng av 20 Engelskmenn som de hadde mott paa slowboaten. Vi satt oss ned og spiste frokost med Pedro og Angelo. Maten var ikke mye god, saa det ble ikke mye for paa oss. Og med et par Jaegershot i magen, saa dette ut som det skulle bli ein heilt dundranes dag. Vi leiet tuben, en stor gummiring, satt oss i tuk-tuken og toffet av gaarde mot elven. Da vi kom frem, slang vi fra oss tuben og skjonte fort at tubing dreide seg ikke om aa tube, men aa feste. Den forste baren ble vi mott av bartendere som gav oss baand som betydde gratis alkohol senere paa kvelden. Vi kjopte oss hver vaar beerlao, og begynte festingen. Det tok ikke lange tiden for vi motte et norsk par vi hadde dykket med paa Koh Tao. Vi satt oss ned paa bryggekanten og snakket med dem en god stund mens vi saa paa folk skade seg ganske bra paa slyngtau. Noen ol og 2 timer senere fant vi ut at vi skulle til neste bar. Vi dumpet ut i tuben, kaldt paa rompa, men men..... padlet neover og det gikk ikke lenge for vi fikk slengt et tau i ansiktet og ble dratt inn til bar nr. 2. Der var det mer feststemning og folk var godt i gang med alkoholinntaket. Der ble vi bedre kjent med den engelske guttegjengen Pedro og Angelo hadde blitt kjent med. De viste seg aa vaere utrolig allrighte gutter, godt festhumor og med paa det meste. En del dansing, tagging og botter, med andre ord ren og kjaer festing, var det dags for neste bar. Ut i vannet igjen, 2 sek. med tubing og vi klatret opp til neste bar. Der var det Beerpong for alle penga, saa seff meldte vi oss paa. Etter en litt for braa start paa dagen, satt Camilla seg ned med en flaske vann og heller observerte spillet. Saa Camilla ble erstattet med Chris. Det ble en tett match, men Chris og Caroline maatte nok boye seg i stovet for de erfarne bartenderne fra Q-bar. Vi fant saa ut at det var paa tide og kave seg hjem til sengen. 19th February 2010, The second day of tubing Etter en god frokost var vi paa vei til tubingen, hvor vi plutselig fikk oye paa vaar kjaere venn Jeff (fra slowboaten, for dere som ikke husker det). Vi fant ut at vi skulle ta folge med han og hans nye brasilianske venner. En ny tubering og en tuk-tuk tur senere slang vi fra oss ringene og startet dagen med en deilig, iskald beerlao. Etter at Jeff og de brasilianske hadde drukket opp sin forste ol, bestemte de seg for aa teste ut slyngtauet. Jeff ut forst. Nervisiteten kjente baade Camilla og Caroline, da han klatret opp den 17 m hoye stigen for saa og slenge seg utfor. Heldigvis ingen repeate av gaarsdagens observasjoner (En gutt som skulle toffe seg ved aa ta baklengs salto, for saa og lande paa ryggen med skikkelig klask for saa aa hoste blod naar han kom paa land igjen. Ryggen hans var psycho rod). Paa bar nr. 2 motte vi vaare engelske venner, bare et par stykker faerre enn dagen for, dvs. 4 stykker av dem. Niall, egentlig fra Irland, med gront haar, mr. blue hair, mr. red-caps og hans venn Sam, som ringer kjaeresten sin 4 ganger om dagen. Mens vi festet paa bar nr.2, tubet Jeff og de brasilianske videre for nye slyngtau-utfordringer.Etter mye god stemning paa bar nr. 2, begynte folk aa bevege seg over til bar nr. 3, og vi fulgte paa. Her hadde de tent paa baalet for oss kalde tubere. Etter aa ha drukket ett par beerlao var det dags for en botte, og tror du ikke vi motte paa en nordmann i koen.. Lars het han, og problemer med aa snakke Norsk etter 8 uker paa reise hadde han.. Men en hyggelig kar, det skal han ha. Vi ble paa bar nr 3 til morket tok oss, for saa aa dra hjem for aa ta en time paa oyet, slik at vi var opplagte til middag og kveldens festligheter. Etter en deilig time paa oyet, bar det ut for aa finne for.. Et deilig maaltid senre, vandret vi litt rundt for aa se paa buttikker da vi plutselig motte paa engelskmennene.. De satt og koste seg med en beerlao og skulle vidre til Bucketbar.. Bucketbar, var ganske saa tomt da vi kom, saa vi bestemte oss for aa sjekke stemmingen paa Qbar i stedenfor. Der tok vi en delig kald beerlao for saa aa dra tilbake til Bucketbar.. Hvor stemmingen naa var naad taket! Bra musikk, masse mennesker, good stemming og hoy alkoholforing. Dette var stedet for oss.. Da klokken naermet seg halv tre var det dags for aa bevege seg til nabobaren ved navn Limbobar, en dyrere bar, med flammelimbo og baal.Etter en kveld med dansing, snakking, drikking, synging, latterkramper, flammelimbo og good stemming var vi paa vei hjem til hotellet i god form og god humor klare for aa hoppe i koa.
20th February 2010, The third day of tubing Paa dagsplanen stod det tubing (sjokk), men vi skulle denne gangen prove oss paa aa tube ned hele elven.. Og ikke bli stuck paa bar nr. 3!! Vi motte Jeff etter en god frokost, han skulle vaere guidewn var ned elven ettersom han hadde tatt den turen dagen for. Vi leide tub, kom oss til elven... Kjopte en botte paa den forste baren.. Mojito Botte.. Blaeh.. Saa beveget vi oss til neste bar, hvor vi fikk pannebaand med div. skrifter vi ikke tor nevne. Siden vi skulle rekke hele elven ned for det blir morkt, vardet dags for bar nr.3 og beerpong. Jeff og Caroline mot bartender 1- og 2 fra Qbar, Camilla og bartender3 fra Qbar mot vinnerene. Det var et tett spill mellom team J&C og Bar1&2, meen de rutte bartenderenegikk av med serene, og team C&Bar3 var neste ut. En ganske overlegen runde av bartenderteamet hvor det stod mellom 1 kopp mot alle (6) koppene igjen. C&Bar3 klarte heldigvis aa ta innpaa og traff 4 paa straka, men selvfolgelig, de uslaaelige bartenderne fra Q-bar gikk av med seieren enda en gang.Klokken naermet seg 4 og vi hoppet i tuben og satte kurs ned elven. Vi kom ikke for langt for vi fikk se en gjorme-volleyballbane full av drita, gjormete mennesker. Dette maatte vi bare teste ut... Etter noen gode 15 minutter med noe som heller minnet om Mud-wrestlig i stedet for mud-volleyball, satte vi oss tilbake i tuben, ganske saa gjormete og padlet oss nedover elven i gode 2 timer. Turen ned var opplevelsesrik, slitsom og morsom, men ikke uten hindringer. Noen steiner i rompa, donninger og skrubbsaar paa armer senere kom vi oss ENDELIG til en tuk-tuk som kunne kjore oss tilbake til byen. Klokken var da blitt 7 og solen hadde gaatt ned. Kalde og vaate fikk vi levert tubene vaare og fikk igjen et dipositum paa 40 000 kip. Akkurat nok til et maaltid.Vi bestemte oss for aa mote Jeff 20 minutter senere, slik at vi fikk dusjet og varmet oss for vi skulle paa middag. Vi fikk oss en deilig burger paa en ganske saa liten restaurant. Her motte vi ogsaa noen av de engelske, Niall med venner, og ble sittende aa snakke til sent, da vi bestemte oss for at det var paa tide aa ta senga ettersom vi skulle tidlig opp dagen etterpaa paa cavetubing.21th February 2010, Cave-tubing.Etter gaarsdagens belastninger hadde Caroline klart aa paadra seg en skulderskade, saa det var nok greit aa ta en pause fra den vanlige tubingen og heller "trekke" litt. Vi dro fra byen kl. halv 10 om morgenen og kjorte et godt stykke ut paa landet, hvor turen begynte. Den forste hulen het "Elephantcave", en mini-mini hule, snarere en aapning. Hulen inneholdt et Buddha-fotavtrykk og en stein formet som en elefant. Neste hule vi dro til ble kalt noe lignende "snail-cave", grunnet at det bodde saa mange sneiler i hulen (Vi saa ingen). Det hadde nok vaert en mere interresant tur, hvis guiden kunne fortelle oss litt mer om hulen og dens historie, noe han ikke hadde mye peiling paa. Hule nr. 3 hadde egentlig en ganske interresant historie bak seg. Hele Vang Vieng bodde i denne hulen da Laos var i krig med enten Kina, Amerika eller Frankrike, men ettersom guiden ikke kunne huske hvilke av landene det var er det ikke saa lett aa vite. Hule nr. 4 var den beromte "Water Cave" som vi skulle tube inn i. Noksaa kaldt, men med god trening paa forhaand var det ikke noe problem for oss...hehe. Fin hule, men igjen ingen interresant historie. Etter siste hulen var overstaatt dro vi tilbake til hotellet og fikk skiftet til varme klaer. Saa var det rett ut og spise. Med en god runde Family Guy paa tv, en god pizza og en iskald beerlao var vi "right back on track". Ettersom vi var ganske saa tidlig oppe, dro vi tilbake til hotellet, tok en time paa oye for aa lade opp til kveldens runde paa byen. Vorspiel paa Q-bar, et par beerlao og 4 klysete gutter fra Nordstrand. Turen senere gikk til Bucket Bar, hvor vi ble mott av Niall, Juuls, mr. Blue og kjaeresten. De fleste skulle ta en tidlig buss dagen etterpa, saa det ble fort bare oss to igjen. Men skal ikke klage, vi ble kjent med fire svenske gutter ved navn "Luca, and he lived on the second floor". Etter litt dansing og snakking, dro vi tilbake til hotellet for en god natts sovn. 22th February, our last day in Vang Vieng. Klokken var 1 om dagen og vi laa fortsatt aa purket i hver vaar gode, varme seng. Litt ensomme folte vi oss der vi laa, ettersom alle vaare bekjente hadde dratt videre til Vientiane, hovedstaden i Laos. Vi hadde bare en ting paa hjernen, hvordan vi skulle komme oss til Vietnam. Planen var aa komme oss naermest mulig grensen paa en dags busstur for saa aa forhaapentligvis faa sett en nasjonalpark, men vi fant fort ut at det enkleste og raskeste er aa komme seg til Vientiane og ta enten buss eller fly til Hanoi. Saa vi bestemte oss for aa booke en mini-van til Vientiane. Etter aa ha faatt booket oss en tur, ble dagen mindre effektiv og vi ble sittende paa internett saa og si hele dagen. Da vi folte vi hadde faatt gjort nok av det skulle vi ta oss litt kveldsmat paa en av gatebodene i byen, den rett nedenfor hotellet hvor de hadde de beste baguettene. Her ble vi sittende og snakke med en ganske hyggelig, beruset engelskmann som snakket om alt mellom himmel og jord. Han fortalte oss at han likte aa reise steder det var lite turister, hvor han kunne kommunisere bedre med lokalbefolkningen. En ganske "free spirit Guy" med mye paa hjertet. 23th February, By By Vang Vieng :(En trist dag, men siden alle var dratt var det i grunn litt deilig og komme seg videre selv om vi kunne vaert i Vang Vieng for alltid. Saa vi satte oss paa en ganske saa shabby minibuss, Caroline i det glodvarme framsete og Camilla i det trange baksete, rett og slett en ubehagelig tur. Takk Gud for at den bare varte i 3 og en halv time.
Naa var vi klare for aa ta byen, hvor det ikke skal vaere noen ting aa gjore.....Vi faar se.
Vi skrives
Camilla & Caroline.