14 og 15 Mars - Hanoi Vietnam

Litt på etterskudd denne gangen- skyldes meget dårlig internett og bare det! Om du drikker cafe, finn frem den og litt godsaker før du koser deg med dette innlegget! Enjoy.

Jepp-jepp! Da har vi kommet til punktumet her i Vietnam. Den siste byen vi besøker en den travle hovedstaden Hanoi. Rundt 10 millioner mennesker lever her, og det er Vietnams nest største by. Litt over det dobbelte av norges befolkning lever i en og samme by- trangt om plassene her ja! Her puster vi virkelig lettet ut etter å ha krysset veien- Det har vært godt trafikkerte veier i andre byer vi har vært innom, men denne byen tar den berømte kaka. Kanskje godt at vi har fått litt basis-trening andre steder, hvis ikke hadde vi stått og sett dumme ut på feil side av veien i flere uker! Når du krysser veien her er det en gylden regel: Lukk øynene å gå! Kjøretøyene kjører bare rundt deg. Når du har kommet over er det bare å trekke pusten på nytt og manne deg opp til neste gang. Folk her går med munnbinn, og det er faktisk godt forståelig. Eksosen er tykk, bikkjene løper fritt og folk brenner søppelet sitt gatelangs sånn at det ikke skal se så skittent ut. Guiden vår sier vi har kommet til en av verdens travleste byer. Jernbarnetorget i Oslo kan sammenlignes med en lokal kiosk her! Det vil si mange mennesker på et og samme sted. Du skal ikke være redd for å komme borti andre mennesker, det skjer nemlig hele tiden.

Været er trist, og det er faktisk litt kjølig her. 20 grader er ganske kaldt for oss som har vært vant til nesten det dobbelte i en periode nå. Vi har også fått brukt de nye regnjakkene våres som vi fikk av Jan og Elke i Afrika. Litt dumt er det at vi har lagret de varmeste klærene våres på hotellet i Bangkok- og det kunne vært deilig med en langbukse! Men-men, skal snart inn i varmere Laos så vi overlever! Hanoi er som sagt en travel by, og det er en opplevelse i seg selv å gå gatelangs. På timeplanen vår står det friminutt, og det vil si ingen planer overhodet. Vi har ikke gått 5mila på ski men begynner å kjenne kjøret etter mye farting- og jeg sier det igjen! 2uker på stranda i Thailand blir deilig! Vi er nesten sikre på at det blir det idylliske Kolanta/Phi Phi som ligger på vestkysten av Thailand.

Vi blir annbefalt å gå på Hanoi Water Puppet Show- som visst nok skal være en av hovedattraksjonene en kan gjøre her! Vi bestiller billetter tidelig på dagen og booker oss inn til en forestilling som begynner sent mandags kveld. I mellomtiden sjekker vi ut det lokale markedet der det også mildt sagt er trangt om plassene! Jenter, gutter, menn og damer i alle aldre sitter bak sine reprensetive boder. Bodene er stappet fulle av klær, sko, div mat, mobiler, hatter, undertøy, briller, kort, kopper- ja jeg tror jeg faktisk hadde funnet flybiletter til månen her om jeg hadde orket å lete etter det! Hodepine og tunge bein er straffen for å vandre rundt på markedet en times tid. Vi har litt vanskelig for å forstå hvordan selgerne her faktisk tjener penger ettersom de alle selger de samme tingene. Vi ligger igjen på hotelletrommet, slapper av og ser på nyhetene! Helt plutselig forandrer været seg dramatisk utenfor. Hva er det som skjer med verden tenker vi når vi hører det blåser opp til storm. Hanoi skal jo normalt være et sted der det er plenti av varmegrader, fint vær- hvertfall deilig nok til å kunne ha på seg shorts. Regnet pisker mot vinduene våres og det frister ikke å gå ut i dette høstværet. Det er godt det roer seg ned litt sånn at vi kommer oss til teaterlokalet der puppet showet skal holdes. Blandt mange hundre andre mennesker blir vi vitne til et meget spesielt teaterstykke denne kvelden- Dukketeater i vann er nytt for oss og vi liker det sånn halveis. Musikken de spiller er hvertfall søvning- og jeg tror vi begge duppet av et par ganger under akten. Det er et stykke fra teateret til hotellet så vi vinker inn en sykkeltaxi som kan kjøre oss hjem igjen. En sprek vietnameser sykler meg og Martine den lange veien tilbake, og det er morro å oppleve gatene fra sykkelsetet. Blir jo ikke akkurat blakke heller ettersom han skal ha 12 norske kroner for en halvtimes blodslit. Vi gir han noen kronestykker exstra! Det er flaks han hadde ører, hvis ikke hadde nok smilet hans gått helt rundt.

Dagen derpå er været det samme som dagen før- det er kaldt, regner og blåser. Greit det går filmer som "Skjønnheten og udyret" på tv-sjermen sånn at vi slipper å fly på veggen! Deilig å slappe av litt også. Vi blir pent nødt til å gå ut i møkkaværet senere på kvelden ettersom vi må handle inn mat og drikke til den 10 timer lange bussturen som venter oss på Onsdag. Vi tar omtrent på oss alle klærene vi har i sekkene våres- Martine har på seg 2 shorts + tights, 3 topper, 2 t-skjorter, genser, regnjakke og sjerf! Ja- det var et litt morsomt syn, men bedre å være for varm enn for kald. Vi gidder ikke å gå langt, og oppdraget med å kjøpe inn forfriskninger går fort unna! Badekaret blir forresten mye brukt disse dagene, deilig å holde varmen oppi der selvom vannet ikke er det varmeste. Ikke flust av ting som skjer denne dagen som dere sikkert skjønner.

16 mars - hello Laos.

Onsdag morning kjører bussen av gårde på svingete veier. Den tar oss i rettning fjellgrensen til Laos som ligger hele 1100 meter over havnivå. Høstveret har kicket ordentlig inn nå, og det kjennes ut som vi er i Norge på en vindfull aprildag. Det er så kaldt på bussen at vi bruker Martines sovepose som teppe- Brrr! 10 timer i denne kulda lover ikke godt for hosting og snuffsing de neste dagene- vi krysser fingra og håper vi holder oss friske og raske! Bussen vår lirker seg oppover svingete smale veier på vei mot toppen, tåken ligger tykt rundt oss og utsikten er dårlig. Det er frustrerende nok at det er kaldt på utsiden av bussen, men at det skal være så kaldt inne i bussen gir ingen mening. Når vi når grensen er vel ikke humøret helt på topp, men vi har egentlig ingen ting å klage på! På turer som denne skal man alltid være forbredt på at alt kan skje- og det å smile er kanskje det aller viktigste! Vi holder humøret oppe, yeah! På grensen blir vi vitne til noe som nesten gir oss tårer i øynene. En lastebil parkerer ved siden av bussen vår og på lasteplanen står det knøttsmå hundebur stappet med pipende hunder! Hundene ligger oppåhverandre i alle retninger og det ser skittent ut. Alt i alt er det sikkert 1000 bikkjer der. Bom, guiden vår sier bikkjene er mat til resturantene i Vietnam! Hundene som lever i Norge er heldige som slipper dette her. Vi rister av oss opplevelsen, konkluderer med at dette er normalt her nede og at det ikke er noe vi får gjort med det- selvom det fristet å gi sjåføren en real omgang. Vi betaler 35 dollar, får visumene stemplet i passene våres og sier hallo til Laos. Førsteinntrykket er bikkjekaldt, men vi har blitt lovet 25-30grader igjen om et par dager.

10 timer har gått overraskende fort i dag, og rundt 4 tiden parkerer bussen utenfor hotellet vårt. Hotellet ligger i byen Lax sao som ligger et steinkast fra grensen mellom Vietnam og Laos. I denne kjedelige byen er det masse å gjøre.Vi kan spise mat, se på tv og ligge i et lunket badekar. Bra vi bare skal være her til neste morning. Vi er fortsatt oppe på fjellet om jeg kan kalle det for det. 15 grader, vind og regn er no good. Hotellet er likt som været- dårlig. Det trekker kaldt fra sprekker i terrassedøra og vinduet, nesten ikke varmt vann i dusjen og sengene er harde som tømmerstokker! Vi legger oss med klærene på inne i soveposen og venter egentlig bare på å komme oss bort herfra! Vi holder humøret oppe og tenker at dette er en del av opplevelsen- som sagt så har vi ingen verdens ting å klage på!

17 Mars - Vientiane (Laos)

Hovedstaden i Laos heter Vientiane og det bor ca 700.000 mennsker her! Det å komme inn til denne byen er en stor forskjell fra de andre byene vi har vært i til nå. Dette er helt klart den reneste, roligste og mest oversiktlige plassene vi har vært på siden vi dro fra Norge. Dette minner egentlig litt om en hvilken som heldst nordisk by på en rolig søndag. Laos generelt er et rolig land, og det bor bare 6millioner mennesker her. Det er ca 80millioner færre en i Vietnam så ikke rart aktiviteten i gatene har dalt. Vi ankommer Hotellet på formiddagen og har litt tid der vi sjekker ut byen som ikke er større en at vi kan gå fra det ene til det andre.I dag ga vi faktisk hverandre det røde kortet for første gang- det vil si at vi gikk rundt hver for oss men sammen med andre sånn at vi slapp å være helt alene! Martine gikk rundt sammen med jentene mens jeg holdt meg litt for meg selv. Det er mye varmere her en det har vært dagene før, men regnet fortssetter å øse ned fra den sorte himmelen. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær- regnjakkene våres er nesten tette!

Kvelden faller inn og vi samler oss til middag på en veldig allright resturant der en får bestilt mat fra alle verdens kanter. Spicy mat, altså sterk mat er noe vi begge har litt følelser for, og noen ganger kan det å prøve ut bli litt fi det heitese laget. Greit å spise sterk mat men når du må ty til 12 liter vann for å slukke brannen blir det for drøyt! Men vi liker det! Noen ganger renner tårene fra øynene- andre ganger har vi ikke maktet å spise opp måltidet. Morro er det hvertfall å prøve ut forskjellige retter. Gruppen vi reiser med begynner å bli en sammensveiset gjeng nå- og det kommer helt sikkert til å føles rart å dra fra disse folkene når vi kommer til Bangkok. Vi er nå 6 norske, 7 svenske, One British and Un French Mustage! De 7 Svenskene hoppet inn for 3 Østerikere og 2 Briter som hoppet av i Hanoi! En ting er hvertfall sikkert, og det er at Nordiske folk er reiseglade mennekser- vi finner dem seriøst overalt og det skulle ikke forundre oss om vi treffer noen kjente før eller siden. En ting vi har savnet litt er norsk mat og ikke minst de fantastiske kakene som blir bakt av mødrene våres hjemme! Litt flaks er det kanskje da at vi finner et nordisk bakeri som selger danske kaker, ferske brød og masse annet snacks! Vi kjøper oss noen vinerbrød, sandwich som lunch på reisen videre til Vang Vieng.

18 & 19 Mars - Vang Vieng (Laos)

Vang Vieng er byen for festglade backpackere og turrister- det hele kan minne litt om Magaluf. Ungdom fra forskjellige land møtes her for å drikke billig og ikke minst delta på tubingen som denne byen er kjent for. Om du ikke vet hva tubing er for noe må du lese noen linjer til. Guiden våres rister på hodet bare han hører navnet på denne plassen, og han mener festingen ødelegger stedet og at lokalfolket etterhvert vil bli skvist ut fra hjemmene sine. Han velger å gjemme seg bort under oppholdet vi har her, og at vi selv står fritt til å bestemme hva vi vil finne på. Siden plassen er kjent for nettopp party-party bestemmer vi oss for å bli med på leken, teste ut tubing og nyte den stekvarme solen! Byen i seg selv er egentlig ganske idyllisk- fjellene er høye, jungelen er tjukk og husene er sjarmerene. Det gikk rykter om at kyllingsandwichen var legendarisk god her, og vi kan ikke gjøre annet en å bekrefte dette etter å ha levd på disse i de 2 dagene vi var i Vang Vieng. Godt-Godt.

Bussdørene åpner seg ved 3tiden på fredagen og vi pakker ut sekken våres på et helt ok guesthouse! Så lenge vi har seng og et sted å gjøre fra oss er vi mer en fornøyd. Vi skal ikke akuratt være inne på rommene våres annet en på natten uansett så vi er ikke så veldig kresene. Vi går en tur rundt byen som ikke er større en at vi får med oss alt på en halvannen times tid. Martine kjøper seg en snasen bukselignende ting, og jeg kjøper meg et meget tvilende sommerantrekk! Skikkelig fine ble vi hvertfall. Fredageskvelden blir en såkaldt sosial kveld der vi sitter på en resturant, snakker røverhistorier og koser oss med mange andre godfolk. Siden Vang Vieng er en plass der ungdom ofte får i seg litt av hvert er det desverre en del bråk og tull her. Fredagskvelden er desverre ingen unntak og vi blir vitne til at en i gruppa vår får skikkelig juling av en gjeng andre. Det er ikke særlig pent å se at folk blir slått med billijardkøller, sparket når de ligger nede eller skallet ned. Heldigvis gikk det bra med Jeremy, og etter en hel dag i sengen dagen derpå er han på beina igjen! Dere som leser her har ingen ting å bekymre dere for, vi er av det folkeslaget som holder seg lang vekke fra Sterkere rusmiddler og slåssing!

Dag 2 i Vang Vieng har vi satt av til tubing. Hva er tubing egentlig?

1. Står opp tidlig for å leie badering.
2. Blir kjørt av en tuk-tuk ut fra byen til et sted du kan hoppe ut i elven sittende på baderingen.
3. Sittende på Baderingen flyter du nedover elven der barene ligger tett som haggel.
4. Ansatte på barene kaster ut tau sånn at du drar deg inn på land der du kan ha det morro med sykt mange mennesker.
5. Når du går lei av baren kaster du deg utpå elven igjen og venter på neste tau lengre ned i elven og ny bar.
6. Sånn fortsetter det helt til du sovner (forhåpentlighvis på land) eller til du når den siste baren som ligger alt fra 3 til 12 timer lengre ned elven. Kommer ann på hvor lenge du er på hver bar.
7. Leverer baderingen du har leid - senga venter.

Vi skjønnner faktisk godt at ungdom kommer hit for å slå seg løs! Dette her var veldig morsomt. Nå skal det sies at vi har vært veldig rolige når det gjelder festing til nå, så vi unnet oss dette denne dagen! Litt spente var vi på været når vi la oss på fredag. Da var det nemlig grått og overskyet. Når vi gnir de trøtte øynene lørdagsmorningen ser vi knallblå himmel og at det står 28 grader på tempen som henger i skyggen. Vi setter på turboen og kommer oss av gårde sammen med resten av gjengen for å leie baderinger. Blir kjørt oppåver langs elven til vi når start- så er festen er i gang. Vi er veldig tidelig ute, men det tar ikke lange tiden før barene måler stinn brakke, musikken står på max og det danser folk på bordene! Klokka er jo blitt 11.00 så det skulle jo bare mangle. Alkohol og vann er sjeldent en bra kombinasjon, og det skjer faktisk stygge ulykker her hvert eneste år! Det hjelper ikke akuratt at barene nedover elven har forskjellige aktiviterer som vannsklier, vannhusker, slengtau og drikkeleker du neppe vil tape. Vi holder oss til dansegulvet og viser frem dansetrinn som Micheal Jackson ville vært stolt av i sin tid! De siste par timene bruker vi til å ligge på baderingene ned elven, sole oss og se på det fine landskapet som ligger rundt. Det å ta med seg kamera på en dag som dette ville vært meget dumt. Minnene har vi delvis med oss uansett! Mat i magen å rett i seng etter dette. Hva klokken er når vi sovner er veldig usikkert. Det var nok en gang etter Tottenham- Westham som var ferdig ved 22.00 tiden. Deilig at vi har en 6timers lang kjøretur på svingete fjellveier dagen derpå. God Bedring!

Paulus & Martine
COYS