Ipoh

Av en eller annen grunn dukket den glimrende ideen om aa fra til Ipoh opp mens vi stod paa buss-stasjonen og bestilte billetter til Kuala Lumpur. Hvorfor? Tja. Jeg hadde sett en plakat hvor de reklamerte med dagsturer fra Cameron til Ipoh og tilbake igjen, saa det maatte jo vaere noe goey aa gjoere der!

Det kan godt hende det er noe goey aa gjoere i Ipoh. Problemet er bare at menneskene som bor der ikke vet om det.

Man blir jo skrekkelig bortskjemt av aa reise i Asia, det er alltid et reisebyraa eller en mann med moped som forteller deg hva du burde gjoere, og deretter foelger deg dit for en latterlig pris. Men i Ipoh? Nei, der var de mest opptatt av aa sende oss UT av byen. Og det var jo ikke derfor vi kom!

Det fine med at ingen drar hit, er jo at hotellprisene er fantastiske. Bodde helt knall nesten gratis. Og de har ikke turistpriser pa restaurantene heller. Foerste kvelden var vi paa et morsomt sted med 14 "stasjoner" med forskjellig mat, saa velger man en og peker paa det man vil ha. Jeg presterte aa gaa bort til nuddel-stasjonen og spoerre om de hadde nudler. Mannen ble kjempeglad for at jeg var dum og grafset tak i de gule nudlene med hoeyrehaanda og de flate med venstre, tok en skikkelig haandfull og dyttet opp i nesen min og spurte hvilken type jeg ville ha. Jeg tok de gule, siden venstrehaanda er do-haanda. Suppe, fiskekaker, nudler og cola kostet den nette sum av kr 12. For to.

Hadde en fantastisk kveld paa indisk gate-cafe ogsaa, vi fikk komme paa kjoekkenet og plukke hva vi ville ha siden vi ikke skjoente noe av menyen. ALT paa kjoekkenet saa veldig godt ut, saa vi endte med middag for 4 og dessert for 3. Det var lam og kylling og ris og kaker og groenn kokos-pannekake og bananer og hvem vet? I forfjamselsen glemte vi aa ta bilde av festen, angrer fortsatt!

Men vi kunne jo ikke spise hele tiden! (Bare nesten) Derfor bestakk vi en drosjemann til aa kjoere oss laaaangt vekk for aa se paa et slott, Kellie's Castle. Kjempegoey, det var bare oss der, og vi fikk valse rundt som vi ville, i kjelleren, paa taket (ingen gjerder) og skremme hverandre med spoekelseshistorier. Det var bittelitt skummelt.

Slottet ble paabegynt av en engelskmann som doede foer det ble ferdig, saa det mangler totalt sikkerhetsting som gelender etc. Likevel har malayene ingen problemer med aa sende turister rundt paa tur. Ingenting er stengt, ingen passer paa, og doer du er det i hvertfall ikke deres feil, staar det paa skiltet :)

Ikke saa mye mer aa finne paa i Ipoh bortsett fra aa spise poelse-boller med sukker paa (ganske godt faktisk), saa vi dro videre etter 1 dag.