Naa har vi kommet oss over grensa til Ecuador og befinner oss paa en diger busstasjon (storste vi noen gang har sett). Busstasjonen er storre enn mange flyplasser, har masse butikker og digert supermarket innvendig. Hvordan vi kom oss hit er en historie for seg selv.

Vi endte opp i Tumbes etter en 21 timers busstur fra Lima. Det var en bra busstur med mange rarer hendelser. Blandt annet er Tine sikker paa at hun var vitne til et fenomen paa himmelen. I horisonten kommer en diger oransje kule til syne som saag ut som soloppgangen, det merkelige var at det fortsatt var like morkt og kula forsvant opp bak skyene og det ble bekmorkt igjen. Var det en planet, eller kanskje en ufo?

Naar vi kom oss av bussen visste vi ikke helt hvor vi skulle gjore av oss videre, det var masse folk som kaklet rundt oss paa spansk og det gjorde oss bare frustrerte. Heldigvis kom Michelle oss til unsetting, og hjalp oss med buss videre. Vi maatte vente i Tubes i 2 timer til neste buss, og ble derfor med henne, kjaersten og datteren ut for aa spise. Michelle er ei ung dame fodt i Ecuador, som naa bor i Australia. Hun var paa vei fra Lima til Quito etter aa ha besokt sine foreldre, og hun kunne fortelle oss at Tumbes ikke var noen trygg plass for turister. Derfor gikk vi sammen til naermeste restaurant og holdt oss der til bussen skulle gaa. Vi fikk god kontakt med de, og ble veldig facinert av dattern paa 6 aar som snakket flytende engelsk, spansk og fransk. Det var ei livlig lita jente, som ikke var mye redd for nye bekjentskaper. Hun lop rundt oss hele tiden og ville alltid vaere med oss. Skravla gikk i et hele tiden, paa alle 3 spraak, skikkelig smart unge.

Naar vi var i Peru fikk vi hore at peruvianere kaller folk fra Ecuador for aper, fordi de spiser saa mye bananer. Da vi krysset grensen fikk vi bevist det. Vi kjorte forbi milevis med banan plantasjer, og det saag ut som det aldri skulle ta slutt. Saa vi har troa paa at det blir mye bananer paa oss her i Ecuador.

Vi ankom her kl 21 i kveld, og hadde da planer om aa finne oss et hostell i naerheten. Det blir det ikke noe av, for saa fort vi kom inn paa stasjonen motte Michelle og co noen bekjente fra bussen. 3 unge chilenere som ogsaa skal til Montanita, og de skal sove her for aa ta bussen videre i morgentidlig. Mens Michelle og co reiser videre kl 23, har vi kjopt inn ol og snacks og er klare for en lang natt med vaare nye venner. Det er forresten 2 gutter og ei jente, og de virker som noen kule folk saa tror det her kan bli artig :)