Yangon!!

Endelig fremme I det forbudte landet! For noen forventinger vi hadde. Magen full av sommerfugler, trippet vi forsiktig inn paa flyplassen. Hvordan ville de vaere? Hvordan takler de lokale turister?? For aa i det hele tatt faa komme inn i landet maate vi undersoekes for dette fugleviruset som naa herjer rundt i verden. Sjekk! Friske, Velkommen! Uproblematisk kom vi oss inn, etter ganske saa mye papirarbeid. Vi tenkte vel kanskje at vi ble moett av en rad strenge soldater,men de eneste som sto aa ventenaar vi kom ut av tollen var to tannloese smilende gutter, med et skilt der det sto skrevet: "Moderland Inn2", og jeg har aldri vaert borti mer hjelpsomme mennesker. Nesten litt ubehagelig. (= VI skulle ikke baere NOE, og nei aldri i verden om dem skulle ha penger for aa vaere snille. Og ALLE menneskene vi moette paa dette hotellet viste seg aa vaere like trivelige, smilende, og like hjelpsomme.. Man blir nesten litt mistenksomme, Hva er det disse menneskene vil?? Det er saa inderig daarlig aa tenke slik, men man er bare ikke vant til denne typen mennesker, som kaster alt de har i hendene for aa hjelpe deg, selv om du kanskje tror selv at du ikke trenger hjelp. (= AAJOOODA, det gjoer du det saa!!

Det tar nok mer enn noen dager for aa vende seg til denne typen gjestfrihet..

Saa, da var vi vel fremme i hovedstaden, hadde INGEN lokale penger, og hadde hoert at den besten beste kursen var paa "the black market" Litt saann smaa ekkelt speor du meg. Men, da var det bare aa komme seg ut, og leke kjeltringer litte gran.

Det er nok ganske vanskelig aa skildre og beskrive Yangon by. Yangon er ikke en veeldig stor by, det foelelsen iallefall ikke slik, da byen er delt opp i hovedgater som gaar paa tvers av hverandre. Heller ingen veeldig store bygninger, men bygningene og arkitekturen skiller seg rimelig ut. Det ser liksom ut som en spoekelses by paa et vis, bygningene er saa nedslitt og gamle, og har nok ikke sett maling paa mange hundre aar. Det ser paa en maate ut som byen er forlatt, men det er den saa aldeles ikke. Av Myanmars 55 millioner innbyggere bor 5 millioner av dem i Yangon, inkludert deres herskende paranoide regjering, altsaa Generalen. Vel, han holder seg for tiden i den nye hovedstaden sin( oppfunn, da generale var sikker paa at noen skulle sprenge Yangon..),men tar turen til Yangon naar han kjeder seg i den lille nye hovedstaden sin.

Byen florerer av mennesker og gamle, gamle biler, og bilene er KUN fra Japan. Og en annen merksnodig bemerkning. INGEN sykler, ingen mopeder.. Hvorfor?? Jo, det fikk Generalen plutselig for seg at det, det skulle vaere forbudt i Yangon! Og da,da er det bare aa lystre.

Saa tilbake til vaar foerste tur igjennom byen,. Vi hadde hoertom et godt og trygt sted aa veksle penger, paa andre siden av byen, og vi bestemte oss for aa spasere. Vi merket fort at vi ble iakttatt. Om vi fikk lange blikk i India, er nok ikke et av verden minst besoekte land noe bedre. Over alt var det smilende stirrende oeyer, og flere brillierte med sitt" Hello!" og " How are u?"og sitt roedmende "thank u" naar de hadde faat svaret sitt, for mer engelsk kunne de ikke..

Saa etter mangehemmelige, viskende henvendelser av typen : " Change money?" og da ogsaa etter flere daarlige kurser, fant vi endelig frem til den lille, kamuflerte butikken som vi hadde blitt tipset. Kursen var grei, og alt gikk greit for seg der inne paa bakrommet, mens 5 menn holdt utkikk paa utsiden. Beleopet var korrekt, og vi takket og gikk. Problemfritt. (= Senere den dagen fikk vi vite at kursen paa hotellet var saa aa si lik, vi sparte kanskje 4-5 dollars, men opplevelsen var verdt det. (=

Vi tok det ellers rolig den dagen. 40 grader GIR deg ikke energi akkuratt. Internett linjer sover her nede, naar stroemmen i det hele tatt fungerer. Og hotmail er saa og si umulig og komme seg inn paa, samt messenger, da det skal vaere vanskelig aa sende mail ut fra Burma. Man skal ikke informere verden om hvilken tilstander som er her. Saa alle keywords som inneholder visse ord, snappes opp av regjeringen, og du kan bli kastet ut, eller, det som vaere er, bli fengslet.(derfor ingen blogg foer vi var ute av Burma..) Samme gjelder de lokale. De faar IKKE informere turister om regjeringen, og tilstander i landet, og hvis de blir tatt i dette, venter en kraftig bot, eller fengsel.

Nettene i Yangon var et helvette, ingen elektristet, det vil si, ingen Aircon, og ingen vifte...pphhhhh.. VARMT!! Visse hotel har generator, men heldigvis for oss ble hotellets generator oedelagt dagen vi kom.

Vi hadde bestemtos for aa bli i Yangon i 2 dager, av vaare tilsammen 18 dager, (og vi kommer jo ogsaa tilbake hit naar vi skal ut av landet)Saa dag to ble brukt i parken, zoo'n og Yangons kjente severdighetShwedagon Paya, som er et av symbolenes paa burmas identitet. Som bestaar av helligtempler og det aller heligste, Pagodaen. Et 98 meter langt gulltempel(se bilder..)Alle fittige buddister fra Burma proever aa faa tatt seg EN tur hit i sitt liv. Heldigvisfor oss, etter og ha bygd opp en dag med forventninger til dette stedet, saa hadde vi ikke nok penger med oss til aa komme inn. Saa vi maatte staa utenfor aa ta bilder. Noget bittert, men utsiden var vakker den ogsaa.. Denne flotte bygningen som skinner i sin gulldrakt i solen, omsvermet av sine mange smaa templer. Magisk. Vi faar ta innsiden naar vi kommer tilbake, hvis vi ikke er mettet av de hundre andre Pagodane vi ser rundt omkring i landet. (=

Kvelden ble bruktpaa en lokal pub, over noen oel med noen engelskmenn vi moette paa hotellet. Kjempe koselig, og billig oel. Angaande prisene her, saa er det, DYRT! Turistpriser paa saa og si alt! Men, det er ogsaa veldig dyrt for den lokale mannen i gata og leve her, og det skal mye til for at han noen gang klarer aa spare seg opp penger til aa komme seg en tur utenfor Yangon, paa lovlig vis..

Vi har nok tatt ut aaalt for lite penger, og det finnes ikke en eneste minibank i hele Burma, saa det blir neppe mye penger til Regjeringen, det blir nesten ikke penger til noen! (=

Saa, etter ennaa en soevnfri natt, gaar turen videre til The Golden Rock, iKyakthiyo. En 5 timers tur nordoest, men kun 12 mil.. (=