Jeg drar over til oya Chiloe i Chile. Chiloe er kjent for sin egenartede sjarm, folklore, skogkledde sletter med sma trekirker, strikkevarer og sjomat. I starten er jeg begeistret, alt er sa fredlig og idyllisk, byene er fulle av skjeve trehus med flassende maling og gammel linoleum, herbergene er overmoblert av nips og bilder av familiene som driver stedet. Jeg tusler rundt i gatene og lar meg sjarmere av husene, fratser i billig sjomat i restaurantene rundt markedene og fyller sekken med fine strikkede plagg som gar pa bekostning av de siste plagg fra Norge jeg kan kaste (Marit: jeg skal kanonisere deg og kompresjonsbagen din ved neste korsvei).

I Ancud (nord) bor jeg hos en kjempefin familie, med en mor som svermer bekymret og velmenede rundt meg pa uforstaelig spansk og sender meg videre med noen solide smask pa kinnet. I Castro (midt) ser jeg palafitos (hus pa stylter), bor pa et rom sa lite at jeg ma legge sengeteppet oppi senga for a fa lukket doren og begynner egentlig a fa nok av fred og idyll. Jeg hadde tenkt a virkelig ´go local´ ut pa noen enda mindre steder/oyer, kanskje padle kajakk eller ri pa stranden, men dette er kjedelig. Jeg er den eneste gjesten pa herbergene og man er aldri sa alene som pa et tomt herberge. Jeg treffer ingen andre turister og spansken min er ikke god nok til a bli kjent med de lokale. Jeg savner Sonja. Bestemmer meg for a dra nordover til mer turistifiserte steder, men ma mellomovernatte i Puerto Montt siden det ikke gar direkte bussforbindelse videre. Nok en gang er jeg den eneste pa herberget.

Skarve 6 timer lenger nord er Pucon, med en rykende vulkan, varme kilder og nok aktiviterer til a fylle en ukes teambuilding hos Telenor. Herberget er fullt av hyggelige og morsomme folk og halve betjeningen er konstant halvfull. Utrolig nok treffer jeg et nederlandsk par som nettopp traff Sonja i Puerto Madryn pa den argentinske kysten, liten verden! Vi tusler ned til stranden og koser oss i en etterlengtet sol med ol og snacks og ser pa vulkanen som ryker. Man kan klatre opp dit og skli ned pa snoen, skal jeg virkelig gidde? 5 timer opp, fikk liksom nok av trekking i Torres del Paine...

I gar provde jeg canopy, man hekter seg pa en wire og rutsjer fra tretopp til tretopp, uiiiii! Jeg kan na med handen pa hjertet si at jeg er 99% kurert for hoydeskrekken min, det er bare snakk om nok eksponering :-). Sammen med noen andre fra canopy-turen drar vi til de varme kildene pa kvelden og ligger til langt pa natt a plasker og nipper til ol og drinker under stjernene. Kan det bli mer perfekt?

Sa i dag har jeg gjort fint lite. Pucon er fint sted a vaere noen dager, det er nok a finne pa her samtidig som det er et bra sted a ikke gjore noe som helst pa. Jeg far se om jeg blir med pa flere aktiviterer, har litt lyst pa hydrospeeding ogsa. Har ellers god tid for jeg skal treffe Sonja i Mendoza pa sondag.