The Road To Laos!Etter et 5-dagers opphold i Chiang Mai, la vi oss ut paa en reise som skulle vise seg og vaere helt utenom det vanlige.
Vi visste jo for sa vidt hvordan vi skulle komme oss til Laos, men etter mye utsporring av vaare felles reisende fant vi fort ut av at vi hadde misforstaatt. Vaares 5 timer lange baattur den forste dagen viste seg aa vaere 5 timer i en trang liten mini-buss. Etter 5 lange, trange timer, kom vi endelig frem til hostellet vi skulle bo paa. Hostellet var sjarmerende, men veldig enkelt. Vi bodde i brakker, hvor veggene var papirtynne og du kunne hore naboen din puste. Vi takket gud for at vi ikke fikk et nyforelsket par ved siden av oss. De enkle rommene hadde kun 2 senger plassert midt i og noe prinsesselignende myggnetting. Badet var felles, men allright. Middagen var en enkel buffe, men godt etter 5 timer i mini-buss med kun en liten nuddelpakke i magen. Etter middag ble vi med et nederlandsk par, Eric og Kiki, ned til elven Mekong, hvor det viste seg at noen av de andre felles reisende befant seg. Her motte vi Canadieren Jeff og Kokken Mr. L fra England med Australsk pass. To hyggelige karer som vi satt oss ned og tok en ol med.
Neste morgen var det frokost mellom 7 og halv 9. Den bestod av 2 torre brodskiver og eggerore. Ikke akkurat mettende. Saa var det den herlige lunsjboksen som man maatte bestille dagen i forveien. Vi bestilte baguette med kylling, namnam.... Men som vi stadigvekk har opplevd paa denne turen, klarte hostellet og rote bort maten vaar. Vi maatte derfor vente i 40 min. for aa faa to simple baguetter med kylling. En mini-buss tok oss til grensa hvor en baat fraktet oss over til slowboaten vi skulle ta ned Mekong river. Det var noksaa enkelt aa komme over grensen, men prossessen med aa skaffe oss visum skulle vise seg aa ta litt lenger tid. 3 timer med venting og ko staaing, som ikke hadde noe som helst system, fikk vi visumene og passene vaare i haanden, klare til aa sette ut paa en reise ned Mekong river. Turen til Luang Prabang skulle begynne paa grensen Huay Xai, slowboat i 7 timer til stoppestedet Pakbang, sove en natt paa et hotell vi maatte fikse selv, avreise kl. 9 fra pieren videre ned elven i 7 timer til siste stoppested Luang Prabang. Men slik skulle det overhodet ikke bli. Vi ble fortalt paa forhaand at det hadde vaert daarlig med regn saa vannstanden i elven var veldig lav. Men at det egentlig ikke skulle paavirke vaar reise noe saerlig. Da vi endelig kom oss paa baaten, viste det seg at vi var sist paa. Saa det var ikke stort annet enn en liten flekk midt paa gulvet rett ved siden av den hoytdurende motoren, for oss og sitte paa. Der satt vi sammen med Jeff og Mr. L og angret noe jaevlig paa at vi ikke hadde tatt ut kortene fra sekken. Men heldigvis var det en fyr som hadde ekstra kortstokk, saa det gikk mest i Precident and a******. Etter mye kortspill, litt soving og (overraskende nok) cougertown paa pcen, stoppet de plutselig baaten. Da hadde vi allerede kjort i ca. 5 timer. Her ble vi fortalt at vannet var for lavt til at vi kunne kjore videre, saa vi ble pent nodt til aa gaa til en annen baat som skulle frakte oss videre. Denne "easy walk" turen viste seg og ta en god, slitsom, varm og sandete time. Vi maatte klatre opp sandvegger, som minnet om Sahara, og ned skarpe klipper, som var tatt ut fra en skrekkfilm, med 20 kg paa ryggen og sandaler paa bena. Gjett om vi var slitne, svette og verkende i kroppen da vi endelig kom frem til baaten som skulle frakte oss videre... Men vent litt, det er morkt og baatene har ikke strom, ergo en herlig natt midt i ingenmannsland i et av de mest kjoligste stedene i Laos. Dvs. at det blir fort 5-7 grader om natten. 4 stykker liggende paa et gulv paa noen puter, samt et par smaa, tynne tepper vi hadde klart aa kapre til oss for de andre innsaa at det var her vi skulle tilbringe natten. Trotte, kalde og med smerter i baade rygg og nakke ble vi vekket av Kapteinen/eieren av baaten som stod opp kl. 4 for aa gjore seg klar til avreise. Kl. 7, etter aa ha kjopt oss en veldig, "VELDIG" dyr kopp kaffe (NO CHANGE NO CHANGE!), startet de motoren og vi var endelig paa vei. Hvordan denne turen skulle vaere eller naar vi kom frem til Luang Prabang var det ingen som kunne svare oss paa. For allt vi viste kunne det godt vaere at vi maatte tilbringe en natt til paa baaten. Det var ikke av ingen grunn at det het slowboat. Fy fader saa sakte den gikk.Etter 4-5 timer laa de fleste og sov, men vi som satt ved motoren hadde litt vanskelig for aa sovne. Saa da vi plutselig , i stor hastighet, naermet oss en fjellside, hoppet Mr. L til siden og skrek "s***, we are gonna crash!!!". Jeff ble bare sittende og maape, mens vi reagerte med aa holde oss ekstra godt fast og titte ut av vinduet. DUNK!!! Rislash.... Vi unngikk akkurat fjellsiden, men klarte selvfolgelig aa treffe en stor stein. Noen rare lyder fra motoren, sakning av fart, kapteinens familie som sjekket motoren og en del nyvaaknede turister som lurte paa hva som hadde skjedd. Saa daarlig ut en liten periode, men "no harm done" og baaten toffet videre i sin sakte, "all the time in the world" fart. Vi skjonte at vi hadde vaert ganske heldige etter vi fikk hore hva som hadde skjedd dagen for. Samme type baat som vaar hadde krasjet i en stor stein og ble splittet i to. Heldigvis ble ingen alvorlig skadet, men vi fikk hore at en del eiendeler og baggasje hadde blitt odelagt.Etter en ganske saa hektisk baatreise paa litt over 2 dager, kom vi oss endelig frem til Luang Prabang. Her hadde vi ikke bestilt hotell paa forhaand, ettersom vi hadde lyst til aa prove oss paa ordentlig backpacking og ta det som det kommer. Det skulle vise seg aa vaere vanskeligere enn vi trodde. Luang Prabang er et ganske ettertraktet reisemaal og er heller ikke veldig stort. De fleste vil bo i hovedgaten og selvfolgelig var det der vi startet aa lete, som alle de andre som gikk av baaten sammen med oss. Her var allt fullt, saa vi aapnet "bibelen" vaar og skjonte at vi maatte steppe opp i pris for aa faa et rom. Saa vi endte opp paa Ammada Guesthouse, et ganske fint hotell i en veldig koselig tilsidegate, parrallellgaten til hovedgaten i byen.Hittill har Luang Prabang gitt oss et veldig bra inntrykk, en koselig liten by. Ser nok ut til at det blir mer enn en natt. Vi skrives Caroline og Camilla!