19.3.09

Zabrina måtte opp tidlig for å gå sammen med løvene, mens Karoline valgte å slappe av hele dagen og sov til hu ikke orka mer. Digg å endelig kunne sove i en seng, og heeeelt til man våknet av seg selv. Det er koselig å bli vekt av at Christiaan synger assa, men.. Mens Kaoline koste seg i senga gikk Zabrina, Caroline, Ellen og Sofiesammen med løvene i en park like inærheten. Det var jo ganske kult da. Selvom de var vandt med mennesker var de fortsatt ville og man måtte være forsiktig rundt dem. Ikke bevege seg for fort og sånn. Føst var vi sammen med et løvepar som var 1 år. De posa litt for oss sånn at vi fikk tatt litt bilder av de, vi klappa de og tok bilder sammen med dem også gikk vi litt rundt i bushen. Etterpå gikk vi til et eldre løvepar, de var snart 2 år og skulle bli sluppet ut i de fri igjen. Det var veldig gøy assa. Og løvene er ikke sååå myke. Ettet at vi hadde klappa nok og fått bildene våre ble vi servert en deilig engelsk frokost. Det var noe annet en cornflakes det! Etter løvegåinga reiste vi til de andre jentene som skulle hoppe i strikk midt i Victoria Fallene. De hoppa fra ei bru midt mellom Zimbawe og Zambia. Det var litt kult da. I ingemannsland. Jeg må si at dissa jentene var veldig tøffe. Det var ganske langt ned. Og speielt stolt er vi over Kaja, som har høydeskrekk og var veldig redd! Etter at alle hadde fått hoppet ok kommet seg trygt opp igjen gikk vi tilbake til Zimbawe. Noen av jentene dro hjem, mens jeg, Caroline og Ellen gikk til Vic Falls nasjonalpark for å se nærmere på fossene. Selve Victoria Fallet var enormt! Vannfallet var ikke så langt, men den var veldig bred. Det var ikke akkurat som å se demningen på Fosser. Hehe. Etter at vi hadde blitt helt gjennomvåte av all disen eller spruten eller hva jeg skal kalle det, gikk vi til et lokalt marked for å bli kvitt no penger. Overalt var det tiggere i alle aldere og det var stor kamp om å få oss til sin butikk. Og de tok imot alt som betaling, bortsatt fra zimbawske penger. Og helst ville de ha kulepenner, batterier eller sko. Helst sko. De var jo helt ville etter sko. Og alle mente det var perfek størrelse. Også gikk vi liksom gjennom et slags hus og man kunne bare gå i en retning og ikke tilbake igjen. Det var litt merkelig, men var vel sånn systemet var da. Uanett. Vi fikk nok svidd av noen kroner ja, men ble noen salatbestikk og alt for mange smykker rikere. Tilbake på hotellet møtte vi alle de andre. Karoline hadde brukt dagen på å swlappe av, sett Victoria Fallene og handla på markedet henne også. Jo, også fikk a tre nye kjærester. Konkurransje Kjell.. :P

På kvelden samla vi oss som vanlig og gikk for å spise. Som underholding til maten hold et lokalt band konsert for oss. Veldig gøy. Afrikanske trommer og vi ble bedt opp til dans. Fikk rista fra oss litt da vett. Og, til Zabrinas store glede, fireshow! Woho. Etter maten dro vi hjem og feiret en flott dag! Helt til naboene begynte å klage, igjen. Vi er visst litt høylytte. Men sånn kan det gå.

20.3.09

Etter en times forsinkelse var vi endelig på plass i bilen og på vei motHwange.Skjedde vel egentlig ikke så veeeldig mye. Var fremme sånn rundt klokka 13. Vi spiste lunch og valgte å ikke sette opp teltene. Ush. Har blitt så lei. Også var det en sånn kjempefin oppbygd platting som vi kunne sove på, så da gjorde vi heller det. Knøyt fast myggnettingen og bar opp liggerunderlag og sovepose. Senere på dagen skulle vi, igjen, på game drive. Vi kjørte laaange og lenge og lengere enn langt uten så se så veldig mye. Vi hadde en liten pause ved et vannhull hvor det var hippo nedi vannet og antiloper, kodo, og apekatter rundt. Kult med så mange forskjellige dyr på samme sted da. Eller så vi bare en hyene. Denna gangen en voksen hyene. Ikke dårlig bare det. På veien tilbake til campen så vi noen giraffer da. Hehe. Også en kjempe fin solnedgang. Det er noe med himmelen i Afrika assa. Den er bare så fantastisk fin! Så utolig mange flotte farger. Og tusen millioner stjerner om natta.

Mens vi hadde vært på safari hadde Christiaan laga middag til oss. Tre retters. Han er snill han! Og som vanlig smakte det kjempegodt! Heldigvis noe annet enn grillmat! Også slapp vi jaggemeg oppvaksa i dag æv. Utslitte og alt for mette krabba vi under myggnettingene og tetta igjen sågodt vi kunne, før vi sovna som noen steiner hele gjengen.

21.3.09

Siden vi ikke hadde noen telt å pakke sammen fikk vi sove 15 min lenger i dag. Det var jo veldig merkbart. Hehe. Men denna gangen var det tyskerne sin skyld at vi ikke dro klokka 8 assa. Alle jentene var på plass i bilen 5 på 8! Men etter 20 min venting var vi i gang. Neste stopp var Matopos. Igjen droppa vi teltene og la oss under no tak greier. På denna campen var det muligheter for å leise seg et rom hvis man ønsket det. Karoline har slitt veldig med ryggen i det siste og valgte senga. Sofie, Ellen og Caroline er telt mennesker og ville heller sove i telt. Hehe. Etter lunch dro vi avgårde på nesehorn jakt. Det var spennende! Det var et lite reservat med freda nesehorn. Iløpet av en mnd var det bortimot 100 mennesker som ble tatt for å jakte på nesehorn der inne, og flere ble skutt. Litt skummelt det der, men de ville ta vare på de få nesehornene som var igjen i Afrika. Vi kjørte en tur rundt i bushen uten å se noe. Så ble vi delt i to. En gruppe skulle ut å lete til fots, mens vi andre gikk opp til et utkikkspunkt. Etter en time var de tilbake uten å ha sett noe. Vi kjørte til et annet sted og det var vår tur til å gå. Vi så heller ingen nesehorn, men mannen sa bæsjen bare var 30 min gammel, så det måtte være noen i nærheten. Det var ganske skummelt og gå rundt der på leiting etter nesehorn assa. Vi gikk tilbake til bilen og kjørte litt videre, men så ikke no.. På vei ut av parken kjørte vi forbi et vannhull med noen hippoer oppi. Det var noen damer og en mann som drev å viste seg noe alvorlig for dissa da. Kuult! Han løp rundt i vannet og brøla og sto i. Og mens vi stå og så på dissa kom det to vakter gående forbi og fortalte at det sto en nesehorn familie like bortafor. Vi kasta oss i bilen og kjørte litt bortover. Mens den første gruppa var gikk for å se på de vente vi som unger på julaften. De kom aldri tilbake jo. Makan. Etter en evighet, føltes det som iallefall, kom de tilbake og det var vår tur. Tihi. Vi lista oss så nærme vi kunne og ende opp med å stå 15 meter unna de. Fy søren. De var gigantiske! Det var ganske speielt å stå der og se på de. Og de bruker 3 sekunder på å komme opp i 50 km/t. Hadde de blitt sinte hadde det vært over og ut for oss iallefall. Siden vi ikke kunnebruke blits ble det ikke sånn alt for bra bilder, men noen fikk vi da tatt. Plutselig sto alle tre nesehorna og stirra på oss. Så begynte de å gå mot oss. Vi fikk litt sånn små panikk og forta oss tilbake til bilen. Mens vi sto og snakka med de andre, stivna de helt og bare pekte bak oss. Nesehorna er rett bak dere! Vi kasta oss i bilen. Gurimalla. Da var vi en smule nervøse. Men det gikk bra. De hadde bare gått etter oss og sto og så på oss. Gjorde oss ikke no og bare gikk videre. Fett. Nesehorn. Enda en av de 5 store. Mangler bare leopard nå. Og løve, kommer an på om den løvegåinga tels eller ikke.

Tilbake på campen spiste vi middag og kosa oss litt rundt bålet før vi krøyp godt ned i soveposen vår.