Malawi -Afrikas varme og syke hjerte

Dette relativt lille og vakre fjellandet klemt inne mellom Zambia, Tanzania, Mosambik og Zimbabwe ligger ved verdens tredje største innsjø og bærer landets navn.

Likevel er det helt andre inntrykk som har festet seg etter noen dager gjennom dette fargerike og fruktbare landet ved den enorme innsjøen. Legendariske Dr. Livingstone kalte Lake Malawi for "De tusen stjerners sjø" siden det alltid er bris her som får bølgene til å glitre av refleksjonene fra sola. Takket være vinden blir teltlivet utholdelig i nesten 40 graders varme.

Lutfattig

Malawi var det eneste "svarte" landet som støttet apartheidsystemet i Sør-Afrika og fikk betydelig økonomisk støtte derfra for å bygge en riktig så flott hovedstad. Landets president er meget egenrådig og har i praksis kuttet kontakt med resten av verden. Resultatet av denne politikken er at det finnes omtrent ikke medisiner eller drivstoff i landet. Rundt alle bensinstasjoner er det kilometer med køer. Bensin er rasjonert til maks fem liter per fylling og den koster 900 kwacha, eller rundt 27 kroner, per liter! Når man da tenker at flinke og effektive arbeidsfolk får femten kroner for en hel dags hardt kroppsarbeid kan man begynne å snakke om dyr bensin.. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det er lite trafikk og de fleste kjører rolig og sparer drivstoff. Dermed er det få ulykker å se etter veiene i Malawi. Riktignok har vi passert to velta semitrailere i de svært bratte og skarpe svingene over et fjellpass på 2000 meters høyde.

Paralysert samfunn

Det hjelper ikke noe på saken at det ikke finnes diesel i landet så omtent all transport av varer har stoppet opp. Maismel har steget med 80% den siste uka. Til og med i hovedstaden er det mangel på vann nå og strømmen forsvinner flere ganger om dagen. Produksjonen ved Coca Cola og Carlsberg sine fabrikker har stoppet opp siden de ikke får råmaterialer inn eller produktene sine ut av fabrikkene så de har sendt arbeiderne hjem. Turistene klager derfor også over elendigheta… Disse problemene hadde sikkert vært enkle å løse, men presidenten har avskjediget de aller fleste av ministrene sine. Det finnes heller ikke bøker, blyanter eller skolemat i barnehager og småskoler lengre. Ved sykehusene tilbys malaria- og AIDS-syke en seng å sovne inn i. Det finnes ikke engang en smertestillende tablett i hele dette forbannede landet!

Giftslanger

Apropos smertestillende, jeg så en grønn mamba i treet over matstedet her om dagen uten å vite hvor sykt giftig den er. På to meters hold fikk jeg derimot noen riktig bra nærbilder og når jeg viste en av de lokale guttene bildene på kameraet ble han omtrent grå i ansiktet og ville vite hvor den var nå. Han fant den derimot ikke og vi så den ikke senere heller. Dagen etter hørte vi at en av de lokale var bitt og ble sendt til hovedveien med sykkelambulanse (??!!!) og den drepte slangen i en plastpose for å få motgift på et sykehus. De lokale visste ikke om han ville overleve siden giften lammer åndedrettet etter kort tid. Slangebitt dreper om lag 30 000 mennesker årlig i Afrika og her i Malawi finnes det liten sjanse for de som blir bitt siden ingenting fungerer i samfunnet.

Dødens forgård

Man blir helt oppgitt av den bunnløse fattigdommen og de fortvilte familieforholdene folk er nødt til å leve under. Det finnes veldig få gamle mennesker i landet og i forhold til antallet barn er det forbausende få voksne. AIDS epidemien er den vanligste dødsårsaken og holder et kvelertak på befolkningen. Dessverre går utviklingen utrolig tregt og det er svært mange barn som dør av AIDS smittet fra foreldrene. Når foreldrene dør og etterlater 6-9 barn, blir byrden lagt over på resten av slekten som har en mulighet for å kunne hjelpe disse arme stakkarene. I følge verdens helseorganisasjon, WHO, er halvparten av landets befolkning under femten år. Forventet levealder i Malawi er ca 46 år.

Huffa meg for et land og skjebne. Skal bli godt å komme seg ut av denne elendigheta og inn til Zambia.