Lima - endelig!

Heldigvis hadde BA rotet det til med billettene min igjen, saa jeg fikk tilbringe et helt doegn paa flyplasser nedover i Europa foer jeg endelig kom til Lima. Men aldri saa galt osv, i loepet av mine 14 timer i Madrid fikk jeg en skikkelig oppfriskning i spansk! Til opplysning er det ingen som snakker engelsk paa Madrid internasjonale, saa ta med pekebok...

Men plutselig stod jeg i Lima, og alt var glemt! Velkomstkomiteen bestod av 1 stk Jenny med norsk flagg og en kald oel, kunne nesten ikke vaere sur lenger da! Hvorfor jeg hadde velkomstkomite? Jo, disse Limadamene mente at det var litt for vanskelig for meg aa ta bussen selv, og etter 3 bytter mellom proppfulle minivaner uten rutetider eller faste stoppesteder var jeg ganske enig i at det kanskje ikke hadde gaatt saa bra paa egenhaand. Systemet er egentlig saare enkelt, men det tar et par dager aa komme inn i det... Sekken min var forresten saa stor at han maatte ha egen billett og fikk sitte sammen med sjaafoeren.

Har konkludert med at jeg er flashpacker, ikke backpacker, og kunne dermed tillate meg et hostel i Miraflores. Miraflores er veldig pent, veldig rent (helt sant! Ingen loesbikkjer!), og har hele tre Starbuckser. Noe som forsaavidt ikke gjoer pengeforbruket noe mindre. (Mamma og Pappa: Starbucks er en kaffesjappekjede med nydelige kaker og norske priser) Saa, ikke det billigste stedet aa oppholde seg, men det enkleste og morsomste.

Foerste dagen hadde jeg ingen aa leke med, hadde dormen helt for meg selv faktisk. Men om man foeler seg litt ensom i Peru er det bare aa slippe ut det lyse haaret og ta en spasertur nedover gata, og vips man omringet av Ricky Martin-wannabees og gamle damer som rabler i vei paa spansk og generelt er veldig hyggelige.

I Lima er det mye aa kikke paa, men maa inroemme tiden stort sett har gaatt med til barhopping, karaoke (jadda...), Starbucks, parkbesoek og spising. Mye spising! Yadi aom bor i Lima er restaurantkritiker paa si, og har dratt oss med til alt fra fiskerestaurant i halvslummen til superfancy i Miraflores. Og Cinthia har en pappa som jobber i Piscofabrikken. Fantastisk!

Men litt kultur har det blitt: Ruslet en tur til Huaca Pucllana, en av mange huacas i Lima. En Huaca er en trappepyramide, bygget av Limaene. Og Limaene er altsaa et av mange indianerfolk i Peru. Akkurat denne ble oppdaget etter et jordskjelv, naar alle husene som var bygget oppaa raste sammen. Mye av komplekset paa 20 hektar ligger fortsatt under det moderne Lima, og saann forblir det nok, men hoveddelen er gravd frem og er aapen for turister i foelge med en arkeolog. Pyramiden ble paabegynt for ca 2500 aar siden, mens de nyeste delene er rundt 2200 aar. Limaene var nok ikke noen trivelige folk, pyramiden har vaert aasted for ganske uhyggelige menneskeofringer i flere aarhundrer. Mest interessant var det likevel aa faa moete arkeologenes kjaeledyr, den haarloese hunden Mira (¨se¨). Aarets styggeste!

Ellers: Spist marsvin, ikke godt men gikk ned. Spist kuhjerte, veldig veldig godt og rasende billig. Flydd paraglider over Mirafloresklippen, tisset nesten i buksa da vinden loeyet og vi maatte lande paa stranda. Drukket Pisco, saakalt lokal bourbon, men smaker mer som harsk himkok. Kjoert sightseeingbuss med medbrakt underholdning, angret veldig da vi fant ut at det ikke var do ombord... Drukket kaffe paa Plazaen i 4 bydeler. Laert aa kjoere lokalbuss. Danset salsa i verdens svetteste nattklubbkjeller klokka 5 om morgenen.

Nei, naa lyver jeg. Jeg danset med en mann som danset salsa. Hvilken dans jeg utfoerte er jeg sannelig ikke sikker paa...