Etter å ha sagt farvel til Marthe, vendte jeg snuten sørover og dro til Lima. Etter å ha blitt åtte timer forsinket, kom jeg endelig fram til the City of Kings og møtte Hilde, som allerede hadde kommet fram. Vi hadde ikke lang tid i Lima før vi skulle videre, så neste dag ble tilbrakt med sightseeing. Vi dro til San Francisco museumet, og gikk blant annet ned i katakombene under kirken. Mye spennende å se her. Ellers tuslet vi rundt i byen, og så oss omkring. Været var ikke akkurat imøtekommende, da det var surt og kaldt og tåka lå tett rundt oss.

Neste dag dro vi til Cuzco, som bydde på mye flottere vær. Her var det sol og varmt, men etter å ha flydd fra 0 til 3400 moh, ble dagen litt ødelagt av hodepine. Vi fikk uansett sett oss omkring i denne sjarmerende byen, og tatt en titt på markedet, der klær av alpakka var den store hiten.

Til slutt kom endelig dagen vi skulle begynne på den 42 km lange turen langs de gamle incastiene, til Machu Picchu. Selv med en dose coca leaves i munnen, merket vi fort at formen ikke var den samme oppe i høyden, og vi pustet og peset oss fram til hvor vi skulle sove første natten. Den virkelige utfordringen kom neste dag, da vi skulle over Dead Woman's Pass på 4215 moh! De siste høydemetrene var TUNGE. Derfor var det mer enn imponerende at de 21 bærerne gruppen vår på 14 hadde, sprang forbi oss med 30 kg på ryggen så lett som bare det. Respekt!

Etter mye god mat (det ble ikke noe smaking av de peruanske spesialitetene marsvin eller alpakka), mye moro og mye slit, stod vi opp klokken tre om natten for å se soloppgangen over Machu Picchu fra the Sun Gate. Dessverre lå tåka tykk, så noen utsikt ble det ikke. Heldigvis lettet den utover dagen, slik vi fikk se inkaenes tapte by. Og du store alpakka, for et utrolig flott syn! Vi tok også turen opp på et fjellet bak Machu Picchu. Senere ble såre muskler pleidd i Aguas Calientes varme kilder. Vi var enige om at vi hadde hatt en fin tur :)