Phu Quoc

Phu Quoc er Vietnams største øy, men mesteparten av øya er nasjonalpark. De hotellene som finnes ligger for det meste på vestkysten i en stripe på ca et par kilometer. De fleste av veiene består av grus, og de er ganske humplete. Det finnes både biler og scootere, men ikke på langt nær er øya spesielt trafikkert.Det sies at øya er på vei til å bli et chartersted, kanskje i løpet av noen få år. Det planlegges visstnok også en internasjonal flyplass. Dersom dette er tilfelle, vil nok øya forandres betraktelig, og det er nok bra at vi besøkte den nå. Phu Quoc er også kjent for å ha vært et sentralt fengselssted under Vietnamkrigen, der menneskene blant annet satt i "tiger cages".

Vi kan jo starte med bussturen! Vi tok nemlig nattbuss fra Saigon til havnebyen Rach Gia,en tur som tok ca. fem og en halv time. Det starta ganske bra med at bussen virket fin og samtidig hadde vi en flatskjerm tv! Rundt kl. 01.00 hadde vi en halvtimes stopp hvor vi måtte gå av bussen (det var selvfølgelig stands uttafor hvor folk prøvde å selge oss ting). Trøtte og slitne satte vi oss på bussen igjen og lengta etter en god natts søvn. Da valgte bussguiden å sette på en Vietnamesisk komedieseriepå full guffe, noe som blei veldig slitsomt. Allikevel sovna vi etterhvert og ante fred og ingen fare. Ca. kl. 04.00 våknet vi igjen av et Vietnamesisk diskotek uten like. Det var tydeligvis på tide å stå opp igjen! Vel framme i Rach Gia, rundt 04.30., blei vi møtt av ivrige scootertaxier som fotfulgte oss for å kjøre oss til havna. Dette var helt uaktuelt for oss så vi fikk til slutt tak i en vanlig taxi. Det blei en lang ventetid så tidlig på morran, båten gikk ikke før 08.00. Vi fikk i det minste med oss soloppgangen :o) Etter den to og en halvtime lange båtturen var vi endelig framme på Phu Quoc, og ca. en halvtime til så var vi framme på riktig side av øya. Det var så utrolig godt å tenke på ay vi skulle fly fra øya til Saigon, og ikke returnere med buss!!!! Slitne som vi var sjekka vi inn på første stedet vi fant, en koselig liten bungalow til 15 USD rett på stranda. Vi spiste en etterlengtet frokost langs vannkanten og fikk et inntrykk av hvordan våre fire dager på øya ville bli: rolig! Vi tenkte begge: "dette kan fort bli litt kjedelig"... Det var nesten ingen folk , ingen musikk, ingen andre lyder enn de få som bada i det klare vannet. "Godt vi tok med oss bøker", tenkte vi :o) Lonley planet har en ganske fin beskrivelse av øya: "taje a vacation from your vacation".

Rett etter frokosten tok vi noen øl med engelskmannen Pete, som vi kom i snakk med på båten, og Doris fra Østerrike, som også akkurat hadde kommet til øya. Kanskje skulle det ikke bli så kjedelig allikevel? Denne ettermiddagen blei veldig koselig, vi spiste middag ved strandkanten mens vi så på den utrolig fine solnedgangen. Når mørket falt på blei det virkelig mørkt, og ikke minst ble det et yrende liv blant alle mulig ekle insekter!!! Det er ikke akkurat flust med lyskilder på øya heller. Vi tuslet tilbake til bungalowen vår og åpna døra og fikk oss en opplevelse som gjorde at vi bestemte oss for å dra raskere fra øya enn planlagt. En frosk str. XXL hoppet nemlig under senga vår i det vi åpna døra. Den var gigantisk!! Vi hadde allerede fått nok ;o) Vi måtte uansett bli til dagen etter og bestemte oss der og da for at om vi skulle få noe som helst sjangs til å få litt søvn denne natta, måtte vi ta oss en aldri så liten tur på fylla. Hvor nå enn man kunne gjøre dette på denne fredelige øya :o) Vi hadde en avtale om å møte Doris og Pete senere på kvelden, så vi satte oss i vannkanten (igjen ;o)) og tok noen flasker med Saigon. Etterhvert prøvde vi å sjekke ut Lonely Planets "it" sted som ligger et par minutters gåtur unna bungalowene våre. For oss virka stedet heller som en spøkelsesbygning, det var bare fem andre der, inkludert bartenderen. Det måtte sikkert vært opp mot 100 til der om stedet skulle virket noe som helst fullt. Bedre blei det ikke da vi prøvde å bestille oss drinker fra baren, han hadde stort sett ingenting av det som stod i barmenyen bortsett fra risvodka og Tiger øl. Tenk at han også hadde klart å gå tom for Saigon øl!! Er det mulig... Underlig nok blei vi i farta og seint blei det også, klokka bikket 03.00 da vi hadde nok innabords til å kunne sovne med en gang hodet traff puta. Vi hadde hvertfall ikke tid til å bekymre oss for alle firfislene på veggen, frosker under senga eller lydene fra store gekkoer utenfor bungalowen vår.

Dagen etter var vi ikke like negative til øya og vi bestemte oss for å prøve å sjekke inn på et annet sted i stede. Vi fant en fin ny bungalow hos naboen, uten 20 cm åpning under døra vår (i hvertfall ikke plass til XXL frosker) og det kosta bare 10 USD! Humøret steg :o) Vi fant frem bøkene våre og la oss i solsteika og byttet på å lese i hengekøya som svaiet mellom to palmetrær på den hvite finkornede stranda. Dette var egentlig utrolig godt! Lonely planet har en fin beskrivelse av øya som passer for oss: "take a vacation from your vacation" :o)

På dag tre stod vi opp tidlig og dro på båttur langs øya med Pete og Doris. Det var utrolig deilig å være på vannet, det føltes ikke like varmt da. Vi stoppet tre ganger for å snorkle og her så vi noen av de fineste korallene vi noen gang har sett. Fiskelivet har vi sett bedre andre steder, men en fin opplevelse var det. Vi blei servert en deilig lunch på dekk rundt et langbord og vi koste oss skikkelig. Jørgen spiste til og med fisk! Etter båtturen blei vi kjørt til stranda Sao beach, et paradis på jord. Vi har faktisk funnet et sted som nesten kan konkurrere med Isla mujeres, stranda som ligger for våre hjerter. Sanda er kritthvit og finkornet, vannet er krystallklart og langgrunt, svaiende palmer.... Trenger vel ikke å si stort mer :o) Etter denne dagen blei Silvia ganske dårlig, vi mistenker solstikk. Dessuten hadde vi bare rom med vifter under hele oppholdet så vi blei nesten aldri avkjølt. Formen var heldigvis bedre dagen etter, men da var det Jørgen sin tur til å ikke føle seg helt i form.

Siste dagen på øya leide vi scootere :o) Vi betalte ca. 30 kroner for hver, vi måtte jo ha hver vår :o) Doris og Pete blei også med så vi kjørte først innom hovedbyen på øya. Etter dette satte vi kursen mot en foss vi visste skulle befinne seg på den andre siden. Endelig fant vi fram og forran oss ventet en lang gåtur inn i "jungelen". Omsider ankom vi "fossen", den var nesten latterlig liten!! Litt skuffa blei vi, men så er det jo også dry season, til dens forsvar. På vei tilbake stoppa vi innom en restaurant som serverte pizza!! Dette var veldig etterlengta siden vi har begynt å bli grådig lei både ris og nudler. Selvom mye av maten her nede er god, smaker det veldig likt. Pizza var bare superdigg!!!!! Siden Jørgen ikke var helt i form denne dagen gjorde vi ikke stort på kvelden. Vi sa hade til Peter og Doris, pakket sekkene og la oss tidlig. Vi hadde tross alt et fly å rekke kl.07.30 dagen etter.

Apropos det, taxien vår dukka ikke opp kl. 06.00 som avtalt og vi begynte å bli litt nervøse. Vi tuslet bort til en resort lenger oppi gata som heldigvis fikk ordna en ny en til oss. På veien til denne resorten så vi foresten en død skorpion, noe som var litt ekkelt. Denne veien hadde vi jo gått mange ganger i mørket i slippersene våres, uten lys og lommelykt! Men så gikk det jo bra :o) Det skal bli godt å komme tilbake til sivilisasjonen og en storby igjen. I kveld venter Kuala Lumpur!!