Hei og hopp!

I dag var det siste dagen med TopDeck-familien vaar, gruppen paa 24 personer som vi har tilbrakt tiden med de siste to ukene. Paa strekningen Sydney-Cairns har vi tilbakelagt 3000km og faatt opplevd utrolig mye goey. Saa det er litt trist aa skulle si farvel i dag. Egentlig var det offisiell farvel-middag i gaar, men vi er blitt saa glade i hverandre at vi tar en til!

I dag dro vi til Port Douglas, cirka en time unna Cairns, der vi startet dagen hos to aboriginerbroedre som tok oss med ut for aa fange sjoemat paa aboriginer-maaten. Det vil si at vi fikk hvert vaart spyd som vi skulle spidde alt som roerte seg i vannet. Vi vasset rundt paa et stort strand/gjoermeomraade med spydet i haanda, litt nervoese for hva vi kunne finne. Foerste fangst var en stingray, som vi fikk vite at ville stikke oss dersom vi traakket paa dem. Vi fikk en noeye gjennomgang av hvor giftige de kunne vaere, hvordan Steve Irwin ble drept av en slik, og hvordan den soekte seg inn paa menneskets stoerste muskler/hjerte. Mens noen hadde et godt ivaretatt jaktinstinkt og tok ivirig til oppgaven med aa sanke svaere krabber og diverse, ble Ingvild og Linn gaaende tett i tett, trampende og braakende for aa skremme bort mest mulig. Vi fikk imidlertid sett et par stingrays som skjoet forbi oss i en veldig fart. Ellers fikk vi gaa uforstyrret, noe vi var ganske fornoeyde med. Neste punkt paa dagsplanen var aa sanke skjell og muslinger. Da maatte vi gaa inn i et sumpomraade fylt av busker/traer med svaere roetter og gjoerme, der det ville vaere sjanse for aa finne skjell. Ingvild og Linn hadde heller ikke her det helt store jaktinstinktet, saa sumpturen ble mer en kamp for aa bevare balanse og holde oss mest mulig gjoermefri. Vaart nye kallenavn ble herav "prinsesser". Etter naermere tre kvarter kom vi oss endelig ut, fulle av gjoerme og insektstikk. Flere latet til aa synes det var goey, men det var nok klart at dette ikke akkurat var hoeydepunktet paa turen. Etter aa ha faatt smakt paa det vi fanget (store krabber og skjell og snegler) satte vi oss i bussen igjen og dro til Wildlife Habitat, en liten dyrepark. Her ble humoeret litt bedre! Vi fikk gaa rundt blant eksotiske fugler og smaadyr, i tillegg til kenguruer som vi ogsaa fikk mate og klappe. Det hele avsluttet med det vi saa lenge har sett frem til - koalabjoernen!! Etter aa ha laert litt om koalaen (som sover 20 av 24t i doegnet) fikk vi en og en lov til aa holde og klemme litt paa koalabjoernen. Den var som forventet veldig veldig soet, men luktet derimot svaert vondt. I tillegg til at den baesjet paa tilfeldig utvalgte personer ble det litt blandede foelelser rundt opplevelsen.

Naa begynner eventyret Ingvild-og-Linn-paa-egne-ben, hvorav vi gleder oss svarte mye til den foerste dagen i morgen, der vi har ingenting spesielt paa planen. Herlig.

Stor koalaklem fra prinsessene Linn og Ingvild