Det er første juledag og vi er ankommet Swakopmund. Her skal vi sove på et hostel, i en dorm. Vi var på en guidet "village tour", i bydelen Mondesa. Der ble vi ønsket velkommen av en lokal sanggruppe. Utrolig koselig. Vi var på spasertur rundt i bydelen og fikk forklart hvordan folk lever der. Husene de har er bitte små, 4-rom, gjerne med en liten hage også. I hagen har de gjerne bygd 2-3 små "hus", slik at de kan leie ut. Hovedhuset har elektrisitet og innlagt vann, men leieboerne må dele toalett med dem. Vi ble senere vist til en enda fattigere landsby. Helt grusomt å se hvordan noen i verden faktisk lever. At noen er så utrolig fattige, men likevel kan ha et stort hvitt smil om munnen. Heldigvis fikk vi æren av å dele ut julegaver til kvinner og barn, en stor frysepose med masse i. Senere besøkte vi også ei Damara dame i 70-årene. Hun forklarte mer om sin kultur, og forklarte bruken ved en del gjenstander hun hadde lagt frem.

På kvelden var det ut å spise middag med hele gruppa. Line hadde laks til forrett!!! Martine hadde snegler!!!!

Dette ble første natt i dorm. Folk snorket, feis, snorket, ble en veldig urolig natt. Martine lå i overkøyen uten stige, og var derfor avhengig av hjelp for å komme opp og ned av sengen!

Dag 2 i Swakopmund er spennende!! Vi sov lenge denne morgenen. Line gikk på bytur med Vicky. De gikk seg vill, til og med med Lines gode rettningssans! De brukte 45 min på å finne frem, og gikk rundt og rundt. Line handlet en stor pose med game biltong til Martine i gave. Gode venner vet hva gode venner liker! Martine brukte denne tiden i byen med Harlen, hvor de fant en Internett cafe. Såpass god Internett at Martine kunne snakke med Serine, mamma og pappa på Skype i 1,5 timer! Martine fant et fint kort med magnet på, med mange flotte og takknemlige ord på som hun kjøpte til Line. På ettermiddagen skjedde det. Den store dagen var kommet. Spenningen nær toppen. Svette hender. Signere papirer. Kjøre bil ut til midt i ingenstedsland. Og etter noen timer var det vår tur. På med drakt. Snakke med "our guy". Få litt instruksjoner. Og så sette seg inn i et lite propell fly! Tiden var inne for å hoppe i fallskjerm! Den følelsen å sitte i flyet, på vei opp til 10.000 feet over havet, er helt syk! Det sykeste er å sitte i åpningen av flyet, bena under flyet, holde fast i stroppene som om det var alt du har! Hive seg utfor og være 35 sek i fritt fall. Ingen ord kan beskrive følelsen, men det er noe vi begge, garantert, skal gjøre igjen! Utsikt over Namib Desert, utsikt over havet, utsikt over Swakopmund. Helt utrolig!!!

Denne kvelden var det ut å spise middag igjen. Vi fikk en gratis shot på utestedet ved siden av, så vi dro dit etterpå. Danset og drakk til fleste parten hadde gått tilbake igjen. Der stod Line, ei fra Russland og meg igjen. Så tar hun fra Russland å spytter masse vann i fjeset mitt! Jeg kaster tilbake det jeg har i flasken og treffer henne rett i fjeset. Så gjør hun det samme på Line. Blaute i fjeset bestemte vi oss for at nok er nok, og gikk tilbake til hostellet vi også. Sikkert noe russisk...