Malaysia i neoetteskall (Tone-versjonen)

Naa har vi tilbrakt saa mye tid i Malaysia, at jeg foeler meg kvalifisert til aa komme med noen betrakninger. Hoeyst subjektive som saadan. Har traakket rundt i KL i 2 uker naa mens Ole har blitt til en bit igjen. Aa bli til en bit igjen er noe man maa gjoere innendoers (aircon), saa jeg har valset rundt i byen og faatt meg nye "venner" (les: fruktbodmannen paa hjoernet, damen som passer paa doen paa kjoepesenteret, osv). Saa, here it goes.

Buss

Vi har vanlig, VIP og Super-VIP buss. Vanlig buss er veldig goey, men etter en times tid blir man litt lei av aa fortelle at man ikke er paa feil buss, man hadde faktisk tenkt aa kjoere vanlig buss. Alle medpassasjerene tror man er fra Amerika. VIP-buss er fint saa lenge man slipper aa sitte paa gir-kassa, da rister og braaker det ganske mye. Rutinerte turister ber om plass midt i bussen. Super-VIP er en VIP-buss som koster litt mer.

Det gaar alltid en buss dit du skal, det er bare det at den aldri gaar naar den skal. Hvis bussen ikke blir full, venter man en times tid for aa se om den blir full, og saa husjer man alle turistene over i en annen buss i steden. Funker fint.

Hvis bussen har TV, kan man vurdere aa ta en annen. TV betyr ikke film. Det betyr karaoke.

Karaoke

Syng med den stemmen du har! Saa hoeyt du kan! Et sikkert triks for aa faa nye venner paa kveldstid. Spontan-karaoke er noe man gjoer naar drosjesjaafoeren har spilt Bodyguardsangen en gang for mye: da gauler man med i baksetet, og plutselig har han slaatt av musikken. Pussig det der.

Billetselgere

Naar man kommer inn paa buss-stasjonen, er det masse luker gvor det sitter noen og roper kolalompuuukolalompuuukolalompuuu, eller noe annet. Ikke noe vits i aa hoere paa hva de roper, de putter den forvirrede turisten paa samme buss uansett og prisen er lik. Ofte kjoeper man rose billett i en luke, saa maa man komme tilbake om en stund og bytte den i en groenn billett, foer en mann foelger deg til en annen luke hvor du bytter til deg en gul billett.

Piratkopiering

Som i Thailand. Ole skulle kjoepe spill til gameboyen sin, fikk en liste hvor han skulle krysse av hva han ville ha, max 136 spill, og saa komme tilbake om en halvtime. 136 spill koster 1/5 av ett spill hjemme.

Mote

Niqab (sjal) kan gjerne komineres med miniskjoert. Ellers har vi alt fra Ninjadrakt (damer med burka) til sari til nagler og latex. Morsomt.

Senger

Generelt akkurat lange nok. Hvis du legger deg paa magen med boka foran deg, stikker foettene ut.

Mobiltelefon

ALLE har kulere telefon enn deg, og de lurer litt paa hvilket museum du har robbet hvis du tar opp din egen.

Mat

De har alt: Indisk, malay, kinesisk, vestlig i en heftig mix. Kinamat er billigst, og av og til skumlest. Ogsaa forventer de ikke tips naar man spiser ute, og blir kjempeglade om de faar.

Hotell

Kinesisk er billigst, og ofte renest. Kuala Lumpur er skrekkelig dyrt, dvs, du faar billige rom, men i forhold til standarden er det ran. Vi fikk forresten lopper, og det var ikke i et rottereirhotell heller... (lopper borte naa, trygt aa besoeke oss)Hvis noen vil gi inntrykk av at de har et fint hotell, slenger de opp skilt med "No Durian" i lobbyen. Litt rart? Nei, ikke hvis du har proevd aa aapne en durian (frukt). Tips: don't go there.

Man skal heller ikke la seg lure av inngangspartier. Det vaerste stedet vi har bodd hadde den mest fancy resepsjonen, og det beste maatte vi traakke gjennom en soeplehaug for aa komme inn i. Note to self: Ikke betale foer man har sett rommet...

Konklusjon: Malaysia er raafestlig, og har alt fra strand til skog til fjell. Og fantastiske kaker. Og at de klarer aa ha et saa fredelig land med saa mange forskjellige etniske grupper - vel, andre kan kanskje ta laerdom av det...