Kvelden i går var flott! Og dagen derpå var Internett og seng til langt utpå dagen. Da vi bestemte oss for å få i oss noe mat var det så klart sushi på menyen. Line dro på seg sine hareems bukser, som er veldig store, og en fleece. Martine tok på seg sine aladin bukser og en rød genser. Sammen så vi ut som knoll og tott der vi gikk, men vi brydde oss ikke. Fremme ved foodcourt står en gjeng 14-årige jenter og peker og ler av oss. Jada, litt morsomme så vi jo ut. Resten av dagen var det Internett og film i kinosalen. Martine er ivrig etter å lære spansk, og møtte kvelden i går noen jenter fra Argentina. Skulle egentlig treffes for litt spansk kurs, men de dukket aldri opp. I stedet endret Martine settingen på telefonen til å være spansk. Litt vanskelig, spesielt når Facebook også blir spansk, men øvelse gjør mester. I morgen skal vi sjekke ut, så da var det å få pakket sekken igjen. Rart, men selv om vi har sendt mye hjem og gitt bort mye, så er sekken mer stappa en noen gang.
Neste morgen var alt vi trengte å gjøre det mest essensielle. Pusse tenner, tøy og do, før vi sjekket ut. Flyet vårt til Auckland går ikke før senere, så da blir det avslapping på hostellet frem til da. Vi har hatt 9 flotte dager her i Queenstown, men ikke gjort særlig mye. Merker det skal bli deilig med litt aktiviteter igjen. I tillegg har vi fått booket tur i Sør Amerika som skal bli fantastisk! Vi er jo litt lei av planlegging og alt dette her, så veldig greit at vi slipper å gjøre det i Sør Amerika spesielt..
Det ble litt venting på flyplassen før vi kom oss ombord flyet, og take off var det mest turbulente vi noen gang har opplevd. Alle ombord hoppet og svingte og det varte veldig lenge. Skummelt! Da vi kom frem til Auckland var det om å gjøre å treffe Paul, vi møtte i Thailand. Hyggelig resepsjonist gav oss et inngangskort for å finne han, og joda, han satt å ventet på oss. Nede ved busstoppet fant Martine ut at hun ikke hadde sett den ene lommeboka si på en stund, og begynte å lete. Joda, borte vekk!!! Stresset, var det om å gjøre å få penger på mobilen for å få ringt til forsikringsselskapet og for å få sperret visa kortet. Og plutselig var bussen der, som skulle ta oss til Rotorua. Med en sovepille hver sluknet vi begge og våknet opp i en ny by. Men, verken vi eller bussjåføren visste hvor hostellet vårt lå. Så der gikk vi da, store ryggsekker, klokken 0030, ingen folk i gatene, regn og ingen anelse om vi gikk i riktig retning. Plutselig ser vi en politimann og løper for å få hjelp. Han visste veien og forklarte oss hvor vi skulle gå. Vel fremme ved hostellet var det jo såklart stengt, og vi hadde jo ingen telefon å ringe fra. Måtte da gå over til et flott hotell og låne telefonen. Endelig inne på rommet vårt er det fullt av folk som sover, bekmørkt og vi må styre for å få ting på plass og få lagt oss i seng. I morgen er en lang dag med aktiviteter!
Gratulerer med fagprøven Lena!!!