Vi har hatt alt for mye aa gjore i det siste, saa vi har rett aa slett ikke rukket aa blogge paa 2 uker... Men i allefall saa gleda vi oss noe fryktelig til Kjell skulle komme paa besok. Vi prata nesten ikke om annet. Den 29. dro Kjell hjemmefra med nesa mot Thailand. Han hadde et stamt tidskjema, saa vi krysset armer og bein for at han skulle rekke flyet fra Bangkok til Koh Samui. Det gjorde han selvfolgelig ikke =( Vi blei kjempeskuffa!! Dagen gikk i grus, vi var rett og slett kjempefortvilet. Alle flyene var fulle, derfor ble han satt paa venteliste. Vi provde for harde livet aa finne alternative reiseruter, men alt tok for lang tid eller var fullt. Vi maatte rett og slett bare vente... Og vi er ikke saerlig taalmodige.. For aa faa tiden til aa gaa litt fortere gikk vi en tur langs stranda. Da kom beskjeden: Jeg fikk fly! YEEES! Vi hoppa og skreik av glede der vi sto i vannet. Folk titta rart paa oss, men vi broy oss ikke, Kjell skulle jo komme Men det oppsto et nytt problem. Siste baaten hadde gaatt for 2 timer siden. Og det var lissom ikke helt planlagt da. Vi maatte rett og slett finne paa noe lurt. Kunne ikke la Kjell sove paa Koh Samui en natt naar vi hadde gleda oss saa faelt! Vi sjekka priser paa diverse transportmuligheter, speedbaat og longtailbaat, uten aa fortelle Kjell om dette. Til slutt fikk vi leid en long tailbaat til 3000 Bath som skulle ta oss baade frem og tilbake. Supert!! Vi dro avgaarde paa boljan den blaa, med sjosproyten midt i ansiktet med to Thailendere. Litt av en opplevelse. Vi kom oss helskinnet frem og fikk hyra et par motorsykkeltaxier som tok oss til flyplassen. Kjell visste ikke at vi hadde kommet helt til Koh Samui for aa mote han, saa han ble ganske overrasket da vi plutselig hoppet frem fra gjommestedet vaart. Han skjonte ingenting, men vi velger aa tro at han ble glad. Bagasjen til Kjell hadde jo selvfolgelig blitt borte (noe som vi synes var kjempeteit siden alle julekakene og pepperkakedeigen laa der). Vi etterlyste bagen, vi fikk beskjed om at den var paa vei. Vi tok baaten tilbake til Koh Pha-Ngan og var klare for ol. Det ble en bra oppladning til nyttaarsaften med mye god drikke, musikk og dansing paa stranda!! Det var kanskje ikke saa lurt fordi formen dagen etterpaa ikke var noe aa skryte av.. Dagen gikk med til aa reparere formen, spise og hente sekken til Kjell (ble sendt med baaten fra Koh Samui). Dette ble julaften for oss, vi koste oss med julekaker, nye truser, nugatti, melkesjolade, julekort og ikke minst kokeost (tusen takk til alle fra Lier). Vi gjorde oss klare til nyttaarsaften. De som bodde i nabo bungalowen inviterte oss til vors. De synes Zabrina var beautiful og malte henne fra topp til taa med bodypainting. Lekkert! Vi ble med vorsegjengen ned paa stranda. Det var helt sinnsykt med folk der!!! Ca 20 000 feststemte mennesker samlet paa en strand. Darryn fikk snus av en svenske, det ble ikke en suksess og Zabrina maatte folge han ut av folkemengden paa stranda. Karoline og Kjell gikk etterhvert og spiste en bedre middag, mens Zabrina matte passe paa Darryn resten av kvelden. Det var det siste vi saa til Zabrina. Neste morgen dukket ho opp sann rundt 11. Saa skikkelig herja ut. Haaret til alle kanter og med kroppen delevis dekket av maling fra gaarsdagen... Etter at den vaerste fyllsjuken hadde slippi taket bestemte vi oss for aa endelig gjore noe fornuftig. Vi leide scootere og dro avgaarde.. Veien var som en berg og dalbane med bakker bratte som fjellvegger, 20 % stigning.. Litt av en utfordring for scooter'n med Karoline og Kjell oppaa. Den jobba hardt... ;) Fredag sjekka vi ut og dro til pieren for aa taa baaten til Koh Tao. Vi ville vaere sikre paa aa rekke baaten saa vi motte opp god tid i forveien, kl 11 45. Baaten hadde avgang kl 2. Men kom det noen baat. Neida... Teit. Personalet ba oss vente paa neste baat som skulle komme kl 5. Saa vi ventet i spenning. Det begynte aa samle seg en god del folk paa brygga, saa vi gjorde oss klare for avgang for aa vaere sikre paa aa komme med baaten. Men baaten dukket ikke opp. Vi fikk en ny beskjed om at den skulle komme kl 7. Heller ikke da kom baaten. 2 timer senere spikra personalet opp en plakat hvor det sto: No boat today. Next boat 08 30. Yes da! Takk!!! Vi blei no inn i H*** irriterte. Sultene og drittleie av aa vente gikk vi for aa roe temperamentet med en iskald Singa og noe aa bite i. Vi skulle iallefall ikke reise med samme selskapet neste dag, derfor kjopte vi nye billetter og la oss paa brygga for aa sove. Egentlig mest for at Kjell skulle kjenne hvordan det er aa vaere en ekte backpacker.. Blei ikke mye sovn paa oss den natta. Bikkjer lop rundt oss og bjeffa paa alt og alle som gikk forbi. De passa nok paa oss Kjell: Karoline, er det mye rotter i Thailand? Karoline: Tja, veit ikke jeg. Hvorfor lurer du paa det? Kjell: Stille. Det sitter en der. Karoline setter seg forskrekket opp og faar oye paa den storste rotta ever. Zabrina er paa do ca 3 ganger hver natt. Ho turte ikke gaa aleine, saa Kjell maatte folge ho.. Veit ikke hvem som var mest redd. Haha. Baaten gikk tidlig neste morgen. Vi kjopte med oss frokost som vi spiste paa baaten. Det viste seg aa vaere noe av det lureste vi har gjort paa ei stonn. Etter noen minutter ble sjoen alt annet enn rolig. Det var dritmye bolger (glad du ikke var der mamma Kari), vi lo av hjelpegutten som kom aa tilbod oss spyposer. Etter 20 minutter angret Zabrina bittert paa baade baguetten og avslaget av spyposen. Mer eller mindre alle maatte spy. Var en helt jaevlig tur. Turen som skulle ta 1 time tok 3, og vi var veldig glade alle mann naar baaten laa til kai i Koh Tao.