Se for deg scenen av en mexikansk mafiosofilm;

Slitent hotell, gjenspikra vinduer, gitter paa utsiden og langs veggen sitter barske menn med kutt over nesa, brukne armer, gull rundt halsen og ser ut paa gatelivet med sin alvorlige mine. Innimellom veksles overfladiske ord om vaeret og livet - men aldri dukker spoersmaalet opp om hvor nesekuttet kommer fra..
HER var vi - midt i scenen - da vi etter altfor mye sloesing av tid paa internett faktisk IKKE rakk flyet til Panama...

En natt ekstra, ett doegn etterpaa og vi kom oss avgaarde paa 2.forsoek. Panama - here we finally come - og skal vaere ett par-tre dager for aa nyte det store oeyeblikket aa overvaere baatene passere i Panamakanalen, sjekke om spansken fortsatt holder maal og venne oss til dorms og iskalde dusjer foer vi busser oppover til Costa Rica.
Men Panama er ett vakkert land - saa dagene gikk og vi forble.. Landet var rett og slett for intressant!

For aa nevne noe;

Imbera tribe, Ipeti : Som nesten aldri har hatt turistbesoek, hvor de fortsatt lever i hytter uten vegger, etthvert maaltid startes med aa tenne baal, og natten starter, i mangel av elektrisitet, naar solen gaar ned og alt man ser og hoerer er maanen og skogens lyder.
Vannkilden er elven - pusser tenner, vasker klaer, leker og ikke minst - tar morgenbadet blandt hundrevis av pittsmaa fisk som digger aa nappe i norske jenteromper.
Gaar definitivt inn i rekken av livets hoeydepunkter og ikke minst en paaminelse om at vaart materialistiske, tidsjagede karriereliv kanskje likevell ikke er den beste maaten aa leve paa. Vi har mye aa laere, haaper vi ihvertfall fikk med LITT i sekken.

Eco lodgen Lost and Found : Cloudforrest 1200 m oppi hoeyden hvor vi fikk oppleve jordskjelv for foerste gang. Ganske shaky - men mest spennende for oss jentene som ikke forsto noenting foer det nesten var over..
Paa doen BRENNER man papiret etter seg, mens man samtidig studerer sin nye innsektsvenn - ´firebug´som lyser i moerket.
Nyter utsikten utover dalen fra en veggloes stue, synger sanger rundt baalet om kvelden og staar opp kl 5 for aa - i moerket - gaa tur i fjellet for aa naa toppen foer soloppgang.
Og -IKKE MINST - faa besoek av ville dyr ved bordkanten naar moerket faller paa. FANTASTISK!

Panama er ogsaa landet hvor bussturer faar stadige avbrekk av immigrasjonspoliti som vil se pass, hvor man paa 1time gaar fra iskalde fjell til stekende, vulkanske, krabberike strender og det aa lakke taaneglene i fargerike moenstre er viktigere enn om klaerne matcher.

Men vi kunne jo ikke forbli i dette landet - vi hadde jo tross alt ett helt Costa Rica foran oss!
Derfor - 10busstimer senere befant vi oss i Orosi, den superkoselige fjellandsbyen halvannen time soer for San Jose. Lite visste vi DA at dette bittelille stedet skulle bli ett av vaare store holdepunkter den neste maaneden!

Ett par planlagte dager ble (nok en gang) til en uke, med spanskurs og sekken full av nye, fantastiske venner. Og ikke minst - NANO! Mannen som gjorde ett eksperiement 12 aar tilbake - tok med seg pikkpakket sitt oppi fjellet, lagde sin egen kaffe, fikk sin egen liane (som dog ikke lever lenger naa, eheeeem), sin egen foss for aa gjoere ett eksperiment. Han kom aldri ned igjen, og den dag i dag blir livets materialistiske noedvendigheter byttet ut med hjemmesnekrede kreative loesninger.
Vi ble NOK EN GANG paaminnet vaart pengejagede liv der hjemme..

For - Hva betyr vel egentlig masse penger, flott leilighet og fine klaer naar livet kan nytes med en dusj i fossen, sitte timesvis i en hotspring og fundere paa hvorfor fingrene ikke skrumper inn, studere bladmauren som baerer 100 ganger sin egen vekt og gleden av aa se verdens vakreste sommerfugl fly forbi deg paa stien.
Ei heller det forunderlige ved aa finne skjell-fossiler 1500 m over havet..

Men Costa Rica er saa mye mer --
Det er landet med nasjonalparker stappfulle av apekatter, krokodiller, papegoeyer, gullbiller, iguanaer og kyst med boelger saa hoeye som hus og havvann varmere enn noen dusj i omegn.

Ett hoeydepunkt er likevell aa se 1.25 m / 600kg store Leatherback-skilpadden legge egg i sanden paa natterstid paa steder man kun kommer seg til etter flere timer i elvebaat.

Hoeydepunkt nummer 2 var aa leke apekatter. Lene ville ikke vaere kylling og ble, etter litt diskusjon i eget hode, med An-Magritt opp i hoeyden. Tre-topp til tre-topp i kabler og hoey fart - FY SAA SKUMMELT, FY SAA GOEY og fy saa dyrt.
Ja, for Costa Rica ER dyrt - tursitoverfloden har talt, turistmaskinene gaar for fullt og ingenting kan nytes uten store summer ut av en fattig lommebok.

Da var det godt aa til sist komme tilbake til bittelille, turistfrie Orosi, ta noen oel - eller ´take-away-drinker´ med vaare venner, besoeke vulkaner og slappet av foer vi FOERSOEKTE aa vende snuten mot Cuba paa soendag.

Ja, for vi mener FORSOEKTE -- denne gang var det ingen treghet i jentesystemet - VI HADDE EN FLYBILLETT PAA ETT IKKE-EKSISTERENDE FLY..
Og det dagen etter vi EGENTLIG skulle reist, men fikk beskjed om flykanselering
Kanselering av Casa Particular i Cuba for andre gang - og blir ergo kastet ut foer vi i det hele tatt setter foten paa Cubansk jord.

To dager (netter) senere enn planlagt ankommer vi endelig Cuba - hvor vi naa nyter tiden med vaare kjaereste, soeteste venner fra Norge som valgte aa komme paa besoek! For en fest! (og GJETT hvor hoeyt jubelen sto da paaske eggene ble overlevert reiseglade Chicas Noruegas)

En ny type reisemaate, og ett nytt, og siste reisekapittel er i gang.

Til neste gang - Hasta Luego - PURA VIDA