Hei folkens! Her faar dere en update paa hvordan det gaar i Quito.

Forst og fremst kan det nevnes at det ikke ble noe overnatting i Guayaquil fordi vi tok nattbuss kl 23, slik at vi var framme i Quito morgenen etter. Det var kjempe trist aa si hade til vaare nye venner og de spurte flere ganger om vi ikke kunne bli med dem til Mancora. Det angrer vi veldig paa at vi ikke gjorde naa!!!

Vi ankom Quito kl 6 og plukket et tilfeldig hostel i Lonely Planet for aa komme oss fortest mulig i seng. Naar vi endelig vaaknet til live, stelte vi oss og gikk ut med planer om aa ordne diverse ting. Vi skulle finne posthuset, slik at Tine kunne sende hjem ting, legge ut bilder paa bloggen og kjope videre buss billett til Colombia dagen etter. Ingenting av dette fikk vi gjort, fordi det tok ikke mer en 5 minutter for Tonje hadde ryggen full av fugle drit. Dette tok vi med et smil og mens Tine fant frem servietter for aa torke det vekk, kom en eldre mann og dame bort for aa hjelpe. De kaklet og gnagde paa spansk og stressa situasjonen unodvendig opp. Mannen begynte aa ta av Tonje veska, og i det Tine skulle til aa ta i mot den, begynte dama aa peke paa ryggen hennes og opp i lufta for aa distrahere oss begge. I det sekundet Tine saa opp i lufta merket Tonje at veska hennes var borte!!!! Vi begynte aa se rundt oss i frustrasjon, mens dama og mannen bare gikk sakte unna og pekte bak oss. Vi snudde oss og begynte dermed aa springe mot andre enden av plassen for aa se om vi kunne se noen med veska. Alt skjedde helt utrolig fort, det tok max 10 sek fra driten paa ryggen til veska var borte. Det var fler folk som satt rundt oss naar alt skjedde, men ingen som brydde seg om det og ville hjelpe oss. De hadde liksom ikke sett noe. Vi kan heller ikke skjonne hvor veska forsvant, vi saag ikke og merka ingen personer bak oss da dette skjedde. Vi sto ogsaa begge med ansikte mot hverandre og syntes det er helt utrolig hvordan de har fatt dette til. Naa i senere tid har vi misstanke om at alle rundt oss var med paa det og at antakelig var det noen som satt like ved oss som hadde veska gjemt mens vi lop rundt for aa se etter skyldige. Mens vi sto der paa plassen steig panikken og det gikk opp for oss hvor mye verdier Tonje faktisk hadde i veska. Alle viktige verdier som pass, lommebok med begge bankkort, forerkort, studentkort, forsikringskort, kontanter osv og ikke minst Speilrefleks kameraet med bilder fra Cuzco, Lima og Montanita som vi dessverre enda ikke hadde faatt overfort :´( Hadde ogsaa kortleser, jakke, suvenirer, mange adresser i den NYE boka hennes og ikke minst laderen til Mp3 spilleren, som naa er dod :(

Kan ogsaa nevne at vi har vaert veldig uheldige paa denne turen og hatt mye ufortjent uflaks! Det startet allerede paa flyturen fra Norge, at bankortet og sim kortet til Tonje ble avmagninfisert. Saa maatte vi vente 2 dager for vi fikk bagasjen. Rett etter ble Tine frastjaalet begge bank kort og digitalkamera i Buenos Aires, saa stjal noen pungen til Tonje i Rio med kontanter og hostellnokkel. Videre er harddisken med alle bilder fra turen full av virus og kanskje helt odelagt, begge nettbankbrikkene vaare har sluttet aa fungere og i tillegg har mobilen til Tine ogsaa faatt virus og er dod! Samtidig har blondie mistet eller rettere sagt glemt, en del saker underveis, som sikkert har kommet en fattig lokal til nytte. Vi har faktisk vaert paa politistasjoner i 3 av 5 land og ambassader i 2, naa haaper vi at det ikke blir flere slike besok!

Siden Tine ble frastjaalet begge bank kortene sine i Buenos Aires, vil det si at vi bare har brukt Tonje sitt bankkort hele turen!!! Tine provde aa faa tilsendt kortene til Rio, men vi hadde ikke tid til aa vente paa de der, og naa venter de paa oss i Colombia. Det vil si at vi er stuck her UTEN bankkort og tilgang til penger. Samtidig ikke mulighet til aa reise til Colombia for aa hente kortene i og med at Tonje ikke har noe pass. Det var aller verst de to forste dagene fordi vi ikke visste hvordan vi skulle faa tak i penger, fikk heldigvis laane litt til taxi og mat paa hostellet. Vi reiste rett til Politistasjonen for aa anmelde saken, og der motte vi en gutt som hadde blitt ranet to ganger i lopet av 12 timer. I motsetning til oss ble han truet til seg verdier og det er vi veldig glad for at vi har sluppet. Paa politistasjonen fikk vi vite at vi ikke kunne reise til det norske konsulatet for et par timer senere,og ble derfor kjort tilbake paa hostellet i politibil. Det var mange som stirra etter oss naar de saag oss to gringoer i baksetet paa politibilen. Litt morro og der folte vi oss faktisk trygge.

Naar vi kom til konsulatet (nok en gang i politibil), hadde vi sett for oss aa mote paa nordmenn. Skuffelsen var stor naar det var et par lokale advokater som skulle hjelpe oss. Frustrerte som vi var folte vi ikke at vi fikk den hjelpen som vi trengte. Den eldre mannen skjonte ikke helt problemet vaart utenom at Tonje trengte pass og bad til og med Tine om aa reise alene til Colombia for aa hente bankkortene sine. Heldigvis var kjerringa hans mer behjelpelig og forstaaelsefull. Det kjipeste er at vi ikke har tid eller lyst til aa vaere her i det hele, og naa maa vi hvertfall vaere her en uke!!! Vi vet faktisk om folk som har ventet over 3 uker paa passet sitt her, og vi haaper for guds skyld at vi slipper aa bli en av di!!

De to forste dagene tilbrakte vi mesteparten av tiden paa konsulatet for aa faa litt orden paa ting og faa bestillt nytt pass. Vi maatte ogsaa bytte hostell siden de paa konsulatet ikke likte omraadet vi bodde i. Tydeligvis er ingen av omraadene her trygge, for de paa hostellet sa det motsatte. Naar det kom til penger, saa fikk vi laane et lite belop paa konsulatet. Vi synes faktisk det er litt daarlig at ikke Norge har en slags ordning med nodpenger til situsajoner som dette! Heldigvis har det ordnet seg naa, takket vaere snille foreldre der hjemme og Western Union! :)

I morgen skal vi tilbake til konsulatet, og da skal det ringes til ambassaden i Venezuela for aa faa mest mulig fortgang i passprosessen! Vi vil ogsaa prove saa godt vi kan aa faa til en ordning saa vi kanskje kan faa lov til aa reise til Colombia aa vente paa passet der i stedet. Vil virkelig ikke vaere her noe lenger!

Foruten om aa henge paa konsulatet, har vi tilbragt mye tid paa hostellet og lagt oss ekstremt tidlig. Vi merker at vi har blitt veldige skeptiske til denne byen og foler oss utrygge naar vi gaar ute. Det er ogsaa veldig kjedelig her, og vi finner stor glede i aa gaa paa supermarkedet aa se paa matvarer. Gleder oss allerede til i morgen naar vi skal tilbake aa handle inn til middag :) Ellers kan vi ikke klage paa at vi sulter, for vi troste spiser hele tiden og for det meste snop og sjokolade, og kommer til aa bli smellfeite etter denne uka! Jo lenger vi blir her, jo feitere blir vi! Dermed ENDA en god grunn aa sende oss til Colombia. (Hvis de ikke vil ha overlast paa flyet) hehe.

Deler av lordagskvelden tilbragte vi hos frisoren. Trengte virkelig aa faa liv i det knusk torre haaret og stusse litt paa tuppene. Eneste problemet der var at de ikke snakket noe engelsk og som dere vet snakker vi minimalt spansk, saa ble litt kommunikasjonsproblemer. Tine har forresten tenkt aa prove igjen med spansktimer til uka, saa blir spennende aa se aassen det gaar denne gangen.

Planene for uka hvis vi blir stuck her, er forst og fremst aa sosialisere oss litt mer. Har vaert innesluttet de siste dagene og ikke orket aa snakke med folk. Vi har ogsaa veldig lyst aa dra paa Black Market ( marked hvor alt tyvegodset selges) for aa se om vi kan finne Tonje sitt kamera, men torr ikke gaa der alene. Derfor ende viktigere aa sosialisere seg ;) Har ogsaa planer om aa vaage oss til en bedre piknik i parken en dag, med masse frukter, ost og vin. Mmm...

Vi har funnet vaar trygge base paa et digert kjopesenter i naerheten, saa der har vi vaert flere ganger om dagen. For aa skryte litt av oss selv, saa har vi faktisk droppa taxien noen ganger og tatt metroen. Tilogmed i morket, og da holdt vi godt fast paa matvarene vaares og sto klare med penna for aa stikke de som provde seg i oyet.

Jaja, naa har dere sikkert kjeeempe lyst til aa reise til Quito! Men det er ikke saa ille assaa, du maa bare ikke vaere dum og blond :P hehe

En trost vi har med tanke paa alle problemer vi har hatt, er at dette kun gjor oss sterkere og mer sikre paa oss selv. Og vi takler situasjonene bedre og bedre for hver gang, og ingen kan fortelle oss at det er lett aa reise i Sor- Amerika!