Vientiane - Byen hvor ingenting skjer!
Etter, som sagt, 3 timer med varme, trange seter, entret vi Vientiane. Vi trasket rundt paa leting etter et allright hotell, kriterier: air-con/fan (er ikke det vi er saerest paa), eget bad som fungerer (gode tips fra folk som har reist for hjelper absolutt, sjekk alltid at vannet funker), wi-fi (facebook er et must, og saa maa vi jo blogge litt da...hehe) og ikke minst at rommet er rent (holder et lite oye etter kakkerlakker). Etter 20 min. + vandring var vi saa slitne, svette og litt late, og da, som de fleste vet er det forste ofte det beste. Lani hotel, som kostet oss en liten formue per natt. Men med kjoleskap, deilig bad, myke senger og frokost inkludert overbeviste vi oss selv at det var vaert det (vi er gode paa aa justify det vi betaler). Men fornuften traff oss, og fant vi ut at dagen etterpaa skulle vi bo paa et billig hotell. Vi gikk ut, bestilte bussbillett til Hanoi (sleeping-bus departure 25 Feb. ), booket et annet hotell (et navn for langt til aa huske) og bestemte oss for aa tusle litt rundt i byen. Og der, med ett, det nydeligste synet vi har sett paa lenger, SCANDINAVIAN BAKERY!!!!!Det var som aa komme til himmelen. De hadde rullekaker, skoleboller, solskinsboller, pepperkaker, snus og sist men ikke minst JULESKUM!!!Her ble vi sittende som to gode skandinaviere, med hver vaar skillingsbolle, internett og en nydelig utsikt. Mens vi satt der aa snakket om at vi haapet aa treffe hyggelige mennesker i Hanoi spaserte et meget kjent ansikt forbi. JEFF!! Vi skrek ut, han joinet oss, lo av skillingsbollene og tok seg en reall burger. Men ikke nok med det, mens vi sitter aa snakker om hvor random dette var, skimtet vi noe gront der ute. NIALL!! "what the f*** are you guys doing here?! I thought you werent coming here?? haha...lol". Saa der satt vi igjen, vaart lille tubing crew samlet paa skandinavian bakery, og diskuterte norske, svenske og danske bakervarer og forklarte hvordan snus fungerer. En liten folelse av hjemme traff oss og vi not hvert sekund. Niall fortalte oss at de skulle ut paa byen den kvelden ettersom det var deres siste kveld i Vientiane, saa vi bestemte oss for aa slenge oss paa. Det ble kun et par pils, men veldig hyggelig. The day after: Alene igjen, med noen timer aa drepe. Jeff hadde fortalt oss om en vann-park., og ettersom det var uutholdelig varmt bestemte vi oss for aa ta turen. Her var det ikke akkurat mye mennesker saa vi hadde svaere poolen for oss selv...hehe. Etter noen gode timer dro vi til Scandinavian bakery, snappet til oss siste folelsen av Norge, og Julesum. Og saa var vi paa vei "to the sleeping-bus"
SLEEPING BUS, et rent helvete.....med et hint av sosialt samvaer. "Here we go again"!!! Etter MYE frem og tilbake, inn og ut av en buss som hverken lignet paa det ene eller det andre, hvor Caroline ble nesten tvunget til aa sove paa gulvet, var vi endelig paa vei til Hanoi. Med hver vaar mini-seng, lettere sagt dvergseng (vi hadde vaert saa "heldige" og faatt de korteste sengene i bussen, saa korte at det ikke gikk an strekke paa beina), takket vi Gud for at bussen var full av backpackere og ikke harkende og smattende vietnamesere. 24 timer liggende i fosterstilling som en kropling.... JOHO!!! Etter mange stopp, koing paa grensen, gaaing fra Laos til Vietnam naermet vi oss endelig Hanoi.Da vi endelig kom frem til Hanoi, ble vi satt av i ingenmannsland, med tilbud om aa ta en minivan 30 000 dong per person til et sted som ikke en gang laa i naerheten av der vi skulle, ike faen! Saa da stod vi der alene sammen med to hysterisk morsomme Engelskmenn, en fra Newcastle (Coby) og en fra London (Jimmi). Etter at alle hadde forlatt oss, untatt Cobo og Jimbo, og klokken var forbi sengetid, fant vi oss selv i aa vandre paa det mest ode omraadet paa jord (etter Sahara). Et taxi tilbud paa 300 000 dong per person (noe som egentlig skal koste 24 000 dong per person), og 45 min. senere fant vi endelig en takstameter-taxi....HURRA, et sjeldent syn. Hanoi backpackers, here we come...Etter litt feilkjoring og litt annet om og men, kom vi oss endelig frem til hostellet som viste seg aa vaere helt fullbooket. Men frykt ikke, rett over gaten fant vi et lucky hotel, hvor vi betalte 17 dollar for et dobbeltrom med, data, tv, kjoleskap, air-con og et allright bad.... Backpackerby nr. ONE.
Vi snakes on a plane.....
Caroline og Camilla.