Sist vi skrev var i Vietnam mens vi ventet paa bussen som skulle ta oss videre til Laos. Det var et mareritt av en tur, og vi brukte tilsammen 51 timer paa aa komme oss fra Nha Trang til Vang Vieng. Forste del av turen gikk greit. I Hue plukket bussen oss opp i sekstiden, og midt paa natten ble vi sluppet av i ingenmannsland, paa en liten kafe langs veien. Ingen snakket engelsk, og ingen kunne fortelle oss naar bussen som skulle ta oss videre skulle komme. Den kom etter en time, men da skulle alle som satt i den ha spisepause, og vi fikk ikke komme inn i bussen og sitte. Da vi endelig kunne kjore, kl 3 om natten, ble vi sluppet sist inn paa bussen. Det viste seg at det ikke var nok ledige seter, og siden vi var fire jenter fra utlandet, ble vi nedprioritert, og maatte dermed sitte paa noen harde rissekker i midtgangen paa bussen, mens alle de vietnamesiske mennene satt og lo av oss. I tillegg spilte de som vanlig lokal musikk paa full guffe, saa det var en slitsom tur. Etter et par timer kom vi frem til grenseovergangen, som ikke aapnet foer to timer senere. Dodtid. Det gikk greit aa komme seg gjennom og ut av Vietnam (selv om det pga ueffektive systemer tok uendelig lang tid), men da vi skulle inn i Laos nedi gaten, viste deg seg at vi hadde litt for lite penger til visum. Vi skrapte sammen alle currencyene vi hadde, men manglet fremdeles fire dollar - og det var ingen ATM der. Saa vi maatte rett og slett sporre folk om penger, rene tiggerne. En snill mann gav oss de nodvendige dollarne, og vi kunne fortsette reisen. Vi var faktisk de forste gjennom grensen, saa bussen var helt tom, og vi kunne endelig sitte paa seter. Da ble det ramaskrik da vietnameserne kom inn paa bussen, ikke tale om at de ville sitte paa gulvet. Men vi sto paa vaart, hadde betalt like mye som de (sikkert mere ogsaa) for et sete paa bussen, saa vi klorte oss fast, selv da de begynte aa skulle sette seg paa oss og kravle over oss, dytte og slaa oss. Vi kom oss endelig av gaarde, men de vietnamesiske mennene som satt i midtgangen gjorde alt de kunne for aa plage oss, pillet, dyttet, lente seg, lo, slo, og til og med PROMPET Katharina i fjeset. Da var det nok, hun dasket han med flipflopen sin og kjeftet paa han, og sjaaforen kom og satte de paa plass, og de gav seg. Ettersom vi hadde brukt alle pengene vaare paa visum, fikk vi ikke kjopt oss mat, saa vi gikk i femten timer i strekk uten aa faa noen form for naering, saa det var en sliten gjeng som endelig kom frem til Vientiane, hovedstaden, hvor vi endelig kom oss vekk fra de grusomme menneskene paa bussen, fikk tatt ut penger og kjopt oss litt mat. Var helt apatiske, superslitne, og fremdeles ventet en firetimers busstur til Vang Vieng. Men den turen gikk som smurt, nesten tom buss, ikke noe musikk og braak, og straka vegen. Endelig fremme i Vang Vieng stupte vi i seng, utslitt.

Dagen etter var vi uthvilt og klar for TUBING, som er det man gjoer i Vang Vieng. Det er en elv, og langs elven er det haugevis av barer, og saa svommer man fra bar til bar, eller tuber nedover elven, holder paa helt til solnedgang, og saa fortsetter festen inni byen. Alle barene har ziplinere, husker, slengtau og alt mulig for at man skal komme seg uti vannet paa en goy maate, og det var supermoro! Vi storkoste oss, mange kule folk der, og barene hadde sprit med slanger, kakkerlakker, skorpioner og alt mulig ekkelt nedi, fysj! Det er regntid, saa vannstanden i elven var hoy, og strommen sterk, saa vi holdt oss for det meste paa land (bortsett fra da vi provde slenghuskene). Og vannet var superskittent, saa alle mann har faatt oyekatarr etter aa ha holdt paa der! Men det var absolutt verdt det, for en dag!

Deretter kom dagen for at Reni og Issi skulle dra hjem til Norge. Ble en taarvaat avskjed, vi har hatt en super maaned med de, fantastiske jenter :D For et team, rai rai! Turen hadde ikke vaert den samme uten disse flotte aalesundingene. Takk for turen jenter!
Kri og Katta, slitne etter gaarsdagens tubing, tilbrakte dagen liggende paa en av de mange restaurantene med liggesofa og tv, alle viser enten Friends eller Family Guy, saa vi var underholdt for dagen. De paafolgende dagene ble ogsaa tilbrakt "in the tubing", og tiden floy. 29. mai var Katta sin bursdag, og det var en straalende dag i elven, saa moro, og fordi det var bursdag, ble hun paaspandert alt mulig av alle mann. Moro! (tips til alle reisende; vil du spare penger, saa si at du har bursdag, funker hvor som helst, og man faar en gratis dag paa byen).

Laos er for ovrig et nydelig land, gront og frodig, og Vang Vieng ligger flott plassert i en dal mellom fine fjell. Liker, liker. I tillegg er menneskene her meget vennlige, og prisene er akkurat hva en backpacker kan kose seg med.

Saa naa har Katharina blitt 21 aar og stor jente, og vi har hatt noen supre dager med tubing i Laos. I dag reiser vi tilbake til Bangkok.