3.-4.3.09

I denne leiren skulle vi bare sove en natt, så etter at vi hadde blitt vekt alt for tidlig pakka vi sammen alt utstyret, fikk i oss litt frokost og gjorde oss klare for å kjøre til Namibia og Orange River hvor vi skullle på kanotur. Grenseovergangen bydde ikke på noen problemer, alle kom seg trygt over med namibisk stempel i passet. Yes!

Så var det klart for kano tur på Orange River! YES! Vi fikk utdelt en plastbøtte med lokk på hvor vi skulle putte det vi trengte for en natt ute i villmarken. Disse ble festet i kanoen så de ikke datt ut hvis vi var så uheldig å velte. Planen for dagen var å padle 1,5 mil.
Inga problem for oss sportye jenter! Det var mye bølger, så det ble litt kano rafting, men det var bare gøy. For oss som holdt oss oppi båten iallefall. Hehe. Sven og Torhild var de eneste som ikke hade styr på båten sin, og gikk rundt. Hoho. Da glisa vi godt ja! Vi hadde ett badestopp på veien til soveplassen. Det var digg for det var veeeeeeldig varmt! Vel fremme gravdre Christiaan do til oss, mens de andre guidene lagde midag til oss. Pølser, salat, koteletter og grilla gresskar. I Afrika spiser vi det vi får. Hehe. På kvelden ble det leirbål og masse skravling før vi pakka oss godt ned i soveposene våre og sov under åpen himmel. FANTASTISK! Himmel iallefall, søvnen var så som så..

Vi sto opp ved soloppgang, spise litt frokost før vi kava oss ut i kanoene igjen. Igjen var det 1,5 mil vi skulle padle. Turen gikk fort. Vi ble ganske flinke til å padle etterhvert! Vi hadde et badestopp på veien og da vi endelig kom frem til der vi skulle bli henta, fikk vi lunch. Etter litt venting kom endelig bussen som skulle hente oss. Vi satt oss glade og fornøyde inn i bussen og gleda oss til å komme tilbake til Felix med dusj og do. Plutselig stopper bussen.. Det viste seg at bussen ikke hadde mer bensin. Midt uti ørkenen.Uten mobildekning og vann, 3 mil til nærmeste sivilisasjon, og over 40 pluss.. Flott.. Bussmannen gikk til campen for å hente ny buss til oss. En time senere, tørste og helt utmatta, kom bussmannen tilbake og vi var reddet! Resten av turen til Felix gikk helt uten problemer. Vi slappet av, spilte slåball, dusja og feira med alt for mange savannah på kvelden.

Sofie om Orange River: et sant helvete, ihvertfall hvis du har nonstop diare, og deler kano med en klagende tysker! Haha. "f***, I hate this. This is not my thing. My head hurts, my arms hurts. I want to go home… blablablaaa". Hvorfor meg? Men klarer man å se forbi den bleke ryggen på jenta foran, så oppdager man faktisk at man er kommet til et fantastisk sted, med fantastisk landskap, og ikke minst; en gjeng med fantastiske jenter. Nedover langs elven, inniblandt harde åretak og stekende sol, var det 11 jenter, med matchende hatter som sang "ro,ro til fiskeskjær", og nøt kanolivet. Huhei, som det gikk. Sterke strømmer, det var ikke så lett som man skulle tro. Poff, og så var kjendisen vår i vannet. Høhø. Et lekkert syn kan man si det var, om ikke fantastisk. Javel, så har han spillt i noen store teaterstykker, en oskarnominert film, og ett stk harry tv-serie, men kjøre kano, det kan han visst ikke ;p Men det kan jeg! ..med tyskern hengende på slep riktignok. hoho. Noen knall og fall senere satt vi alle sammen rundt bålet, og kastet oss over kjøtt og pølser som ble servert.
Åh herreguuuuud! MAT! Villdyrene ble ikke fornøyd til tallerkene var slikket rene, og det var helt tomt for mat. Vi strakte oss ut, og la oss langflate langs vannkanten for å sove. Under åpen himmel. Jess, det er digg og være på en øde øy, med kun en håndfull dopapir, og et hull i bakken som do, når rævva di renner som et uvæææær! Det var litt av en natt for og si det sånn. Morgen etter var det tid for og hive i seg litt cornflakes, for så og hive seg i nærmeste kano, og kaste seg nedover orange river, og bølgene. Knall! Og knallere skulle det bli, noen epler og sukkerstikker senere var vi fremme ved elvebredden der vi skulle plukkes opp av en buss som skulle kjøre oss tilbake til campen, og ikke minst; en ordentlig do! Bussen kom, og vi satte oss inn, styrtet nedpå med det vi hadde igjen av vann, og gledet oss til og komme tilbake til sivilisasjonen. Helt til... Ja! Theresa jinksa hele driten, og bussen fikk motorstopp mitt i ørkenen i Afrika! Sånnt skjer bare ikke, når du ikke har mer vann, det er sykt varmt og holder på og drite på deg. Fy faen!!! Halvannen grusom time senere, hadde sjåføren som hadde bestemt seg for og gå hele veien tilbake til campen for og hente ny buss, kommet tilbake og fikk plukket oss opp.Fantastisk! Kald cola, skygge, og sist men ikke minst; DO!

5.3.09

Ingen sto vi opp alt for tidlig og noen hadde såvidt kommet seg ned i soveposen før de måtte opp igjen, kremt Teresa..Vi pakket sammen teltene, spise frokost og drifta videre. Namibia er øde og det er virkelig laaaange avstander. Langs veien er det virkelig ikke annet å se enn ikke no. På grunn av mye regn i det siste er det faktisk litt grønt her og der. Det som nester er mest imponerende er at det virker som hele Afrika er inngjerda. Selvom det bare var en gigantisk øde plass var det gjerda inn. Jaja, må vel sette folk i arbeid da. Og veiene.. er det mulig. De grusveiene. Har ikke kjørt på makan. Vae jo så humpete at vi trodde vi skulle sprette ut av setene. Hehe. Etter alt for mange timer i bussen stoppet vi endelig ved Fish River Canyon for lunch. Det var kult. Ganske imponerende, det størte canyon'n etter Grand Canyon. Fett! Vi kjørte videre mot Namibia Desert Camp og regnværet.. Himmelen ble mørkere og det lyna og tordna masse. Det var ikke noe poeng å håpe på at regnværet skulle slutte, så det var bare å bite i det sure eple, ta på seg regntøy og få opp detta telte. Vi putta flest mulig inn i et telt for å slippe å sette opp så mange. Mens vi satt opp telta lagte Christiaan middag til oss. Heldigvis var det tak over "kjøkkenet" og det var lagd til teltpasser med tak over. Vi spise god middag og da vi skulle gå å legge oss hadde det heldigvis slutta å regne. Med 4 i telte ble det fort varmt og klamt.

6.3.09

Siden Christaan bare elsker å stå opp tidlig var vi igjen oppe før klokka 7. Han hadde bestemt seg for at vi skulle gå en 2 timers morgentur FØR frokost! Hørt på makan. Men så sportye som vi er tok vi på oss joggesko, solhatter og gikk med mot i brøste'. Vi så maange spennende dyr. Først kom vi over en tusenbein, deretter var det noen som svatt til av en tok tokkie, i bakken var det mange hull som det kunne være dyr nedi. Vi fant et spennende fuglereir, et pinnedyr og så vår alle første Springbukk. Det var stort. Alle sto og måpte og kunne nesten ikke ta øynene fra den bittelille antilopen som vi så vidt så i det høye gresset, 100 meter unna. Da Christiaan ble lei av at vi glodde på detta lille dyret dro han oss med seg videre, opp noen bakker, til music mountian. Han sa masse svada om en plante i nærheten og kasta noen steier opp på fjellet som gjorde at det kom musikklignende lyder. Det var igrunn ganske imponerende. Også var ikke fjella som vanlig fjellfjell. Det var liksom store stein hauger, som bare var sånn. Vi knipsa noen bilder og gikk tilbake til leieren og frokost. Hele dagen gjorde vi egentlig ikke noe. Noen sov, leste, sola seg eller bade i camp bassenget. Etter lunch diskuterte vi med tyskerne når vi skulle ha middag. Vi ville helst spise før vi skulle på nattsafari, men tyskerne menta at vi var redde for å sulte og syns det var mye bedre å vente 13 timer med å spise. 13 mot 3, vi vant og fikk mat igjen om 9 timer. Nattsafari var greit nok. Først dro vi til en sanddyne for å se på solnedgangen. Her tok vi mange spennende bilder. Hoppa rundt og lekte oss i sanda. Da sola var borte satte vi oss i bilen på leiting etter spennende dyr. Vi så afrikansk villkatt! Wow. Hehe. Og igjen, spingbukk. Like stas som første gang. Også så vi rev og kanin. Fete dyr de har her i Afrika da.. Rett før vi kom tilbake på campen så vi en hemesbukk, en litt større antilope. I løpet av dagen hadde vi satt opp flere telt så det var bare oss to i teltet i natt. Vi sovna ganske fort tross de harde liggeunderlagene..

7.3.09

Skjønner ikke noe vi. Detta blir jo bare tidligere og tidligere.. I dag ble vi vekt klokka 4! OMG. Vi skulle kjøre nesten 3 timer for å se soloppgangen. Men på grunn av regnet var elva oversvømmet og hele veien var borte.. Vi slo oss ned langs veien og så på den fantasiske soloppgangen mens Christiaan prøvde å finne en vei over elva. Etter litt om og men tok vi sjansen og kjørte rett over. Og vi klarte det! Jee! Super Chris! Igjen var det litt over en time igjen før vi kom frem til Sossusvlei hvor vi skulle klatre sanddyner. Etter litt venting på skyss kom vi endelig frem til dynene. Det var kjempefint. Knallrøde dyner med helt klar blå himmel. Knall! Turen opp til toppen av dyna gikk på ca 2 timer. Det var varmt, både i lufta og sanda. Og vi som gikk i sandaler. Ikke veldig smart.. Trodde føttende skulle brenne av oss. Sikker på at vi fikk en eller annen grad av forbrenning altså! Heldigvis hadde vi med oss nok vann denna gangen. Da vi endelig kom til toppen, tok vi sats og løp ned igjen. Bakken mellom sanddynene, var helt uten sand og var helt knusktør. Det så liksom ut som forstørra og super tør hud. Med trær som hadde vært døde i over 600 år. De blir ikke bryti ned fordi det ikke er noen bakterier i lufta. Det var litt spesielt. De kommer rett og slett til å stå der i evig tid. Vi var tilbake på campen sånn rundt tre og resten av dagen gjorde vi retten og sletten ikke no. Vi ble fortalt da, at det var 27 MIL til nærmeste butikk. Snakk om å være øde!

8.3.09

Avreise fra Namibi Desert Camp kokka 0700. Fremme i Swakopmound klokka 1700. Begynner å bli vant til dissa humpete veiene nå og sover neste gjennom hele bilturen. Hehe. Blir mange morsomme bilder av det! Vi fikk somla oss ut av bussen med alle tinga våre og satt de fra oss inne på rommet før vi skulle se på en info film om alle aktivitetene vi kunne gjøre dagen derpå. De fleste av oss valgte skydiving, mens Kaja og Theresa ble med med "mamma og pappa" på hippo-cruise. Og endelig! DUSJ, inne, uten bugs. Senger. Vanndass og vask. Laundry! We're in heaven! Etter at alle hadde brukt alt for lang tid i dusjen og klaga over at vi ikke hadde noe tøy igjen, gikk vi å spise en felles middag uten å måtte ta oppvaska etterpå. Veit ikke hva som var best jeg, slippe oppvaska eller skikkelig biff?! Tilbake på Drifters tok vi en eller to savannah og lekte mimeleken. Alle var vi slitne og gikk og la oss tidlig. Skydiving i morgen jo!

9.3.09

Alle jentene var lys våkne kl 7, kunne ikke få sove et minutt lenger.I dag skulle det skje :S En fallskjerm mann kom å henta oss ved hotellet og tok oss med til skydiving stedet. Det første vi måtte gjøre var å skrive opp kontaktperson hvis noe skulle gå galt, og at de sa ifra seg alt ansvar. Skummelt! Da det var gjort fikk vi et lite "kurs" i skydiving og valgte oss en dress som skulle brukes under hoppinga. Nå var vi klare! Vi ble kjørt til flystripa der et LITE propellfly sto å venta på oss. Det var plass til maks fem personer.Flyet brukte ca 25 min på å nå 10 000 feet. Det var to hoppere i hvert fly, dvs at når vi er 12 stk tar det litt tid. Alle var helt i 100 og visste ikke om de gleda seg eller grua seg mest. Vi skulle jo tros alt hoppe ut av et fly! Første flyet dro og vi ventet. Ventet og ventet. Plutselig så vi to bittebitte små prikker langt oppe på himmelen. Caroline og Christiaan var de første som hoppet.Vi kunne høre de skrike. Hehe. De svingte rundt og rundt og opp og ned og til slutt var de nede igjen. DRIT FETT! Vi var de to siste som skulle hoppe. Såå etter mye venting og mange overlykklige fjes ble det endelig vår tur til å klarte inn i det bittelille propellflyet. Det var mye trangere enn man skulle to og veggene var teipa sammen. Safe.. Det føltes ut som det tok en eveighet å nå 10 000 feet, men plutselig var vi oppe og Zabrina skulle først ut.. Da var det å krabbe seg frem til åpning og håpe at skydiveren min fikk festa oss sammen før jeg datt ut. Heldigvis rakk han det og på tre hoppet vi ut sammen! Ikke lenge etterpå var det Karoline sin tur. s*** as. Vi svede rundt i lufta. Laaaangt oppe. Det var bare helt ubeskrivelig. Det kan ikke beskrives, det MÅ oppleves. Etter fritt fall i 5000 feet ble fallskjermen utløst og det føltes ut som vi føyke oppover igjen, men egentlig så bare stoppa vi og gikk saktere nedover. Amazing! Også fikk vi lov til å styre fallskjermen selv. Det var kult, og veldig tungt. Det foltes nesten som å kjøre karusell. Gikk rundt og opp og frem og tilbake. Like før landing tok mannen over og fikk oss trygt ned på baggen igjen. Karoline syns dette ble litt kjedelig og valgte en skikkelig kræsjlanding.Det gikk bra med alle sammen, alle overlevde. Vi var alle enige om at detta var det feteste vi noen gang hadde gjort!

Tilbake på drifters ordna vi oss til middag og feiring av dagens begivenhet. Og tror dere ikke at vi måtte gjøre oppvaska i dag også a. Hu teite drifters dama sa vi kunne slippe å ta kjelene da. Er det mulig. Også på et hotell a gitt.. meen vi vaska opp vi og tok feiringa etterpå. Vi, som er litt oppi åra, var litt slitene og gikk å la oss, mens de andre dro videre på bar.

10.3.09

Digg og slippe å ta ned teltene. Nestedestinasjon lå et godt stykke unna, as always. Vi hadde en stopp på veien for å se på selene som samler seg på Cape Cross, 150 000 skulle det visst være. Lukta i alle fall jæ.... vondt der! Selene lå som sild i tønne, noen sloss mens andre sola seg. 7 timer senere var vi fremme ved campen. Her var det ingen fasiliteter som vann eller no, så jentene tok med seg en spade for å grave do. Den ble super og funket bra! Vi er virkelig ikke bortskjemte på denne turen her. Uten mobiltelefon, internett tilgang, en god seng, dusj og do lærer man å sette pris på det man ellers tar for gitt. Denne gangen skulle vi sove vet foten av et fjell, midt ute i ødemarka som vanlig, med diverse ville dyr spankulerende rundt. Heldigvis var det ingen som hadde lyst på oss. Alle var egenltg ganske slitene, så etter noen runder med UNO gikk vi til sengs.

11.3.09

I dag har vi gått en kjempefin tur i Brandberg, det høyeste fjellet i Namibia. Målet vårt var ikke toppen, men de kjente hulemaleriene. Det var en lokal guide som tok oss med til maleriene og han forklarte med stor entusiasme om dyr og planter som vi så på veien. De eldste hulemaleriene var over5000 år gamle. Gøy å ha sett! Vi gikk i ca 3 timer, kryssa 16 elver. Ellers har det regna masse her, litt rart siden det vanligvis er et veldig tørt ørkenområde. Det gjør at det er vanskelig å komme seg frem på veiene og vi må kjøre store omveier for å komme fram. Kjedelig!! Selv om veiene er dårlige har vi klart oss bra,helt til i dag. Vi klare å sette oss fast og måtte ut å grave. Hehe! Etter noen spadetak var bilen fri og vi kom oss videre. Middagen i dag bestod av grillmat og bakt potet. Kjempegodt. Så kom det noen lokale folk som hadde lyst til å danse og synge for oss. Vi takket ja. Det var kjempegøy. De laget skikkelig show, sang og tok oss med i dansen. På slutten viste vi våre ferdigheter og sang "jeg gikk en tur på stien" i kano. Tror de blei imponert. Også har vi fått et nytt medlem av gruppa, antilopen Kåre. Han kom gående bort til leier`n vår, nysgjerrig og kosete. Vi tok han godt imot ga han litt cornflakes og klappa han.

12.3.09

Nå var det tid for safari. Yes. Endelig skulle vi få se noen dyr! Vi kjørte inn i nasjonalparken Etosha, helt nord i Namibia. Campen vi skulle telte i lå midt inne i nasjonalparken, så vi skulle sove med alle de ville dyrene rundt oss. =) På vei til campen så vi Zebra, sjiraff, gnu, springbukk, mange fugler, imparla, men dessverre ingen løver. Men vi er fortsatt optimistiske. Da vi kom frem til leier`n var det vanlig rutine. Opp med teltene og middag. Det var svømmebasseng her, så det var ganske godt å få avkjølt seg etter en varm dag. Sjakalene løp rundt teltene våre om natta, så det blei ikke noen do-gåing på Zabrina...

13.3.09

Fredag den 13. I dag kommer det til å skje noe gæli, enten kjører vi oss fast, eller så blir en av oss trampet ned av en elefant. Hele dagen var satt av til game driving, altså safari. Vi kjører da i ca 20-30 km/t og speider etter dyr. I begynnelsen så vi ingen dyr, muligens pga av at nesten alle lå og sov. Vi har kommet fram til at trøttheten skyldes malaria-pillene.. Hehe. Like før vi kom frem til leieren blei det litt action. Like ved siden av veien løp det en hel flokk med sjiraffer, kanskje 50 stk, og da overdriver vi ikke! Sjiraffene bestemte seg for å krysse veien ca 5 meter foran bilen. Var helt fantastisk. Litt lenger bort var det masse zebraer med små zebrababyer (veit ikke helt hva vi skal kalle dem, føll blir vel ikke riktig?) også de rett ved bilen. Området var helt fullt med forskjellige dyr. Kjempegøy! Leier`n var like rundt hjørnet og vi hoppa rett i bassenget. Wtter å ha satt opp teltene da selvfølgelig. Vi bare elsker de teltene..

14.3.09

Wake up var 06 45, vi tok ned teltene, som vi har blitt ganske drevne på etterhvert, og var klare til å dra til Caprivi area kl 8. Fremme ved neste leir var vi kl 6, så det ble ganske mange timer på veien. Begynner å bli veldig lei av å kjøre nå. Kommer så seint frem til der vi skal campe, at vi bare rekker å sette opp teltene før det blir mørkt. Rekker lissom ikke å se oss rundt. Også er det grytidelig opp neste morgen. Men leier`n vi kom til var kjempefin, lå rett ved Okavango River, der det var krokodiller og flodhester. Litt skremmende når teltene er slått opp rett ved elvebredden. Toalettene var laget som en oase, du gikk inn i en innhegning laget av bambus (uten tak), med masse planter, og en do i midten. Ganske originalt! Vi spiste middag og kosa oss! Gikk en tur på bar etterpå, men blei ikke seint. Var vel i seng sånn rundt 11.