14-16 januar: Patong
14. Januar tok vi fly fra Bangkok til Phuket. Fra flyplassen i Phuket tok vi en taxi til Patong, taxituren varte ca 45 minutter og snittfarten var omtrent 120 km/t.. Vi satt med hjertet i halsen der taxien manøvrerte seg mellom bilene.. Vi kom oss fram med livet i behold og sjekket inn på Tony hotell, et kjempefint hotell rett ved Patong beach. De neste dagene gikk vi rundt og tok livet med ro. Det spesielle ved Patong (og, til nå, alle andre thailandske øyer) er at det virker som om 70 % av alle damer tjener til livets opphold ved å massere turister. Det finnes ekstremt mange massasjesteder. Selv om det er mange damer som jobber der, er det også en del menn, men da utkledd som damer... Det er nemlig også en god del ladyboys her, noen av dem kunne faktisk gått for å være meget pene(helt til de åpner kjeften og stemmen er mørkere enn det man kunne tro var mulig). Etter å ha tenkt litt på hvor vi skulle videre falt valget på Koh Phi Phi.. En øy som ligger et par timer fra Patong, dermed ble det ikke så lang reise når vi noen få dager senere skulle tilbake for å reise på visarun.. Den siste kvelden roet vi ned, gikk på restaurant og kino..

17-19 januar: Phi Phi
Vi reiste tidlig om morgenen til Phi Phi der vi ble møtt av en nydelig øy med krystallklart vann og skrikende folk som ville ha oss til å bo på akkurat deres hotell. Vi hadde allerede booket en bungalow så dem trengte vi ikke bry oss om. Selve sentrum av Phi Phi er ikke veldig stort så vi begynte å gå mot bungalowen som vi hadde bestilt. Navnet, Bamboon Mountain View Hotel burde gitt oss on pekepinn på hva vi hadde i vente.. I 35 grader med svære sekker på ryggen og små sekker i hendene gikk vi opp det vi etter hvert bare kalte Mount Everest.. Hotellet vårt lå på toppen av et svært fjell som var usannsynlig slitsomt å bestige, og om ikke det var nok så måtte vi gå opp 87 trappetrinn når vi var kommet opp og fram til resepsjonen. Menmen.. Billig var det.. 75 kr pr natt.
På veien opp til bungalowen traff vi på ei jente fra gruppeturen som vi senere gikk ut med. Vi hadde en fin første dag der vi gikk på en thai boksing restaurant.. Dersom noen meldte seg frivillig til å bokse fikk de ei bøtte med en valgfri cocktail.. Det var mange som prøvde seg, og det var mange som sannsynligvis angret etterpå. Det var én profesjonell bokser i restauranten, og selvfølgelig var det noen som måtte utfordre ham. Det endte med knockout i andre runde (rundene varte ca 40 sekunder). Etter dette gikk vi til stranda der det var beachparty, det er det forøvrig hver kveld på Phi Phi.. Det var satt opp strandstoler og en scene der det var ildshow. Elisabeth fikk danset og Petter fikk sitte å se på showet og alle folka som snublet ut i vannet, og som etter tur klatret opp på en tre meter høy stolpe som var satt opp og prøvde å reise seg på denne. Når kvelden var over tok vi beina fatt opp Mount Everest der vi tok et, ikke helt lovlig nattbad i bassenget før vi la oss. Det var 1000 baht i bot dersom man badet i bassenget etter 23.00.. Dette så vi ikke før til frokosten dagen etter, og hadde vi visst det så tror jeg ikke det ville gjort noen forskjell, etter å ha besteget Mount Everest for andre gang på en og samme dag må man bare avkjøle seg. Det ble en fast forseelse hver gang vi kom tilbake til hotellet.
Dagen etter hadde vi bestilt en snorkletur der vi kjørte i en liten longtailbåt. Denne dagen blåste det, og Elisabeth var livredd for at båten skulle kantre, hun satt med en redningsvest nær seg hele tiden i tilfelle. Hun tok den ikke på seg for hun ville ikke bli innestengt dersom båten gikk rundt. Planen var klar, dersom vi kantret ville hun kaste ut redningsvesten, deretter svømme gjennom vinduet og ta den på seg og overleve. Men, båten kantret ikke og når vi kom inn i buktene var det ingen vind eller sjø overhodet. De stiligste plassene vi besøkte denne dagen var Maya beach, stranden hvor filmen "The beach" ble spilt inn. Og baboon beach, en øy med masse bavianer som det viste seg var rimelig vant til å få gjester. De kastet seg over oss, klatret på hodene våre og ville ha det vi hadde. Vi hadde ikke tatt med oss ut noe, men de andre på båten mistet vannflasker, chipsposer, frukt og andre matvarer..
Andre ting vi gjorde disse dagene på Phi Phi var blant annet en laaaang gåturen til utsiktspunktet på toppen av øya, der fikk vi tatt noen fine bilder og spist bananer rett fra treet, samtidig som vi måtte passe oss for kokkosnøttene som vi med jevne mellomrom hørte falle ned fra trærne. På vei tilbake traff vi på en flokk med bavianer som ble helt ville da de så vannflaska til Petter, men etter erfaringer fra baboon beach sto han stille, så dem rett i øynene og brølte høyt. Da ble de redde for det svære monsteret og løp av gårde. Vi badet mye og Elisabeth prøvde thai massasje, noe hun trodde hun hadde prøvd før. Det hadde hun ikke. Bøying og tøying, slag og brekking. Ikke noe hun har tenkt å gjøre igjen.
Etter noen deilige, men slitsomme dager tok vi ferja tilbake til Phuket og Patong.

19-20 januar: Patong
På vårt andre opphold i Patong overnattet vi på et billig guesthouse ettersom planen var å oppholde oss her så lite som mulig. Den 19. startet vi på vårt visarun tidlig om morgenen klokka seks. Et visarun er ei reise til nærmeste landegrense for å forlenge visumet. Etter seks timer i buss og en halv time i båt var vi i Myanmar, tidligere Burma. Vi gikk ut av Thailand, inn i Myanmar, ut av Myanmar og inn i Thailand. Dermed kunne vi være 15 dager til i Thailand. Vi kjørte tilbake til Patong der vi gikk ut og bestilte ferjebilett til neste dag til Koh Lanta.

21-24 januar: Koh Lanta
Etter en 4 timers båttur med en times mellomstopp på Phi Phi var vi på plass i Koh Lanta. En mellomstor øy sør for Phi Phi. Koh Lanta er litt mer avslappende i motsetning
til hva Phi Phi er. Den første dagen gikk vi mye. Og vi visste ikke helt hvor vi skulle. Det vi da gjorde de neste to dagene var helt fantastisk. Vi leide en moped (40kr/dag) og fikk et kart og cruiset rundt. Helt nydelig. Vi kjørte øya rundt to ganger i løpet av de to neste dagene, Petter kjørte og Elisabeth satt bak. Elisabeth prøvde også å kjøre, men Petter ble så redd at vi måtte bytte tilbake etter fem minutter. Vi kjørte rundt og stoppet når vi var tørste eller sultne eller hadde lyst på et bad. Den eneste lille nedturen vi hadde var at den ene ganga når vi hadde vært på ei strand, var mopeden punktert. Krise!! Men vi spurte på nærmeste restaurant hva vi skulle gjøre og den ene kelneren hev seg på sin egen moped og sa at vi skulle følge etter. Ti minutter senere var dekket lappet sammen på et verksted like ved. Folk er hyggelige! Etter dette fant vi veien til den fineste av alle strendene vi har vært på til nå. Langgrunt og kritthvit sand med restauranter langs hele den tre kilometer lange stranda. Her satt vi å så solnedgangen og fikk tatt noen stilige (synes vi) bilder. Etter to dager med utforskning av Koh Lanta booket vi bungalow og ferjebilett til Koh Kradan, en liten isolert øy med thailands beste strender og korallrev og ikke så mye annet.

24-27 januar: Koh Kradan
For å komme dit måtte vi bli med på en 4 Island trip, så kunne de bare slippe oss av på stranda. Dermed fikk vi også bli med å se noen andre øyer og huler. Før vi kom til Koh Kradan var vi innom Koh ngai og Koh mook der vi snorklet. Det var som å svømme i en fiskestim, vi ble omringet av flotte korallfisk overalt, noen av dem prøvde å spise oss, men ettersom vi er ca en million ganger større enn dem så fant de det vanskelig..
Da vi kom til Koh Kradan måtte vi hoppe ut i vannet og vasse i land siden det ikke er noen brygger eller noe her.. Vi ble møtt av noen gutter som tok sekkene våre på en tralle og trillet den 2 kilometer bortover stranda der bungalowen vår lå. En fantastisk plass! Hengekøye rett utenfor hytta, stranda to skritt fra hytta, folketomt. Det er en av tingene Petter har mislikt mest med de andre øyene vi har vært på, det at det har vært så mange folk, og da spesielt svensker.. Men på Koh Kradan var vi omtrent helt alene.. Deilig! De neste dagene brukte vi til å snorkle, lese, spise og drikke, og ikke så mye annet. Men det var mer enn nok, supre korallrev med masse fisk og kråkeboller var stilig å se på.. Og det å ligge i hengekøya hele dagen var heller ikke det verste. Det som var det verste med Koh Kradan var nettene, hvertfall for Elisabeths del..vi hadde nemlig mus i bungalowen, det merket vi etter første natta når tannkostene våre var helt nedspist og gummien på kanten av Elisabeths telefon(som hadde ligget rett ved hodene våre) var gnagd i stykker. Neste natt sov Petter, men ble vekket av Elisabeth som sier "jeg tror det er mus her, de sprang rett ved siden av meg!". Mus kan ikke drepe deg, så jeg sovnet igjen mens Elisabeth lå våken en god del av den natta.. Etter tre nydelige dager ble vi igjen plukket opp av båten og ble fraktet tilbake til Koh Lanta.

27-29 januar: Koh Lanta
Vi ble henta av båten samme sted som vi ble sluppet av, men måtte vente lenge før båten gikk.. I Koh Lanta bodde vi på samme sted som sist, The Heart Inn. Et billig og greit sted. Slappet enda mer av på stranda, spiste, gikk tur, og bestilte tur til Ao Nang. Ikke så mye mer å si.

29. Januar-01. februar: Ao Nang
Ao Nang er en liten by på fastlandet av Thailands vestkyst. Her brukte vi tiden på å gå rundt, handle solbriller til Petter (hans fjerde par på turen, godt de ikke koster mer enn 15 kroner) og shorts til Elisabeth. Vi gikk på stranda der apekattene klatret på Petter og ville åpne sekken, tok massasje.. Vi fikk også, endelig, vasket klær.. Noe som er meget praktisk ettersom klærne etter vask kommer ferdig lagt sammen.. Vi bestilte billetter til Patong der vi skulle være de siste dagene av Thailand oppholdet..

01-04: Patong
Etter en crazy kjøretur fra Ao Nang til Patong der hjertet pumpet fra første meter(sjåførene her i Thailand ser ut til å kun ha én ting i tankene, og det er å komme før ALLE andre) sjekket vi inn på MVC Patong House Hotel. Her brukte vi de siste dagene på kino, i barstreet, ved sjøen og restaurant.

4.-5. Februar: Kuala Lumpur, Malaysia.
4. Februar tok vi fly til Malaysia der vi har et hotell ganske nærme flyplassen, Youniq Hotel, et ungdommelig og stilig hotell ganske langt fra sentrum av Kuala Lumpur. Det vi måtte gjøre var å ta en taxi til togstasjonen, et tog til sentrum og en ny taxi til Petrona twin towers. Tok ca en time fra hotell til vi sto foran tårnene. Dette var en stilig opplevelse. Vi ville opp i tårnet men fikk beskjed om at det ikke var mulig på mandager.. Nedtur, men vi fikk masse fine bilder fra utsiden, og inni var det også mye å gjøre. Vi tok heisen til fjerde etasje av kjøpesenteret som er nederst i tårnene, der var det et matområde, og for en plass! Her kostet middag og drikke 30 kroner.... For oss begge! Det endte med at Petter gikk rundt og valgte seg to middager pluss en enorm vaffel med is og frukt til dessert, Elisabeth nøyde seg med én middag pluss vaffel. Etter dette spiste vi ikke på nesten 24 timer. Vi gikk ut i parken for å sitte og se på livet da noen damer fra Indonesia kommer bort og vil ta bilde med Elisabeth.. Hun følte seg som en kjendis, men når sant skal sies så tok det flere timer mellom hver lyshårete jente vi så. Etter Elisabeths five minutters of fame kom en mann bort til Petter og spurte om jeg kunne ta et bilde av han og hans kone, jaja sa jeg, stilte meg opp og sa høyt "smile".. Normalt helt greit å si, hadde det ikke vært for at mannens kone hadde full burka på seg og at man i beste fall kunne se litt av øynene hennes. Men mannen smilte hvertfall. Etter dette spaserte vi til Kuala Lumpur Tower, det tårnet/bygningen i Kuala lumpur med det høyeste utsiktspunktet. Vi betalte og tok heisen, det er litt av en opplevelse og ta en heis 300 meter rett opp på 20 sekunder. Det var en fantastisk utsikt og vi fikk noen flotte bilder. Etter dette tok vi en taxi hjem til hotellet der vi fikk ordnet sen utsjekking og booket transport til flyplassen dagen etter.

Nå sitter vi på hotellet og venter på transport til flyplassen der vi skal videre til Sydney. Vi skal prøve å oppdatere bloggen litt oftere i den neste etappen av turen. Håper alle har det bra hjemme og så snakkes vi fra Sydney, Australia.

Masse klemmer fra Petter og Elisabeth!