Jeg og Sonja finner hverandre omsider i San Pedro. Endelig! Hun er ikke frisk, men nekter a legge seg ned a vaere syk. Hm.....Jeg har na vaert i SP i 5 dager uten a gjore en toddel og i et siste deperate forsok pa aktivitet drar vi til Laguna Cejar. Saltinnhold 800 ganger mer enn sjovann, dvs jeg kan na krysse av Dodehavet fra reiselisten min. Vi flyter rundt som noen korker, det er vanskelig a svomme siden bena hele tiden flyter opp. Dagen etter setter vi oss pa bussen til Santiago og kjorer gjennom Atacama-orkenen og resten av nord-Chile som er en gold sand-og stein-slette.

7000 timer senere: Vi krabber ut pa busstasjonen i Santiago. Vel, 24 timer senere..Ingen av oss er spesielt fan av storbyer, sa vi hopper rett pa bussen til Valpairaiso, halvannen time unna.

Valpairaiso:Hvorfor bor jeg ikke her? Jeg vil bo her. Her vil jeg bygge og bo. Nei forresten, jeg vil ikke bygge, jeg vil ha det huset der. Eller det. Eller det eller det eller det eller det. Byen er spredd rundt pa utallige cerros (aser), overalt er det kabelheiser som frakter folk opp de verste bakkene. Husene er fargesprakende klatter og fortauene er sa hoye at man enkelte steder faktisk kunne brekt beina ved a falle ned pa gaten. Gatene i vart bohemske omrade er pyntet med fantastisk street art. Vi spiser lunsj pa en lokal fransk restaurant som er sa god at vi ikke finner ord for det. Bokstavelig talt, jeg har mattet fortrenge all fransk for a laere spansk. Ingen av oss kunne komme pa et eneste fransk ord a si til den franske eieren.

Jeg ma bite i det sure eplet og kjope nye klaer, de gamle boksene henger na som et telt pa meg. Go'skoene mine har vaert et smertefullt mareritt a ga med den siste maneden, nye trekkingsko kjopes. GISP, 400 kr!

Det er na en maned siden jeg forlot parquen og kroppen begynner a vende tilbake til normalen. Likevel far jeg sporsmal hver gang jeg viser meg i bikini/miniskjort: Wow, where did you get that bitten? In the jungle my friend. "In the jungle, the mighty jungle, the lion (jaguar) sleeps tonight. Uuuiiiiiiiiiiiiiiiiuuuuuuiiiiiiiiiiuiiiiiiiiiiiiiiiuuuuuuuiiiiiipa vingerom." Tamtitam. Likevel har jeg fatt sa enormt mange nye bitt, jeg skjonner ikke hvordan eller av hvilket insekt. Haper ikke det er noe i klaerne mine.

A bevege seg fra Bolivia til Chile er som a komme fra et u-land og tilbake til Europa. Dette er et velfungerende samfunn, ting virker og standarden er god. Stor overgang.

Som kjent er livet det som skjer mens man er opptatt med a legge planer. Sa jeg har lagt andre planer. Siden jeg har forvillet meg langt ned i Chile trenger jeg litt mer tid, sa jeg har endret returbilletten. Eneste muligheten, som jeg gikk for, er touch-down Gardermoen pa selveste julaften. Innen den tid vil jeg fly fra Santiago til Punta Arenas helt i sor (ikveld faktisk), sa blir det Torres del Paine, Patagonia, isbreer og deler av Argentina, for jeg ender tilbake i Santiago, flyr til Santa Cruz (tar ikke den turen per buss igjen nei) og deretter himatt. Jupp. Vet det odelegger en velkommenhjemfest for jul, men har stor tillit til festkomiteen :)

To be continued.