Da kommer endelig den etterlengtede Hong Kong bloggen. Den skulle vært klar for en måned siden. Men det glemte visst Mr. Matre. Så da skriver jeg (Ine) den. Etter en 10 timers lang flytur fra Fiji, landet vi omsider i Hong Kong. Vi ankom 5 tiden og var ganske stressa for hvordan vi skulle finne veien til hotellet i og med at vi nå var ankommet et asiatisk land, som er kjent for sitt folkemylder. Men dette skulle vise seg å være piece of cake. Vi hoppet på en buss, hoppet av bussen og fulgte et kart i 15 minutter før vi ankom vårt rustne hotell, hvor vi skulle bo i 11 etasje. Det tok Julius både tid og energi for å forklare meg 10 ganger at bygningen ikke ville falle sammen. Da jeg endelig hadde roet meg ned bestemte vi oss for å ta en tidlig kveld, for å få noe ut av første dagen. Planen var at vi ikke skulle shoppe på mye, men dette gikk i dass, da vi fant ut at vi bodde i midten av shopping mekka. Så hele den første dagen ble brukt i diverse butikker. Mye av de samme butikkene som vi har i Norge, men bare 3 ganger billigere. Hong Kong skulle vise seg å være akkurat som vi hadde forestilt oss. Med mat markeder over alt og røde bannere med kinesisk skrift på overalt. Og IKKE minst billig juggel, som man aldri får bruk for, men som virker veldig nyttig der og da. Så det ble en dyr og lite innholdsrik første dag for oss. Men vi fikk ihvertfall orientert oss litt, det vil si: Ine fikk orientert seg med Julius på slep.Vi fikk smakt på ekte Kina mat, noe kinamatomanen Ine hadde gledet seg stort til. Dette skulle vise seg og være litt av en skuffelse, så vi kom til den konklusjonen at kinamat er bedre i Norge enn i Kina. (Noe som ikke gir spsielt stor mening. Andre kveld bestemte vi oss for å spise middag på hotellets restaurant av ren latskap. Maten var nogenlunde skuffende, men vi fikk gleden av å være vitne til første klasses kinesisk visesang mens vi slukte i oss et par flasker vin.

Siste dag i Hong Kong, hadde vi bestemt oss for å bruke til sightseeing med den legendariske Hong Kong City Sightseeing Bus. Dette skulle vise seg å være en vanskelig prosses, for før man skal kjøre med bussen, må man jo finne den. Etter halvannen times leting klarte vi å finne frem til buss stoppet, rett før Julius fikk et nervøst sammenbrudd. Men med litt hjelp av en dame som FAKTISK kunne engelsk. Der måtte vi vente i en time på bussen. Da vi omsider var trygt ombord i bussen hadde vi bare 3 timer igjen, før siste buss gikk. Men vi fikk hvertfall sett hoved prioriteten, den berømte Walk of Fame. Det vil si den kinesiske walk of fame. Ganske stilig selv om vi bare kjente til to kinesiske skuespillere.Etter mye strev og dytting fikk vi til og med et bilde av Bruce Lee statuen, før vi spiste lunsj på starbucks på brygga med utsikt over Hong Kong. Det vil si, vi satt inne fordi vi ikke fikk plass ute. Men trivelig var det likevel. På vei tilbake til hotellet, stoppet vi ved et langt marked som vi fikk kjøpt våre aller siste Kina suvernier på. Dette var alt vi fikk til denne gangen, dessverre. Men vi var begge to enige om at vi skal tilbake til Hong Kong.

Da siste dagen var kommet, var det to triste personer på bussen til flyplassen. Etter et hyggelig siste måltid og en tårevåt avskjed reiste jeg videre til Bangkok mens Julius dro den lange veien hjem.