Etter en turbulent flytur fra Lima til Sao Paulo, var det virkelig godt å plante føttene på jorda. Det var midt på natten og fortsatt mørkt etter vi hadde hentet bagasjen vår. Siden vi nå hadde kommet til byen der folk velger å gasse på og kjøre på rødt lys, i frykt for å bli ranet, valgte vi å vente med å komme oss til busstasjonen til det hadde lysnet. Det var godt vi fikk stålsatt oss litt før vi begynte arbeidet med å skaffe oss bussbilletter videre til Ilha Grande, for her i Brasil kan så og si ingen engelsk. Men med noen ruste spanske gloser og en parlør fra Lonely Planet greidde vi det til slutt, og snart satt vi på bussen.

På Ihla Grande gikk dagene med til soling og avslapping, som trengtes etter slitet i Andesfjellene. Vi besøkte blant annet en av Brasil peneste strender, Lopes Mendes, som kunne nås ved en 40 minutters båttur. Det eneste som slo sprekker i paradisglansbildet, var myggen. Etter å ha slumret av på stranden, hadde en djevelsk mygg fått smaken på min blodtype A, noe som resulterte i 24 blodige stikk nedover foten. Og uten å eie et snev av selvdisiplin, har disse klødd noe innmari hele oppholdet.

Selveste nasjonaldagen var heller en trist affære, siden den ble tilbrakt på bussen fra Angra dos Reis til Rio de Janeiro. Med Ja, vi elsker på iPoden, en caipirinha i hånden og en is senere på dagen, trøstet vi oss så godt vi kunne. I Rio har dagene gått med til sightseeing til Cristo Redentor, som dessverre var under oppussing, besøk på Sukkertoppen, bading på Copacabana og Ipanema (hvor vi bor), og turer rundt i Rios gater og rundt innsjøen Lagoas Rodrigo de Freitas. På torsdag vender vi nesen hjemover. Etter en fantastisk og opplevelsesrik tur, blir det godt å komme hjem til Norge (selv om British Airways har gjort at hjemkomsten blir en smule forsinket).