Nå har jeg reist dit pepper'n gror. Endelig framme på Zanzibar. Det tok meg om lag 40 timer å komme meg fra jobben i Mehamn fredag til jeg landet på øya i det indiske hav halv fire natt tilsøndag. Flyene var slett ikke ille. Fine og flotte og ganske så punktlige fly. Utrolig nok startet pilotene motorene fem minutter FØR tidsskjema..

Når jeg kom til hotellet fikk jeg et ledig rom og kunne legge meg nedpå for å sove to timer i første etasje like ved en hovedgate. Plutselig våknet jeg av noen forferdelig høye rop og skrål utenfor vinduet. Eller rettere sagt, noen meter over meg, oppe i en av de mange minaretene. Zanzibar har 95% muslimer og allerede i halv seks tiden skal de be sin første av fem daglige bønner. Slikt høres veldig godt når man ikke har sovnet ordentlig inn..

Uansatt ble det lenge å reise og det kunne merkes de neste to dagene. Helt utslått sov jeg ni timer første natta under myggnettingen i tredje etasje midt i den ganske gamle og veldig slitne Stone Town.

Nå har jeg faktisk dratt dit pepper'n gror. Og pepper dyrkes det mye av på krydderøya. Zanzibar har en stor del av inntektene sine fra krydder- og fruktdyrking. Foruten turisme da. Jeg raff resten av gruppa jeg skal reise med de neste dagene og vi kjørte sammen i en minibuss ut til en krydder- og fruktfarm for omvisning med prøvesmaking av diverse frukter og blader plukket direkte fra trærne eller gravd opp av jorda.

Utrolig variert utvalg av frukter og krydder ble dyrket på øya og det var mye spennende og fremmende lukter og smaker, men også mange kjente. Omtrent samtlige krydder tror jeg importeres til Norge og det var interessant å smake de ukjente fruktene vi ikke får til landet vårt. Alt var smakfullt og godt. Til og med grapefruktene var søte og saftige..

Nå er hele gruppen på en helt fantastisk flott plass på nordspissen av øya. Her er det luksus og superfine omgivelser og ordet "paradis" er på manges lepper for tiden. Riktig flott altså. Stranden er helt kritthvit og havet så lysegrønt at himmelen ser nesten blek ut i forhold. Temperaturen ligger på rundt 25 grader. I vannet! Nå venter et par late dager i disse fantastiske omgivelsene før selve eventyret begynner. Og et fullstendig annerledes hverdagsliv for de lokale vi møter på turen!

Førsteinntrykket av Afrika er nok ikke helt reelt i forhold til hva som venter meg på fastlandet når jeg skal krysse store deler av den sørlige delen av kontinentet. Men "Jambo karibu!" som de sier på swahili, eller "Hei og velkommen" tror jeg gjelder i høyeste grad for fastlandet også. Jeg gleder meg til å fortelle om flere opplevelser neste gang. Jeg aner ikke når jeg får sjansen til å poste neste reisebrev, men hold utkikk.