Full fart gjennom Peru!

I Peru gikk det fryktelig fort, og det er grenser for hvor frustrerende internettkoblinger man gidder styre med. Men her kommer en liten oppsummering, i tilfelle jeg har tatt bilde av noe pappa ikke skjeonner hva er igjen ;)

Lima har faatt en egen blogg (der virker internett som bare det!), her er resten:

Ballestas

I det man kjoerer ut av Lima er det bare oerken over alt. Foerst er det litt fint, men saa foeler man kanskje at sand er sand og stein er stein. Og plutselig er man paa Ballestas! Dette gaar for aa vaere "fattigmanns-Galapagos", og er riktig nok mye billigere. Men et saant navn skrur opp forventningene en smule... Veldig fint, og et mekka om du skulle vaere over gjennomsnittet opptatt av sjoeloever. Hoeydepunktet var aa see peruvianerne fridykke i det heller lunkne vannet, og at en pelikan rappet isen til Ashley... Ashley var forresten romkompisen min i nesten 3 uker.

Pisco

Siden Ballestas er en nasjonalpark og man ikke kan sove der, sover man i Pisco. Pisco hoeres veldig goey ut, i og med nasjonaldrikken (saakalt bourbon) er oppkalt etter stedet, men det er det ikke. Byen er ekstremt jordskjelvherjet, og de gidder aldri bygge opp alt igjen etter en runde, for det kommer sikkert et nytt skjelv. Et lite hoel er vel en passende beskrivelse. Men de har en morsom bar rett bak det store byggefeltet ;)

Huacachinaoasen

Naa snakker vi! Her er det sandboarding for alle penga - bokstavelig talt... Sandboarding er litt som snowboarding, eller snowboarding i et snoeras kanskje. Sanda raser i vei under deg, og svinging er ikke litt. Naar man gaar paa snoerra i sand er det litt som aa tryne paa asfalt, saa var en smule moerbanket etterpaa. Men morro ja!! (det gaar naturligvis an aa ligge paa brettet og ake ned, men er man viking saa er man viking...) Etter en noen timer i sanda kan man bade i oasen, og drikke oel. Etter aa ha oppfoert seg eksemplarisk over lengre tid slo magen min veldig kroell paa seg etter lunsjen her, og selv om det bare er noen faa timer til Nazca som var neste stopp, ble dette min lengste busstur noensinne (etter aa ha forsinket bussen ganske kraftig fordi jeg ikke kunne lette stumpen fra dosetet).

Nazca

De beroemte Nazcalinjene (litt saann kornsirkelopplegg, bare at det ikke er noen kornaaker og de har vaert der veeeeldig lenge) ses best fra et bittelite fly. Mye teorier om hvem som har laget de, romvesner er en populaer utgave. Naa har jeg ikke sett disse linjene selv, i og med jeg tilbragte kvelden med elektrolyttdrypp og en hestekur av antibiotika, men skal vaere riktig saa imponerende. Flyturen var i foelge andre en naer-doeden-opplevelse, men dem om det.

Puerto Inca

Dette er en bitteliten resort i midten av ingenmannsland, nede ved kysten. Populaert sted for Limamenn aa dra paa helgetur med "maybe not exactly his wife", for aa bruke en Peruvianers egne ord. Gudene vet hvorfor, mindre romantisk kan det nesten ikke bli: Karrig maanelandskap og en illsint sjoe som gjoer bading veldig vanskelig for alle andre enn sjoeloevene. Men fantastisk bra for klatring (uten utstyr, takk for at du lurte oss ut paa det Ed!), fottur og vindrikking! Ogsaa er det noen Inkaruiner like ved, om man skulle vaere interessert.

Arequipa

Nyyydelig by hvor man ka spise verdwens beste kaker dagen lang for en slikk og ingenting. Vi fikk plassert Ashley hos en frisoer som klarte aa lage blonde striper (ikke noen selvfoelge i Peru...), kjoept ikke-alpakka klaer og e skikkelig tur paa byen. Ridetur gjennom byen og opp til Misti-dalen var det store hoeydepunktet i tillegg til varmtvann i dusjen. At vi ble forfulgt av en kjaerlighetssyk cowboy pa ca 143 cm resten av tiden vi var i byen var egentlig bare morsomt.

Colca Canyon og Chivay

Naa begynte vi virkelig aa bevege oss opp i hoeyden, og Kathy startet sin litt ubleilige uvane med aa spy i annenhver sving etter at vi passert 4500 m. I Colca kan man kikke paa kondorer, et utrolig syn! Naa er det ikke saa mange igjen av dem; indianerne har en lei uavne med aa fange dem, binde dem fast paa en eselrygg og saa jage eselet rundt en stund - for hell og lykke. Selv om den stakkars fuglen setter fri etterpaa, stryker de gjerne med innen noen timer. Hjerteinfarkt er min profesjonelle diagnose... Paa vei fra Chivay, som er "Colca-byen", er det muligheter for aa klatre opp paa en vulkan, nesten helt opp i hvertfall. Det er litt for bratt siste stykket uten sele og heftig klatretrening i forkant... Kom oss til 6100 m, som hoeres veldig hoeyt ut, men det er ikke saa ille naar man kjoerer buss helt til 4900 m.

Puerto Maldonado og Amazonas

Det er mange deler av Amazonas man kan dra til, vi kom via Puerto Maldonado, og opp elven 4-5 timer i motorkano. I jungelen ble jeg angrepet av en illsint papegoeye som bet hull i skoen min, midt mellom stortaaen og den neste. Kunne blitt taaloes der! Ashley og jeg tok en rusletur paa egenhaand fra hyttetunet og inn i skogen. Der hoerte vi en hel flokk rasende pumaer og kom oss rimelig kjapt hjem igjen. Og der viste det seg at de sinna kattedyrene var en gjeng broeleaper... Jaja. Dro paa en lengre tur med guide, og var saa heldige aa oppdage hvorfor det heter regnskog. Non-stop regn i 12 timer gir imidlertid en perfekt anledning til aa leke VietCong og Amerikaner mellom og oppi traerne. En lek som absolutt skjerper apetitten! Det eneste problemet er at ingenting toerker i denfuktige jungelen, og en pose med vaatt toey og 4 timers baattur i 32 grader lukter ikke godt...

Cusco

Enhver backpackers droem, der enhver blondine faar flere kjaerester enn det er mulig aa sjonglere. Masse koselige cafeer, dreadlocks, skitne fjellstoevler og glatte typer som heter Julio, Carlos og Enrique saa langt oeyet kan se! Utgangspunkt for Inkastigaaere, Urubambavandrere og alpakkaelskere (utrolig hvor mye grellt man kan lage av alpakkaull!).

Urubamba

Ogsaa kaldt den Hellige Dalen. Naa er det egentlig elven som var hellig, men derav navnet altsaa. Siden jeg ikke fikk noen Inkastitillatelse ble det Urubambatur i stedet. Og det er en helt nydelig fottur i 3 dager! Innom Ollantayambo og Pisac, som begge har imponerende Inkaruiner. Mye morsomme detaljer, som akvedukter hvor du fortsatt kan slaa av og paa vannet f. eks. Ogsaa innom Chinchero, en veldig soet landsby med en gammel kirke oppi aasen. I kirken er det bla. en hysterisk Jesusdokke ifoert et saerdeles glorete Elviskostyme, 1700talls malerier av ukjent verdi og festlige Quechuaer (lokalbefolkning). Alle ruinene kan naas med buss ogsaa, men det er virkelig fint aa spasere noenn dager etter heftig kakespising i Arequipa...

Aguas Calientes og Machu Picchu

Machu Picchubyen paa norsk. For de som ikke gidder aa gaa i 3 dager gaar det tog hit fra Cusco, og busser hvert 5 minutt hele dagen til Machu Picchu. Eller man kan gaa fra byen og opp. Og naar man skriver opp, betyr det OPP. Siden jeg ikke gikk Inkastien fikk jeg en natt i AC foer vi tok paa oss stoevlene og marsjerte opp klokka 3.30 for aa vaere fremme vd MC klokka 6 - da aapner det - saa vi kunne sikre oss billett til aa gaa opp Wayana Picchu. Wayana Picchu betyr det nye fjellet (Machu Picchu er det gamle fjellet), tar en times tid aa klatre opp og gir en fantastisk utsikt over ruinene. Og det er begrenset hvor mange som faar gaa opp hver dag, saa billett altsaa. Klokka 6 laa taaken saa tett over omraadet at vi ikke kunne se Wayana, og regnet trengte segg inn under baade Bergansjakke og plastponcho. Hoeres litt trist ut kanskje, men dtedet er helt magisk i taaka. Og naar disen forsvinner i det du endelig staar paa Wayana som en annen druknet katte - ubeskrivelig. Enda et av verdens vidundere krysset av paa lista :)

Planen om aa ta toget tilbake til Cusco etter aa ha besoekt Machu Picchu ble forpurret av en av de uendelige streikene i Peru. Jernbanefolkene streiket forsaavidt ikke, men skinnene ble blokkert med kampesteiner, saa vi fikk en noe ufrivillig natt til i AC. Ikke trist i det hele tatt, de har karaokebar!!

Ashley dro fra Cusco til Ecuador - noen ganger er det utrolig trist aa moete alle de fantastiske menneskene man treffer paa, for vi skal jo hver til vaart til slutt...

Puno

Ikke noe sted aa skryte for mye av kanskje, men utrolig bra hoteller for nesten ingen penger! Vi snakker varmtvann, kabelTV og 3 rimelig fornoeyde, rene, pene jenter med sjokolade og fjernkontroll. Utelivet er kanskje ikke det beste, men man faar det akkurat saa morro som man gjoer det til. Puno er utgangspunktet pr turer til Perusiden av Titicacasjoen, og det er vel eneste grunn til aa dra dit.

Amantani

Dette er den minste av to oeyer paa Titicaca hvor man kan faa en reservefamilie for en natt eller to mot en rimelig beskjeden pengesum og en pose med godteri og kolonialvarer. Stroem? Nei. Rennende vann? Nei. Engelsk? Nei. Kaldt? Ja. Fest? JA. Harriet, Sarah og jeg bodde hos turistsjefen paa oeya, med kone og datter. Heldigvis var jeg den av oss tre som snakket mest spansk, saa over hvert maaltid i den roeykfylte murhytta ble det heftig miming, peking og voldom latter. Om kvelden fikk vi paa oss tradisjonelle Quechuaklaer og danset til vi nesten ikke froes lenger med ponchokledde herremenn. Rasende festlig, bare vent til bildene kommer!

Paa vei over Titicaca veltet nesten baaten, og folk spydde hoeyt og lavt i nesten 2 m hoeye boelger. Men Tone har vaert paa tur foer foer og spiste M&Ms hele veien.

En tur innom en av de "floating islands" er ogsaa obligatorisk. Morsomme smaa oeyer som lukter halvrattent siv. Og det er ikke saa rart, i og med det er kunstige oeyer laget av nettopp siv. Det er raatt og kaldt og alle over 40 som bor der har leddgikt. Forventet levealder er 55 aar, saa livet er nok hardt... Men et supermorsomt besoek uansett, humoeret til disse menneskene er det ikke noe i veien med!!

Og det var det - neste stopp Bolivia. Og jeg har noen gode historier fra Bolivia allerede...