Bali

Kuta Bali og Balian

Flyreisen fra Cambodia til Indonesia, gikk smertefritt. Og vel fremme paa Bali, valgte vi aa dra til Kuta beach, der Carina og Erin hadde vaert foer. Vi kom sent paa kvelden, og Kuta var stappfullt. Men heldige som vi var, fant vi et Guesthouse som det var flere ledige senger i, etter kun tyve minutter med leting! Saann flaks da gitt, skal tro hvorfor L.A inn, som det het, ikke er fullt? Det kommer jeg tilbake til senere.

Vel etablert paa L.A inn, stakk vi ut for litt mat og en pils. Etter maten, ville Carina sjekke ut en bar med live musikk der hun og Erin hadde vaert foer. Og der var det slik hun husket, med et knall live band og masse med liv. Vi kom til aa prate med en australier ved navn Cory. Det er mange fra Australia paa Bali for tiden, siden det er vinter hos dem, trekker dem mot varmere stroek. Saa etter noen pils, fant vi ut av at Cory hadde surfet i 15 aar og var paa vei til et surfe paradis som heter Balian - bare 2 timers kjoeretur vestover. Og etter noen pils til, spurte jeg saa soett om ikke vi kunne hive oss med med han, og hvis han hadde tid, om han kunne vise oss hvordan man surfer. Og det ville han gjerne! Saa etter enda flere pils avtalte vi det som avtales kan.

Dagen etter fikk vi tak i surfbrett, surfeshorts til Carina(man maa da ha stil), bestilte oss bil, og andre smaa ting. Cory reiste for tiden sammen med ei jente fra Tsjekkia, som ogsaa skulle bli med. Tidlig neste morgen i 4 tiden, freste vi vestover Carina og meg, Cory og Mirkita. Balian, er egentig bare en kort liten vei ned som tar deg ned til stranden, med tre eller fire guesthouses og resturanter langs denne veien. Carina og meg valgte et kjempe flott guesthouset i bunnen ved strandlinjen, med en fantastisk utsikt over havet. Prisen var litt stiv, 15 dollar for et dobbelt rom(trodde vi), men det var et flott sted, og med frokost. Cory hev bare baggene inn etteller annet sted, og loep ut i vannet med brettet sitt. Den beste tiden aa surfe paa, er visst paa morgenen, og jeg kunne si allerede da, at dette var ikke en sport for meg.

Etter Cory var ferdig med aa more seg, tok han med Carina( i ny surfe shorts) og meg ned til strandkanten for aa laere oss det helt basiske man trenger aa vite om sufing. Slik som aa ligge, padde og hvordan man kommer seg opp. Og det var lekene lett! Paa stranden.. Vannet var noe helt annet, og jeg skjoente plutselig hvorfor Cory gjorde dette gratis for Carina og meg, vi saa sikkert ut som et par spebarn, der vi ble kastet hit og dit i boelgene sammen med de 8 og 7,8 fot lange brettene vaare. Og etter 2 timer med feiling, feiling og atter feiling var vi kjoert. Og vi ruslet opp til hotellet igjen. Vi hang litt med hode oppover, maalet mitt for dagen var nemlig aa staa paa brettet i 3 sekunder(i en boelge). Men det ble redusert til og ikke doe, mens jeg var der ute og ble kastet rundt.. Selv om vi var paa grunna hele tiden.

Da vi kom opp igjen og fikk lappet over hullet i egoet med en pils, spurte Cory Carina hva disse prikkene paa kroppen hennes var. Og det var ikke bare et par prikker heller! De var som klynger paa klynger av noe som kan minne om myggestikk. Masse! Overalt. Og vent, jeg hadde visst en del ogsaa. Etter et par minutter med panikk, skrubbing i dusjen og nye klaer, sa Cory at stikkene saa veldig like ut de han og broren hans hadde hatt for et par uker siden. Bedbugs, skikkelige bedbugs. Hvis du er i TVIL om du har hatt det foer, saa kan jeg love deg du ikke har hatt det! Han lurte paa hvor vi hadde sovet nettene i forveien og da vi sa L.A inn, lo han. L.A inn er nemlig kjent i Kuta for aa vaere bare soeppel. Ikke rart de hadde rom da.. Men Carina tok det som den mannen hun er, og klaget ikke mer enn noedvendig, naar man har disse krypene som har lagt egg i huden din, eller hva pokker de gjoer. Ekkelt var det, og det dukket bare flere og flere opp utover dagen. Og kloedde noe inni svarte h....!

Dagene paa Balian gikk med til lesing, nyting av utsikt, laere og surfe, pils og god mat. Vi sto opp i 7-8 tiden hver dag, og da hadde surfere som var der allerede vaert ute flere timer. Det var virkelig et lite paradis. Carina var ikke hypp paa aa surfe saa mye, med alle eggene i huden og alt det der, men siden jeg hadde bare faatt et par snees, proevde jeg meg litt til. Cory ville ha meg ut der boelgene ikke hadde brutt enda, saa jeg kunne se hvordan det var, og det ville jeg gjerne! Men etter en time med padling kom jeg ikke helt ut. Siden boelgene kan bli 4 meter hoeye vegger og brettet mitt er 8 fot langt, klarte jeg ikke komme under boelgene slik som Cory og det lille brettet hans. For med et saa stort brett ,maa man prove og komme seg over. Og du kan jo prove og ligge paa magen, og komme deg over en 4 meter hoey vegg av vann. Saa skjoenner du hva jeg mener.. Saa igjen, vi holdt oss paa grunna. Men jeg fikk litt beloenning for strevet, og klarte saa vidt og komme meg opp og staa i broekdelen av et sekund, og akkurat da, fikk Carina som satt paa land med eggene sine, tatt bilde av meg!

Da dagen kom for aa betale, skullede ha veeeldig mye penger. De mente nemlig de hadde sagt det kostet 15 dollar per hode. Litt rart og leie ut dobbelt rom per hode, men ok. Vi prutet prisen ned ganske hardt og alle var fornoeyde til slutt. Tilbake i Kuta var det Carina sin tur til aa slappe av, mens jeg traalet etter hotell rom. Og 3 timer senere hadde jeg funnet et! Ett eneste rom i hele Kuta. Etter tingene vaare var blitt plassert paa hotellet, gikk turen ut for aa faa seg litt mat. Men ikke foer vi hadde tatt en tur innom L.A. inn!

'' Look at this! LOOK at this! Do you know that you have bedbugs!? Freste ,Carina. Og hva svarte hun? "Yes, but we only have it in three rooms!" Videre fortale hun at Carina's tilfelle ikke var SAA ille, noen dager, foer vi hadde sovet i den sengen var det ei jente som hadde blitt saa spist paa, at hun havnet paa sykehus. Carina ble ikke no mindre hissig av dette for aa si det saa. " So u allready knew that u had bedbugs in the room when we sleept in there?!" sa hun og ville nesten ikke hoere svaret. " Ehh, yes. Sorry.." sa a uten noe som helst medfoelelse. Foerst sto vi de ganske saa maalloese, og saa kom et hav av adrenalin pumpende inn, og sinne gikk over til en eksplosjon. Vi maatte bare gaa for det var like foer huun mistet oeyne og haar, og det som vaerre er. Er det mulig? Noe saa kvalmende har vi aldri vaert borti.

Vi moette Cory senere, tok noen pils og takket saa mye for hjelpen. Dagen etter baerte det avgaarde til Lombok.