KARNEVALSRUS

Meet dha' blue! Put up your hands for CARNIVAL..
Farger, soca, calypso, parader, volume, wine'ing, og rompeshaking alle menn boer ha sin rett til aa oppleve. Ett folkeliv innsides all fornuft. DET ER KARNEVALSTID i KARNEVALSOPPRINNELSENS LAND! Og vi KLARTE det. Vi KOM oss til karneval. Det saa dog en stund veeeeldig moerkt ut ---

Ved siste innlegg befant vi oss i superkoselige Les Saints i Guadelope, og siden den gang har vi sakte, men sikkert beveget oss soerover med Trinidad i sikte til rundt den 20 februar, akkurat i tide til aa faa med oppspurten til de to stoerste dagene i Trinidads aarlige kalender.

Dagene ombord i en seilbaat gaar stort sett ut paa det samme -- Lene sover paa dekk, i sol og regn, mens An-Magritt er litt ubestemmelig og veksler paa -- Vaakner naar sola slikker ansiktet og starter dagen med en morgensvoem. 6 runder rundt baaten og vi er klare for frokost. Hjemmelaget yoghurt, frukt og innimellom litt broed. Naar vi finner..

Utforsking av diverse oeyer - noen litt mer spennende enn andre. Franske oeyer er fint og flott, men aa streike soeren flytte meg hele tiden - er DET noedvendig, da? Og streik? Streik betyr ingen mat, ingen bensin, ingen internett, ingen buss, ingen .... Mye strand og en og annen fisker med baaten full av snadder..

Dagseiling med veskelsvis rolige og ikke fullt saa rolige forhold. Nattseiling med baaten paa hoeykant. Bena paa baatripa holder deg ombord! Aa gaa under dekk gjoer ingen - man utfordrer tross alt ikke skjebnen paa sjoesykefronten! Og hver gang man vaakner til og aapner oeynene ser man rett i hvitt havskum. HERLIG!
Saa Magnus - call us naar Gullhaar trenger crew, vi kan vaar baatknute!

Dominiqa med sin vakre natur er uforglemmelig (og Lenesen fikk sin fotoreportasje av en lokal). St Lucia kan snart regnes som vaart andre hjem med all den tid vi der har tilbragt. Det var dog hyggelig aa igjen hilse paa 'gamle kjente'.
Martinique er nok vakkert, men med streik er det ikke mye aa se.

Alle kaller sin oey sitt paradis - det EKTE finner du dog i Grenadinene. Ubebodde oeyer med kritthvite strender. Rokker og skilpadder som svoemmer rundt baaten. Som er omringet av det mest fantastiske korallrev - hvor det er en kunst aa seile igjennom. Isaer med 3m dyp kjoel ...

Ingen lys i sikte naar natten setter inn. Bortsett fra toppen av masta. Og stjernene. Og maanen som titter ned og lurer paa om du har det bra. Jovisst har man det bra! Man er jo tross alt i PARADIS!! Det kan UMULIG vaere bedre i himmelen!

Og i PARADIS skjer det ----------
windblast'en ryker og vaart seilereventyr faar en braa vending. Ingen anker - ingen seiling!
NEI-NEI-NEI, vi som bare er en siste, 17 timers seiltur unna vaart maal! Inn til Union Island for kun aa faa beskjed om at sorry, vi har ikke det som trengs - og vi maa vente paa at ny del blir sendt.
Sendt? Med hva? Flyselskapet LIAT som klarer aa bruke opp til 9 uker for aa levere hastesaker mellom 2 nabooeyer?

Hm -- tiden har kommet til at vi maa innse; VI HAR STRANDET!!!
Postitivt; Skal man strande - gjoer det i PARADIS
Negativt; Ikke like lurt aa strande 2 dager foer karneval

'Det var nok ikke meningen'.
'Vi maa komme tilbake neste aar'
'@#%$!&*^$'
'Flere dager i Tobago Ceys, og resten av Grenadinene. Jippi'
'Tenk postivt, tenk positivt, tenk positivt'
'Fillern, fillern, fillern'
'Er det noen vi kan skylde paa, mon tro?? Bli litt sinte og aggresive, lissom'

For til slutt...

Nei soeren heller, vi KAN ikke misse karneval. Vaart store maal for reisen! Vi MAA komme oss soerover - koste hva det koste vil --- og koste ville det! Heftig!

Karnevalsmandag morgen kl 04.30: Jentene paa tur til flyplassen, evig optimister paa at INGENTING skal stoppe oss naa. Ingen windblast. Ingen kranglete internett som gang paa gang velger aa kutte i det vi trykker paa 'bestill flybillett', vi maa kjoepe paa flyplassen.

Dyr affaere nr 1: De nekter aa selge oss enveisbillett
Dyr affeaere nr2: Hva slags overnatting faar man karnevalsmandag? Det dyreste ...
3000 kroner natta - og kl 8 var vi i TRINIDAD!!!!!!!!!!!!!!!!!
En laaaaang strek i budsjettet, men vi var fremme. Og det var verdt det!!!!!
Noe av det raaeste jentene noensinne har opplevd - og tirsdag 00.00 var det over. (og Lenesen gleder seg til aa se igjennom alle bildene hun har tatt naar hun kommer hjem til sin kjaere mac)

Slitne etter 2 heftige, heftige dager befinner vi oss naa i Tobago og hviler kropper. Ligger paa stranda i Castara, kjoeper (fortsatt) fersk fisk hver dag og kjoerer leiebilen TAYLOR (finnes det biler UTEN navn?) oeya rundt - som kryr av veier som svinger mer enn bilbanene paa Tusenfryd, men ingen veiskilt. Og sola gaar ned i havgapet. Men utfordringer er til for aa loeses - vi fant frem, og her er vi fortsatt.

Epoke 1 av vaar reise er ved veis ende og Karibien har graatt i snart 2 dager- I morgen drar vi til Panama. Om vi kommer oss til flyplassen i Trinidad, vel aa merke - her er kollektive buss- og baat-tider til for aa brytes, og tellinga paa antall timer i venting er fortsatt uvisst.

Men - IGJEN - alt ordner seg for snille jenter, saa vi er nok i maal i morgen kveld.
Med Vetlebjoern og Tigeren reiser vi avgaarde 'me droeymar om Panama'. Og Herr Paulsen, saa klart

Fram med spansk-glosene, PANAMA HERE WE COME!

For litt karnevalsstemning, sjekk her;

http://www.youtube.com/watch?v=7OvILlTRwqo