En 5 dagers tur i Sapa er vel overstått, og to slitne, men superfornøyde jenter er tilbake i Hanoi. Det begynte med 10 t på nattog fra Hanoi til Lao Cai. Nå som reisen er over, er vi glade det er lenge til neste gang. Vi var heldige nok å få dele lugar med et dansk ektepar som passet på oss så godt at flere spurte om vi var på familietur. Men selve turen var noe annet. Det hoppet opp og ned, så om vi hadde veid 10 kg mindre hadde vi nok lettet fra sengen. Og når du la deg ned for å sove rykket det i kroppen, så det var like før det var dumt at sports bh'en lå hjemme. Vi kom oss likevel frem til Lao Cai og til Sapa med minibuss. Der gikk vi etter en kort frokost med vår lokale guide, til den første landsbyen, Cat Cat. Etter noen kilometer var vi allerede i ferd med å sprekke om bare én innfødt til ville følge etter oss i flere kilometer og spørre "Where you from? Whats your name?" Eller "Shopping? Shopping?". Nede i landsbyen, hvor the black hmong minority holdt til, renset de ris fra rismarkene, og vevde sine egne stoffer av hemp, som de senere farget i store tønner med indigo. Da fikk de den blå/sorte fargen til de tradisjonelle draktene sine. Dag nummer to ble etterfulgt av en lang tur mellom hundrevis av rismarker, små landsbyer, vannbøfler, ender og små sorte griser, og selvfølgelig enda flere "Shopping? Shopping?". En lang dag full av masse opplevelser, skulle avsluttes med enda flere. Vi skulle nemlig på homestay hos the black hmong people. Vi kom med forventninger om å bo i en liten jordhytte, hente vann i elven for å vaske oss, og gå på do i et jordhull bak huset. Men det ble det ikke, tvert i mot. Vi var 13 turister som hadde wifi, toalett, dusj med varmt vann og fikk servert et fantastisk måltid. Likevel ble vi overrasket da verten våres kom ned til elven, hvor vi satt og nøt utsikten, og begynte å slakte anden vi skulle ha til middag. Den siste dagen var vi innom en flott foss, før vi dro tilbake med bil til Sapa hvor enda mer "Where you from? Whats your name? Shopping? You buy from me? Shopping?", ventet oss. Jeg skulle ha noen suvenirer, og begynte for første gang å svare de lokale damene med noe annet enn et uttrykktsløst ansikt og "Norway. Sandra. No." Etter 3 små vesker, mobilholder, 2 armbånd og en pung, og alt sammen håndlagd, var jeg nøyaktig 30 norske kroner fattigere. Godt vi er backpackere og må begrense oss, hvis ikke hadde vi nok måtte utvide både opphold og bagasje. Etter tre fantastiske dager var det kun nattoget igjen, før vi var tilbake i Hanoi. Det gikk akkurat som forrige gang. Mye lyd og risting, og lite søvn. I morgen går turen videre med fly til Ho Chi Minh City.