14.2.09
Haha, men ikke le nå familien Havik, men vi er tilbake igjen... Alle blei overraska da vi var tilbake, Annie, bungalowdama, fiksa rom til oss med en gang. Deilig med air-con igjen! Så var det rett ned på stranda og vi koste oss og planla kvelden. Vi spiste god middag på Picasso, tok et glass rødvin + mojito. Tilbake igjen hos Pas fikk vi jentene en rose hver og nuss på kinnet, Valentines day  Zabrina var så heldig å få to roser, penge-mannen fra spisestedet vårt. Har aldri prata med han da, bortsett fra da vi skulle betale. Petter og Stine var tilbake etter en tur til Phuket og Phi Phi. De kom også til Pas utpå kvelden, siste fest før de skulle hjem til Norge neste dag. De bare rista på hodet da de så at vi var der og mente at vi var håpløse. Turen gikk nok en gang til The Pub. Denne gangen var annerledes enn alle andre ganger. De spilte bare kjærlighetssager på thai og baren var full av thailedere som skreik verre hver til hvert refreng. Vi blei ikke like lenge denne gangen, Pas frista mer. Der var Marie og Tommy, som også synes vi var håpløse... Da vi skulle legge oss hadde Annie lagt inn en eksta pute til oss og et teppe vi kunne ha over oss. Teppet var fint nok det, med Pip og greier, eneste ulempen var at det var litt kort og smalt. Vi lå alle med beina utafor. Zabrina frøys på de stakkars tærne sine og stakk dem inn mellom beina til Karoline for å varme seg. (Nå veit jeg hvordan det føles Kjell, hehe)

15.2.09
Hilde har bare to uker i Thailand og var keen på mest mulig sol og var oppe tidlig for å legge seg på stranda. Vi derimot har hatt veeeldig mange soltimer og enda flere i fremtiden, så vi valgte å heller sove litt til. Endelig fikk vi litt dyne over beina. Hehe. Vi sov bittelitt til og gikk for å holde Hilde med selskap på stranda. Men først frokost. Den vanlig deilige omeletten! Vi ble sittende i skyggen hos Pas helt til Hilde dro sånn rundt kl 13. Vi tursla en tur på stranda og lå der noen timer før vi gikk i dusjen og gikk for å spise middag. Vi hadde enda ikke helt bestemt oss for å dra å dykke på Similand eller ikke. Karoline syns det var litt for mye penger, men Zabrina ga seg ikke. Hehe. Detta ville hu gjøre, om hu så måtte dra aleine. Så da sto vi der da, foran minibanken, to do or not do do..? Karoline turte ikke å la Zabrina dra alene så hu gav etter og sa: ”Okay da, så drar vi å dykker, MK”. Jeee! Så vi tok ut masse penger! Glade og fornøyde gikk vi tilbake til Pas og feira med en mojito!

16.2.09
I dag var virkelig vår siste dag i Thailand med sol og strand, så det var flesking for alle penga. Karoline hadde bestillt tattoo kl 16, så vi måtte opp tidlig for å få noen gode, lange og varme timer på stranda. Vi gikk opp sånn halv 4, dusja og gikk til Jod, tattoo mannen. Karoline hadde ikke heeelt bestemt seg for hvem av tatoveringene hu ville ha, men etter litt frem og tilbake bestemte hu seg for å ta blomsten og ikke stjernetegnet. Etter litt prøving av hvor tatoveringa skulle være la hu seg ned på benken og gjorde seg klart til en time med smerte. Timen gikk fort og heldigvis var det ikke store smertene heller. Og resultatet ble skikkelig bra! Vi er begge veldig fornøyde med tatoveringene våre. Vi gikk tilbake til Pas og feira, igjen, med mojito. Joda, denna gangen fikk vi beskjed av Po at vi ikke måtte drikke og spise så mye, vi var blitt pom poij, les: feite.. Vi holdt oss til den ene mojiton ja.

17.2.09
Denne gangen sa vi hade til Lanta på ordentlig. Litt kjipt, men sånn er livet. Dessuten skulle vi jo dykke! Og det gleda vi oss skikkelig til! Da vi kom frem til brygga hørte vi noen rope ”Omelett, Omelett!!” Vi skjønte ikkeno. Men så så vi at det var omelettdama som ropte på oss. Hehe. Åh, det er så koselig da. Hu kom bort til oss og slo av en prat og trodde ikke noe på at vi virkelig dro denna gangen. Hele Lanta var i sorg da vi steg ombord på båten, velger vi å tro iallefall. Båtturen til krabi tok litt over 2 timer. Det første vi gjorde da vi kom til Ao Nang var å betille dykkebilletter. Vi fikk sette igjen de 23 kg tunnge sekkene våre på kontoret mens vi gikk og fant oss litt mat og gjorde dekk-tattoo-innkjøpene våre. Klokka 18 ble vi henta ev en thai-mann som som skulle kjøre oss til Khao Lak, der båten sto å venta på oss. Han her visste like godt som alle andre thailaendere, hvor gasspedalen var, men han kjørte veldig pent da. Ingen farlige forbikjøringer og veien var ikke like humpete som til Malaysia. Men den største forandringen var ikke bare at han faktisk hadde sikkerhetsbelter som fungerte, men han ba oss også om å ta dem på! Det har vi ikke hørt noen si siden vi forlot Norge. Bilturen til Khao Lak tok litt over 2 timer. Han kjørte oss til dykkekontoret hvor vi måtte fylle ut diverse skjemaer før han kjørte oss til hotellet som de også hadde vært snille og fiksa til oss. Vi fikk tatt oss en etterlengtet dusj og gikk ned for å betale hotelldama. Samtidlig spurte vi om hvordan det var å komme seg til Bangkok herifra. Hu anbefalte buss og sa hu skulle fikse billetter til oss mens vi var på dykketur. Disse skulle hu levere på dykkekontoret på fredag sånn at alt var klart og vi bare kunne dra rett til BKK etter Similand! Super flott! Vi gikk for å spise og la oss tidlig for å være opplagte til dykkinga.