Nå har vi vært noen dager i India, og det har vært veldig spennende så langt! Vårt første møte med landet var den kaotiske hovedstaden Delhi, som vi ikke likte i det hele tatt. Rotete, kjempevarmt, forurenset (det lå et lag med smog over byen, kunne ikke se himmelen), der var fullt av folk, dyr, biler, trafikk, støv, det var masete, forvirrende, stressende, ikke noe fint å se, bare en bil som bumpet inn i Kri da vi skulle krysse veien. Men hotellet var fint, og maten god. Siden Delhi ikke var noe særlig, bestemte vi oss for å komme oss vekk. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ville til Jaisalmer i Rajasthan, og visste at det gikk et tog kl halv seks om ettermiddagen. I Lonely Planet stod det at det er to togstasjoner i Delhi, men vi sa til hotellet at vi ville ha en taxi til togstasjonen, siden vi skulle til Jaisalmer, så vi gikk ut fra at de tok oss til den riktige stasjonen. New Delhi togstasjon viste seg å være et kaos uten like, en enorm hall proppfull av mennesker, dyr og bagasje, overalt, var ikke en ledig flekk, det krydde. Dårlig informasjon og generell forvirring gjorde det vanskelig å orientere seg, turistkontoret var nedlagt, og alle vi spurte om hjelp gav oss forskjellige svar om hvor vi skulle stille oss i kø. Opp trappen, nede, der borte, skranke nr 14, skranke nr 1, den andre togstasjonen, turistkøen, kvinnekøen osv, var bare noen av svarene vi fikk. Så vi valgte å stille oss i kvinnekøen, siden alle kvinner stod der. Vi var forøvrig de eneste ikke-indiske på hele togstasjonen. Køing her er ikke å stå rett opp og ned, men å lene seg inntil den foran og presse alt du har. Vi sto slik i over en time, og da vi endelig kom frem til luken viste det seg at vi var på feil togstasjon. Akk. Så da måtte vi bare få oss en rickshaw og komme oss til Old Delhi togstasjon. Heldigvis hadde vi god tid. Her gikk det mye bedre, og siden det ikke var egen kvinnekø fikk Kri komme foran alle mennene i køen, det er tydeligvis en uskreven regel at kvinner har forkjørsrett. Mens Kri kjøpte billetter, passet Katta bagasjen, og fikk etter hvert en stor halvsirkel av mennesker rundt seg, som bare sto og kikket og måpte og pekte, og enkelte kvinner kom bort med barna sine og skulle ta på henne og ha ungene til å tafse også, uten å spørre. Vi føler oss ganske enkelt ganske annerledes i dette landet! Etter mye om og men fikk vi endelig billetter til nattoget til Jaisalmer, og kunne roe ned. Tok altså en hel ettermiddag å skaffe seg billetter. Perrongene var like fulle som billetthallen, umulig å finne en ledig flekk å vente på. Togene var proppfulle av folk, de hang ut av dører og vinduer, og satt både i høyden og bredden, ingen intimsoner der i gården. Vi hadde heldigvis billetter med egne plasser i sovevognen, så det var en relativt behagelig tur, og så var vi omsider fremme i Jaisalmer neste dag.

Jaisalmer er en liten by som ligger midt i ørkenen, ikke langt fra grensen til Pakistan. For de som har sett Disney's Aladdin, så minner byen veldig om Agrabah, med sandfargede, firkantede hus med trapper også på utsiden, og tak som man kan klatre opp på, masse dyr i gatene - kameler, hunder, katter, sauer, geiter, rotter, griser og ikke minst kyr, som jo er hellige og befinner seg absolutt overalt, og der var basarer og markeder i hopetall, masse farger og folk. Og veldig varmt. Vi fikk endelig kjøpt oss alibaba-bukser og langermede skjorter, etter å ha følt oss ganske avkledde de første dagene. Vi utforsket fortet som ruver over byen, og fikk kjøpt litt stoffer og suvenirer, og fikk drukket masse chai-te, alle tilbød oss det. Kjempekjekt å bare rusle i gatene, det er så totalt annerledes enn Norge. Og det beste av alt, på denne tiden er det skikkelig lavsesong, så det er ingen andre turister, og alt er veldig mye billigere. (India er billig fra før, så dette kan vi like!)

Jaisalmer er det perfekte utgangspunkt for kamelridning i ørkenen, så vi ble med på en todagerstur. Det var veldig bra! Helt ubeskrivelig å gynge rundt i ørkenen sittende på en høy kamel som promper og lager brølelyder. Kri sin het David og var kameldriveren vår sin favoritt. Alle kamelene var skikkelig søte og flinke, og nomadene var kule. Det var oss to og to kjedelige tyskere, de kunne vi godt klart oss uten, men men. Det var til tider sandstorm og supervarmt, men fint likevel. Helt stille i ørkenen, tid for å koble av. Sanddyner og tørre busker så langt øyet kunne se - pluss en og annen geit eller påfugl. Vi fikk masse god mat som nomadene lagde til oss, og vi sov under åpen himmel. Har sjelden sovet så godt, helt spesiell følelse å sove i ørkenen. Dagen etter våknet vi opp til regn, det var en smule spesielt. Hadde ikke regnet der i ørkenen på tre år, så det var fint å få oppleve. Alle var superglad, dette regnet var jammen kjærkomment. Kjekt å se så stor glede for noe vi hjemme tar som en selvfølge. Vi søkte ly for regnet i landsbyen til den ene kamelgutten, der ble vi hjertelig mottatt av alle innbyggerne, som syntes det var så spennende med besøk, og vi fikk masse god mat og ble vist rundt. Enkle kår, men alle var likevel kjempeblid. De har så lite, men likevel så mye, de trenger ikke mer, er ikke så materielle som oss vestlige. Det var fint å se.

Tilbake i Jaisalmer, såre i baken etter den humpende kamelturen (vi fikk til og med løpe litt med de, og det var ikke mye å holde seg i, så det var litt av en tur), var strømmen gått pga uværet, og det regnet og regnet, hele neste natt øste det ned. Dagen etter var tiden kommet for at vi skulle dra til Jodhpur. Veien var blitt forvandlet til en innsjø, var klin umulig å se hvor veien gikk, var kun ett og annet veiskilt som stakk opp. Vi var heldig og holdt oss på veien, men vi kjørte forbi mange busser, biler og lastebiler som hadde havarert og lå på halv åtte i grøftekanten.

Jodhpur er også kjent som den blå byen, for store deler av husene er blå. Det er en mye større by enn Jaisalmer, også denne ligger i ørkenen i Rajasthan og har et kjempestort fort som vi tok turen for å se. Veldig imponerende, det raget høyt på et lite fjell over byen, med masse murer og porter og forsvarsmekanismer og fine rom og snirklete ganger. Kjekt å være turist! Inni fortet møtte vi en hel indisk familie med sikkert tolv unger, og alle skulle snakke med oss, ta bilde med oss og henge med oss, de inviterte oss til og med hjem til seg, noe vi takket pent nei til. De er så vennlige alle sammen, skikkelig koselige mennesker, men det blir veldig overveldende.

Jodhpur har også et stort marked, og vi ruslet lenge rundt og bare så på alle fargene, krydderet, folkene, stoffene, dyrene og tingene, kjempespennende. Så mye å se, og alle skal ha oss inn i sin butikk. Ble litt suvenirshopping her også, masse fint hadde de, og til en billig penge. Hurra! Bor på et veldig fint hotell, deilig å kunne trekke seg litt tilbake etter en dag med masse inntrykk, det er viktig i et land som dette, fylt av mennesker, lyder, lukter og ting som skjer hele tiden, overalt, man er aldri alene. Ellers har vi spist masse god mat og bare nytt det å være i dette spennende landet. Nå begynner det å nærme seg slutten, rart hvor fort tiden egentlig har gått. Vi får bare henge i og nyte de siste dagene :)