Hei igjen. Etter første uke på barnehjem, dro jeg, Sophie og Tal til Bangkok for å shoppe en siste gang. Dette ble en dramatisk affere da Tal hadde kjærlighetssorg og Sophie ble frastjålet mobil telefonen sin av dustete taxi sjåfør. Men alt i alt, endte det godt, og vi fikk sagt farvel til Tal som skulle fly hjem til Israel morgenen etter. Så bar det tilbake til Sing Buri med Sophie(som fikk kjøpt seg ny fancy mobil til Thai pris.) Som jeg fortalte dere, skulle jeg jobbe en uke med hunder. Dette ble bare noe tull. Mandag morgen sto jeg opp klokken 08:20 for å være klar for avreise til hunde pleie senteret klokken 08:30. Klokken 09:00 satt jeg fortsatt og ventet på Tuk, kordinatoren som skulle frakte meg dit. 09:10 var Tuk ferdig med frokosten sin og tok meg med til bilen, før vi kjørte avgårde. Etter en 5 minutters kjøretur, ser vi en diger folkemengde, så Tuk bestemmer seg derfor for å stoppe bilen for å se hva som foregår, før hun drasser meg med til en elv med en menneske flokk rundt. I elven ligger det en død mann(eller dame) som blir dratt opp av vannet av en sykehus mann. Alle rundt meg ser ut til å reagere som om det skulle vært en død mark og ikke et menneske i vannet. Som om dette er normal hverdagskost. Tuk skjønnte ikke helt at jeg er en nordmann som aldri har sett noe lignende før. Jeg blie så fortalt at dette var mest sannsynlig et mord, og at liket var blitt dumpet i vannet.

Små sjokkert blir jeg dratt tilbake til bilen, før vi kjører videre på det som skulle vise seg å være en nesten 3 timers kjøre tur. På veien skulle vi også stoppe på en bensinstasjon, hvor jeg 10 ganger skulle bli fortalt hvor vakker jeg var av personale som aldri hadde sett et hvitt menneske før. Da vi ENDELIG ankom hunde stedet, blir jeg vist inn til et digert inngjerdet område, hvor det svermet av hunder. Der ble jeg introdusert til hundene, før jeg ble vist veien til en matte på gulvet, som skulle vise seg å bli min trofaste sitte plass RESTEN av dagen. Mannen som jobbet der, kunne overhode ikke snakke engelsk. Så jeg gjorde absolutt ikke noe annet enn å sitte, spise og sove hele dagen. Da klokka ble 3 var det endelig tid for å forlate stedet. Men lite hviste jeg om hvor lang dagen egentlig skulle bli for meg. Etter en halv time stopper nemlig bilen på en bensinstasjon og kan ikke starte igjen. Så jeg setter meg sammen med Tuk utenfor hvor jeg sover i halvannen time, før vi endelig kan dra igjen. Men dagen er enda ikke over, vi skal nemlig til en mekaniker for å fikse bilen. Og her skulle vi være i 2 og en halv time. Så søte Tuk bestemmer seg for å ta meg med ut og spise middag der. Etter middag er bilen endelig reparert, og vi returnerer til Sing Buri. Når jeg ankommer er klokka allerede 9! Jeg skulle vært hjemme klokka 4. Dagen etter skiftet jeg ganske hurtig fra hunde pleie til Thai boxing etter mye masing fra Loic og Alex. Så da bar det avgårde på nye eventyr i sportens verden. En verden som enda er ganske ny for meg.. Dette var et rimelig interessant kurs. Opp klokka 6 for første boxe leksjon. Men tro det eller ei, jeg klarte meg overraskende bra, blandt alle mannfolkene i bransjen.

Siste dag av Thai Boxingen, ble vi ønsket velkommen av rundt 20 munker som skulle synge litt for oss. Det vil si, en time med uforståelig brumming, mens alle sammen holdt i en lang hyssing. Innimellom kunne jeg høre ordet Salami, så jeg og Alex kom til den konklusjonen at de ba etter mat, fordi en time senere ble de servert et festmåltid, mens menneskene som faktisk skulle stå i en sirkel å bokse måtte sitte å se på. Så bukket munkene farvel før de fløy avgårde med sine orange skjortler. Da var det på tide med photoshoot til Thailands boxe magasin. Det vil si, meg og 5 gutter i bar overkropp som løp bortover gata mens vi ble fotografert. Veldig baywatch. Mange bilder ble tatt og vi ble fortalt at vi kommer i neste utgave av magasinet, noe vi gleder oss stort til. Da siste boxe leksjon var over, gjorde vi oss klare for å reise til Kanchanaburi, for å se på noen kjente fosser. Det ble en ganske vill helg fordi vi var 20 fantastiske mennesker. I Kanchanaburi bodde vi på et hotell som fløt på vannet. Ganske kult. Lørdag morgen dro vi til de kjente fossene, alle sammen smålig fyllesyke etter natten før. Men i godt humør. Dette viste seg å være litt av en treningsøkt. Der gikk vi to kilometer i oppover bakke over busk og kratt, forbi 6 fosser til vi ankom den vakreste av dem helt på toppen. Der badet vi med småfisk under en vakker foss og blått vann. Her ble vi i 4 timer før vi dro tilbake til Kanchanaburi. Denne kvelden dro hele gjengen på Raggae bar i byen. Dette viste seg å bli en ganske vill affære. Med live musikere som faktisk var sabla bra. Etter et par timer ble jeg heiet opp på scenen hvor jeg fremførte Let it be(reggae style) og stand by me. Resten av natten danset vi og spilte trommer. Utrolig gøy. Morgenen etter dro vi ganske grå avgårde til Sing Buri, hvor jeg skulle tilbringe min siste natt før strand uke.

Ps. For dere som lurer på hvor Hong Kong bloggen blir av, får dere spørre Julius.