Kia ora!
Vi er i adrenalinjunkienes hjemland, New Zealand! Og her skal vi dure rundt i en fantastisk sak av en campervan. En ombygd Toyota Hiace, med alt fra microbølgeovn og kjøleskap, til "innlagt" vann. 3 uker hvor vi deler seng og opplevelser.

Vi startet i Christchurch, hvor vi hadde en dag før vi skulle hente bilen vår. Så vi brukte den bare til å loffe rundt å se på byen egentlig. Det var en veldig småbyfølelse over byen. Selv om det skal være en av NZ største byer, så føltes det som en liten og nesten litt dø by. Trivelig men litt kjedelig. Så vi var egentlig mest gira på å få hentet bilen neste dag, og komme oss avgårde så fort som mulig.
Det skjedde jo ikke... Kilroy hadde gjort en brøler med Leieselskapet, og booket oss en bil for 2 personer, i stedet for 3. Så vi ble værende en ekstra dag der mens vi ventet på at de skulle få inn en bil som hadde plass til 3 stykker. Litt kjip start, og vi så jo for oss hvordan resten av oppholdet skulle bli, hvis det startet sånn som dette. Men det fikset seg til slutt, og jeg fikk slippe ut på feil side av veien, i en 2,65 meter høy bil uten noen som helst forsikring om at jeg var i stand til å føre denne kjerra på motsatt side av veien enn det jeg vanligvis kjører på.

Å kjøre her har gått veldig greit. Det kreves litt konsentrasjon i starten, men man faller veldig lett inn i rytmen, og vanen med å kjøre på venstre side av veien. Så langt, så godt! Ingen tap i mannskap enda.

Etter at vi hadde fått bilen, så la vi oss i kjøringa mot Dunedin, Sørover langs østkysten. Der vi hadde blitt fortalt at man kunne se ville Pingviner. Eller litt utenfor Dunedin, på en tupp av landområdet rundt, som heter Otago Peninsula. Masse utrolig vakre plasser å se på turen, og mye interressante kjøreforhold og veier på den turen. Vi fikk ikke sett noen pingviner, desverre. Men vi fikk en digg tur, selv om vi ikke gjorde noe spesielt! Vi tok vår første freecamp rett utenfor Dunedin. Det å bare sove på en rasteplass er sykt deilig! Noe av det beste er å stå opp neste morgen, å glede seg til å se hva slags fantastiske landskap som lå skjult av mørket når vi slår leir kvelden før. Det er stort sett alltid noe spektakulert!

Etter Dunedin så dro vi rett til plassen hvor det meste skal skje under vår NZ-tur. Queenstown! Plassen hvor du kan gjøre det aller, aller meste av ekstremsport, eller generelle dumme ting som kan føre til de rareste skader. Der hoppet vi strekkhopp(nevis highwire bungy), tok verdens største swing(nevis arc), hoppet i fallskjerm og kjørte jetboat tett inntil fjellveggene.

Strekkhoppet var et utrolig rush! Nevis highwire som vi hoppet, er verdens tredje høyeste strekkhopp med sine 134 meter. Det er mellom 6 - 8 sekunder frifall. Under det, for å være ærlig, er du sikker på at du dør! Fra de henter deg inne i Queenstown, til du står på kanten med strikket rundt føttene, så gjør de alt de kan for å skremme deg opp! Spesiellt siste del, når du tar en gondol over kløften du skal hoppe i, og inn til den boksen du skal hoppe fra, tok hardt på mange av de vi hoppet med. Og det siste du tenker før du mot alle naturlige innstinkter hopper ut i det store intet er; Hva i faen er det jeg holder på med?"
Helt rått! helt fantastisk rått! Følelsen du sitter igjen med etter noe sånt er bare helt fantastisk. Og det er en personlig utfordring på et plan jeg aldri har vært borti før. Og etter å ha gjort det to ganger, er tanken: "Det skal jeg gjøre igjen!"
nevis arc, verdens høyeste swing, var også helt fantastisk. Jeg(Rasmus) Og Simon tok den tandem, altså i lag. Vi ble hengt opp ned, 160 meter over bakken i en vaier, før de slapp oss inn i et 70 meters frifall, etterfulgt av 300 meter med svinging i litt over 120 km/h. Sykt! Tror både jeg og simon fikk sett et nytt ansiktsuttrykk eller to på den turen.

Dagen etterpå.(Jepp vi har det travelt her) så hoppet vi i fallskjerm. Vi hoppet ut av et flott fungerende fly, i fra 12.000 fots høyde... Det var en surrealistisk ting å gjøre. Men det også, var noe av det beste jeg noen gang har gjort. Igjen, den følelsen man sitter igjen med, og det adrenaline som pumper gjennom kroppen kan ikke beskrives en gang! Alle må prøve noen av disse tingene!

Ellers i queenstown så lever vi bare livet. Sykt digg og avslappa plass. Ikke for mye folk, og ikke for stort. Trives jævla godt her, og vil ikke i det hele tatt dra videre egentlig. Men resten av landet må oppleves! Og det er bare nå vi er her!

Så vi raser videre. Neste stopp er Milford Sound. Legendarisk plass. Så bærer det nordover etterhvert!

Hei og hå! Vi høres!