20-22 Mars- Luang Prabang (Laos)

Kjøringen fra Vang Vieng gikk mye bedre en forventet etter et par aktive dager der! Hodene var sjerpet og øynene klare til å se ut av vinduet på bussen. Det har blitt en vane for oss å kjøre lange avstander nå, og vi syntes det ikke er så kjedelig lengre! Det er en del av opplevelsen det også. Høre på musikk, lese bok, spille kort, småprate og sove får tiden til å gå unna. Landskapet vi kjører gjennom denne dagen er helt fantastisk men kan også være litt slitsomt i lengden. Det går oppover, så nedover, så litt opp igjen- Svingene blir skarpere og skarpere og utsikten blir flottere etterhvert som tiden går. Det er først nå vi får se hvordan harbanka Asiatere lever. Oppe i fjellet er det små samfunn der husene ligger tett i tett langs tynne veier. Kuene, hønene og hundene løper midt i veien og mennesker som oss ser ut som Alliens i de innfødtes øyne. Husene er laget av tre og de ser nesten ut til å falle sammen når som heldst. Barna hjelper foreldre med de tunge arbeidsoppgavene i stedet for å gå på skolen, og dette er noe helt annet en det vi har sett i byene. Når halve avstanden er tilbakelagt er det tid for lunsj og vi stopper på en fjelltopp der vi får kjøpt oss stekte nudler! Utendørs spiser vi om kapp med sola og den 180graders utsikten. Nydelige omgivelser! Toalettfasilitene her varierer veldig- det blir mer og mer vanlig å måtte sette seg på huk over et hull i bakken, deretter vaske seg med vannsprute! Tror ikke folket her har et godt forhold til toalettpapir.

Vi kjører gjennom samme type landskap til vi ankommer den vel kjente byen Luang Prabang! Her er det veldig strengt pga at det er en hellig by. På med langbuksene og langermet for å ikke vise skuldre og knær faktisk- om du blir sett feil kledd kan du risikere at politiet følger deg hjem til plassen du bor igjen. Hotellet vi ligger på er fint, og spesielt sengene er deilige, nesten bedre enn den vi har hjemme. Kan jo også nevne noen av reglene som møtte oss på døra til hotellrommet: "Gjester har ikke lov til å lage pornofilm på rommene", "Gjester skal ikke dele rom med motsatt kjønn om dere ikke er forlovet/Gift", "Gjester skal ikke ha med eller avfyre våpen inne på rommene", det var også et par til som jeg ikke husker helt i nuet. Jeg og Martine var hvertfall gærne nok til å dele rom selvom vi ikke er forlovet! Husene i byen har ikke lov til å ha mer en 2 etasjer, bilene og motorsykklene har ikke lov til å bruke tutene og munkene som går rundt her kan ikke komme i fysisk kontakt med motsatt kjønn! Selvom man nesten er litt redd for å bryte reglene når man går gatelangs her er det en fin og rolig by som det er verdt å ta en titt på! Luang Prabang er World Heritage, noe som vil si at denne byen blir tatt vare på som en skatt. En by som de fleste har hørt om og et gjevt feriemål for mange. Det bor 26 000 mennesker her så er ikke den største plassen en finner i Laos- men en av de koseligste har vi hørt rykter om. Luang Prabang gir oss nye opplevelser på veien og det mest utrolige vi ser her er Kuang Sii Waterfalls. Dette var på samme nivå som Halong Bay, og noe som vil ligge godt plantet i minnene lenge fremover. Dette var ikke bare et fossefall, men flere små fosser, dammer, bekker og elver rennende nedover et eventyrlig landskap. Fargen på vannet er en blanding mellom grønn og blå, aldri opplevd maken! Solen steker godt nå og det er faktisk lov til å ta seg en dukkert noen av stedene. Vannet er ikke så alt for varmt men det hindrer oss ikke i å ta noen svømmetak. Det gikk også an å svømme på baksiden av fossen, funny!

Vi har leid inn en vaan med privatsjåfør denne dagen! Sjåføren venter tålmodig på oss i 3 timer mens vi går rundt omkring og gaper over alt det fantastiske! Det kjennes så godt ut å få lov til å se alt dette. På kvelden spiser vi to på en skikkelig romantisk resturant som ligger med god utsikt over Mekong River. Maten er nydelig og prisene er faktisk til å le av! Martine spiser Mekong fish med chillipaste, grønnsaker, Ris og drikker en liter bananshake. Jeg spiser Curry beef, Grønnsaker med Ris, Drikker 2 halvlitere Beerlao og til sammen betaler vi 46 norske kroner! Hjemme i Norge får du kjøpt deg en granndiosa for samma prisen! Luang Prabang er også det riktige stedet for deg som liker suvernier og lokalfolket sitter på rekke og rad bortover hovedgata! Det er jo masse av tingene som frister men man kan desverre ikke få med seg så mye i sekkene!

Den første morningen vi hadde her stod vi opp klokka 05.00! Vi står opp for å ofre noe til munkene! Det har seg sånn at det bor mange Munker i denne hellige byen- munkene går gatelangs hver eneste morning for å samle inn mat, penger og egentlig alt mulig fra lokalbefolkningen! Menneskene setter seg ned på huk på teppene sine utenfor sine hjem og gir noe til munkene som passerer dem! Ofringene skal bety lykke for hvor man havner i det neste livet. Jo mer og bedre man ofrer jo større sansynelighet er det for at du havner i himmelriket i stedet for helvete. Siden det var tidelig på morningen tenkte vi at skjokolade ville vært den perfekte starten på dagen for mennene i de oransje draktene! Litt morgensukker er aldri helt feil og selvom munkene ikke smilte bredt når vi strakk frem en snickers, vet vi innerst inne at de gledet seg til å sette tennene i den deilige skjokoladen. På kveldstid gik vi opp til byens høyeste punk som ca ligger på 300 trappetrinn, hvor mange meter det er veit jeg ikke- der ble vi vitne til en fabulous solnedgang.

Dagene går så alt for fort, og tiden vi har nå får vi aldri tilbake! Vi blir for det meste enige om ting vi skal oppleve eller se, og til nå har dette vært et eventyr! Noe som er deilig er at eventyret bare er halveis! Når vi tar farvel med folket i Bangkok om 3 dager drar vi nedover vestkysten i Thailand helt til vi treffer Krabi- derfra tar vi ferje til magiske Koh Lanta! Håper dere der hjemme har det kjempebra og selvom vi har det knallbra på turen vår tenker vi på dere. Vi passer på hverandre godt- det håper vi dere der hjemme gjør også! Good Bye.

23-24 Mars. Veien til & Chiang Mai. (Thailand)

Back to Thailand igjen og alle de smilende folkene! Rundturen med Gap Adventures har nå vart i 28 dager- og vi har nå rettet snuten mot Bangkok igjen der vi skal vinke farvel til vennene vi har fått her. Men før vi kommer dit må vi innom en liten landsby som ligger i vannkanten av Mekong River og innom Chiang Mai. Opplevelsene vi hadde i Luang Prabang var fantastiske og dette stedet bør du dra om du er gift eller har kjæreste- Romantisk, billig, stille og fredelig! Vi pakker sekkene våres for 50 gang og man kan allerede se at sekkene begynner å kjenne påkjenningen av fartingen. Sekken min er det allerede blitt to hul i og ducktape skal kjøpes snart! Vi må nok kaste noe tøy når vi kommer til bangkok ettersom vi rett og slett ikke har plass til alt sammen- kanskje vi velger å gi det bort til noen som trenger det! Finnes sikkert nok av mennesker her borte som ville sagt ja-takk til det ene eller det andre.

Fra Luang Prabang skal vi hele 36 mil oppover Mekong River, og det er ikke akkurat en racerbåt vi kjører! En såkalt slowboat med god plass til alle sammen stod klar ved elven og vi skulle nå tilbringe 2 dager ombord! 10 timer på Tirsdag og det samme på Onsdag. Det er svært fint vær, og derfor deilig å sitte her. Båten er fin den- toalett, mulighet for å kjøpe mat, soldekk og gode seter til alle man alle. Det som er mest facinerene er det å se alle menneskene som bor langs elven, det ser nesten ut som de har skrudd tilbake tiden 100 år. Her lever folket av fisking og jakting- null tilgang til strøm, og levealderen er vel lavere en de fleste andre steder. Vi seiler i rolig tempo oppover elven. Vi blir fortalt at Mekong river er på et veldig rolig nivå nå og at vannet er hele 6 meter høyere når det er regntid. Mesteparten av vannet kommer fra fjellkjedene i Himalaya og det er litt rart å tenke at vannet mest sannsynlig er borte om 70-100 år. Den globale oppvarmingen vil gjøre at det ikke lengre er nok vann som kommer denne veien! Dette får oss selvfølgelig til å tenke på hva som kommer til å skje med menneskene som bor og lever av nettopp det elven har å by på. Men mennesker er vel vandt til å endre seg i likhet med naturen! Etter 10 timers putring legger vi til kai ved en liten sjarmerende elveby her vi skal være over natten. Beboerne her er noen av de heldige fordi disse fikk strøm i fjor- vi ligger på et greit guesthouse denne natten og vi har ikke så mye tid her, noe som kanskje er like greit ettersom det ikke er så mye å gjøre her uansett. Vi spiser middag på en resturant på andre siden av guesthouset. Det føles nesten som å spise middag hjemme oss noen når en spiser på plasser som dette. Hele familien til Resturantsjefen sitter å glor på tvsjermen samtidig som vi får servert maten våres. Det er egentlig litt koselig! Vi står opp samtidig som sola på Onsdag morning og forbreder oss for nok en dag oppover elven! 10 nye timer er gått når vi igjen skal av båten. Denne gangen er vi midt i elven mellom Thailand og Laos! Vi går i land på Laos-siden, stempler ut passene våres og kjører en ny båt over til Thailand! Det hele er gjort på et blunk og pluttselig sitter vi i en vaan på vei til storbyen Chiang Mai. En kjøretur på nesten 5timer etter en 10timers lang båttur er ingen lek og leggene er pinnestive nå.

Chiang Mai er en storby som har ca 5 millioner innbyggere og er nest størst etter Bangkok. Selvom vi kommer frem sent Onsdagkveld er det fult texas i gatene her. Salgsbodene, turister og kjøretøy om hverandre. Vi er alt for trøtte til å gjøre noe som helst denne kvelden og vi faller rett i sengene våres etter å ha åpnet døra til hotellrommet. Good Night! Dagen derpå har vi muligheter til å gjøre masse- men etter et par slitsomme reisedager bestemmer vi oss for å sove ut, gå litt rundt i byen og ta det piano. Martine har fått en tendens til å stå opp klokka 6 full av energi, hopper rundt i sengen og prateprateprate! Det er egentlig helt greit for da våkner jeg litt også- selvom jeg kan være litt morgengretten de første fem minuttene. Sticky Rice med mango er veldig godt og det har gått en del av det her! Nammi.

Paulus & Martine
COYS