Etter nok en kald natt med lite søvn, men vi fikk slept oss opp av senga. Spiste frokost på verandaen og gjorde oss klare for elefantridning. Tok ikke lange tiden før 6 elefanter kom gående over tunet og bort til verandaen. Vi lempet bagasjen på og under setene der vi skulle sitte. Uheldigvis for oss fikk vi ingenting å sitte på så vi merket fort at dette skulle bli en mindre behagelig tur. Alle de andre hadde soveposer de kunne ha som støtte. Vi var ganske optimistiske i begynnelsen, og stemningen var på topp. Etter en times tid derimot begynte det virkelig å verke i rompe, lår og rygg. I tillegg hadde vi fått en elefant som var forkjølet, så første gangen han snøt seg, fikk snørrklyser i ansiktet og var vi ganske overrasket. Ettersom dette fortsatte hvert 15 min resten av rideturen begynte vi å kjenne igjen lyden rett før eksplosjonen kom, slik at vi kunne prøve å dekke til ansiktet hvertfall. Det var utrolig ekkelt! I begynnelsen syntes vi det var litt humoristisk, men vi ble ganske lei på slutten. Fyren som ledet elefanten var ikke flink i engelsk heller og skjønte ikke når vi hadde vondt og div. Turen ble bare mer og mer smertefull, så vi har nå skjønt at vi skal holde oss unna lange rideturer på ville dyr. Vi sitter fortsatt igjen med en grøssende følelse etter den to timer lange rideturen på kameler i Marokko. Det var folk som var heldige også, som hadde en veldig fin og behagelig tur på elefantryggen. Ganske typisk for oss å ende opp i denne situasjonen. Rideturen inneholdt bading i elven, gå opp og ned fjell på trange stier og litt småjogging. Elefantene ble slått, ikke et pent syn, men det er kanskje slik man må behandle et så stort dyr for å kunne kontrollere det. Vi var veldig glade når vi så bilen stå og vente på oss og skjønte at nå var det over. Elefantene gikk ned på kne, slik at vi kunne lett skli av. Vi ble fraktet til Umphang guest house igjen. På vei bort mistet Line solbrillene, men det var ikke noe problem, de stoppet bare bilen og den ene guiden løp og hentet dem borti veien. I Umphang fikk vi lunsj og ordnet med tips til våre tre guider. Nå gjensto det bare 4 lange timer i bil, for en slitt og sliten gjeng med verkende kropper. Folk var trøtte, men var vanskelig å finne en bra sovestilling. Vi hadde et stopp ca midtveis, der vi kunne kjøpt snacks, is og gå på do. Noen av folkene er mer glad i snakcs enn andre! Det var finere og mindre svingete vei den siste delen av kjøreturen, det var ganske deilig. Vi ankom mr. T og mr. Lar i Mae Sot på ettermiddagen. Line og Martine var de eneste som skulle dra videre samme kveld så resten ble sendt videre til et fint hotell. Vi fikk tatt oss en etterlengtet og grundig dusj. Var nydelig å kunne føle seg ren og ta på seg rene klær. Vi fikk sjekket internett litt før gjengen kom for å spise en siste middag. Utpå kvelden dro folk til litt forskjellige plasser, fikk sagt hadet til alle og det var plutselig på tide for oss å forlate Mae Sot. Vi ble kjørt til VIP bussen, der vi sluknet veldig fort, slitne etter noen harde dager i jungelen. Vi ble våknet av en politimann som skulle sjekke passene våre, men tok ikke lange tiden før vi var langt inni drømmeland igjen.