Det ble en sen frokost denne morgenen. Det ble etter en god dusj og litt etterlengtet barbering av legende. Vi kom såpass sent at de ikke hadde særlig mye mat igjen, men men. Vi møtte nederlenderen igjen, Paul, og inviterte han med oss denne dagen. Det ble litt pakking for så å checke ut. Videre tok vi taxi til Khao San Road igjen for å finne massasje plassen. Paul fikk der prøve fish spa for første gang, mens Line fikset brynene og øyenvippene og Martine tok fot massasje. Etter 30 min med massasje ville Martine ha enda en, og Paul tok også en. Vi møtte australieneren fra kvelden før og snakket litt med han. Han fortalte oss litt om hva som hadde skjedd og fortalte bla at Carly og han hadde hatt et kyss. Martine så nå muligheten til å late som hun var synsk! Vi skulle nå avgårde for å treffe Carly. Hun var som vanlig sen, så Martine satte seg i skyggen og ventet, mens Line og Paul dro for å finne tøy å handle. Martine måtte plutselig veldig på do og løp for å finne en. Der måtte man vist betale for å komme inn, og med det hastverket hun var i funket det dårlig. Etter mye om og men stakk hun bare inn på doen og tok båsen fra en dame som holdt på å gå inn med unnskyldningen "i really really need the toilet". Som sikkert forstått allerede så var det nummer to som presset på. Så der sitter Martine og innser at det ikke er do papir! Håpet om at Line skal komme å lete etter henne etterhvert gikk bort, og hun måtte finne seg i å bruke krana som henger på veggen til å spyle seg i baken. Bare å riste av vannet og på med shortsen. Etter litt møtte Martine en spanjol og kom i snakk med han, vennlige som vi er så inviterte hun han med oss på lunsj, men at vi måtte vente på vår venninne Carly først. Og plutselig kommer Carly. Med en mann fra San Diego. Så der gikk vi fra å være 3 til å bli 6 til lunsj. Fint det! Martine satte seg ned og snakket med Carly om en "drøm" hun hadde hatt, og forklarer at hun så Carly kysse med en og trodde det var han fra Australia. Carly begynte å le hysterisk, men forstod at vi hadde møtt fyren. Så dro vi avgårde til en restaurant med musikk og mat. Fyren fra San Diego var i et veldig utadvendt humør og inviterte folk fra gaten til å komme å sitte med oss. Så nå var vi da 8 stk, 2 fra Norge, 1 fra Spania, 1 fra Nederland, 1 fra San Diego og 3 fra Canada. Praten gikk i ett og fyren fra San Diego var den som holdt smilet fast og praten igang. Vi kom inn på emnet kreft ettersom han fra San Diego tror han skal finne en kur for kreft. Han mener blåbær og kanel kan kurere det. Selv lever han visst i en boble hvor han ikke har isbiter, bruker ikke offentlig toaletter eller toaletter på restauranter osv. Da vi skulle gå gav servitøren vår, en mann kalt princess som danset hele tiden, oss et stort problem. Han mente at ekteparet fra Canada hadde kjøpt fire øl og ikke tre, men det stod bare tre flasker igjen på bordet. Stor ståhei, høylytt krangling, andre kunder snudde hodet, og etterhvert gav princess opp og lot dem betale for tre øl. Det var nå på tide å dra tilbake til vårt guest house for å gjøre alt klart til turen. Fant etter en stund en sjåfør som ville bruke taximeter og pga lange køer var vi fremme en time senere. Da var det å kjøpe myggspray og gjøre seg klar for bussturen til Mae Sot. Vi ble sittende utenfor å snakke med nederlenderne fra kvelden før. Så får vi beskjed om å skrive navnene våre sammen med pass nummeret ned på et skjema, dama sier at hun allerede har skrevet ned våre navn og at bare nummeret mangler. På listen står det Tine Jørgensen og Line Lund. Overbevist om at de har skrevet navnene våre feil begynner jeg å le. Det viser seg derimot at det er to danske jenter som også skal være med. Tilfeldig. Viser seg også at Tine sine foreldre ville hun skulle hete Martine, men heldigvis ikke! 2 Martine Jørgensen ville blitt to for mye. Paul var nå litt spent og fortvilet, ettersom de vi visste skulle være med på turen nå var 2 norske jenter og 4 danske jenter. Da sjåføren vår kom fikk vi rede på at det var fire til som skulle være med, to kjærestepar fra Island. Wow, nettopp snakket om at vi ikke har møtt noen fra Island eller Grønnland. Ventet litt på busstasjonen hvor vi hadde tilgang på en 7eleven. Martine brukte lang tid der inne, frem og tilbake. Bussen var en dobbeldecker med gode seter, forstøtte og en rygg som kunne legges helt ned. Turen var humpete, svingete og svaiete, så bra Martine fikk tatt en motionsickness tablett først. Etter en stund var det nå Line sin tur til å bli irritert. Airconditionen over hodet hennes ville ikke skru seg av, og mens hun fiklet med den fikk hun den til å bare blåse enda mer kald luft ut! Endte opp med to plastikkposer stappet opp i taket. Vi fikk servert teppe, vann og en liten boks med noe bakverk. Og jammen var det ikke bolle med vaniljekrem! God natt fra andre etasje, på vei til Mae Sot