11.2.09
Vi sjekka inn på det første stedet vi fant da vi kom til Ao Nang. Sekkene var så tunge og det var så varmt, så det var uaktuelt å gå rundt i timesvis for å finne et sted å sove. Rommet besto av 3 senger med sinnsykt mye madrasser og et par bilder på veggene. Det var alt. Det var fellesbad med dusj som ikke funka. Vi bestemte oss allerede da for å finne et nytt sted å bo. Hilde var allerede på stranda, så vi skynta oss å skifte og gikk for å finne Hilde. Hilde gav beskjed om at de var på Ao Nang beach, så vi begynte å leite. Da det var gått en time uten å se noe til Hilde gav vi opp og la oss ned på den folksomme stranda. Den var ikke mye å skryte av. Sanden var skjellete, det var MYE folk, søppel og bråk fra longtail båtene som skulle frakte folk til andre strender. Et par timer på stranda var nok og vi gikk for å leite etter et nytt rom. Vi fant et hyggelig sted med do på rommet. Deretter gikk vi for å møte Hilde å spise. Hele reisefølget satt på en restaurant ikke langt unna hotellet vårt, så vi slo oss ned og begynte å skravle. Senere på kvelden gikk vi langs gata, Zabrina kjøpte seg ny piercing (ho hadde mista den gamle). Vi gikk til KR bar, tok en drink og spilte 4 på rad.

12.2.09
Begge to våkna med vondt i ryggen pga de myke madrassene. Godt at vi ikke skulle sove der lenger. Vi hadde pakka sakene våre dagen før og flytta oss et par kvartaler opp i gata til det nye hotellet. Hilde skulle vi møte kl 10 ved båthavna, der kjøpte vi billetter til Railay beach, som er kjent for å være en av verdens fineste strender. Vi hadde ganske høye forhåpninger til stranda så blei litt skuffa da vi så søppel som fløyt rundt i vannet og som lå på stranda. Men bortsett fra det var det kjempefint! Vi ble på stranda hele dagen, tok ikke båt hjem før sent på ettermiddagen. Hilde ble med oss til rommet, vi tok en dusj og var klare for middag. Buffet med grillmat og masse annet godt. Så bar det videre til KR bar igjen. Litt 4 på rad spilling og skravling. Hilde bodde gaske langt unna Ao Nang og eneste muligheten til å komme seg hotellet på var å sitte på med hotellbussen som gikk kl 9. Derfor ble vi ”forlatt” kl 9. Zabrina benyttet muligheten til å gå å se etter gamle kjente. Det tok ikke lang tid før hun fikk øye på noen så vi gikk å hilste på. Vi øyna muligheten til å dra tilbake til Lanta en siste gang og spurte om Hilde ville være med. Ho var positiv, så vi fikk bestilt billetter med avreise lørdag morgen.

13.2.09

Veit ikke hva som er værst, myke madrasser eller et glovarmt rom. Vi svetta oss gjennom natta. Igjen var det stranda og vi klarte å holde ut til seint på ettermiddagen. Denne kvelden satt vi på internett og shoppa litt afrika vennlige klær. Senere på kvelden gikk vi for å se på tatoveringa som Zabrina hadde bedt tattomannen designe en dag tidligere. Kjærlighet overvinner alt skrevet på thai. Den var kjempefin og Zabrina gjorde seg klar for å bli tatovert. Resultatet blei bra!

14.2.09

Pickupen kom å henta oss ved hotellet lørdag morgen som avtalt. Hilde satt allerede på lasteplanet og vi dro avgårde. Vi gleda oss som små unger bare ved tanken på å komme tilbake til Lanta.