Ja, da var vi har vi endelig fått Internett igjen, etter 3 dager uten. It's been hard, but we survived it. Det er en stund siden sist. Imellomtiden har vi vært på en 2 dager og 2 netters lang tur med båten Spank me. Ganske teit navn, men morsomt var det likevel. Opplegget på Spank me var mye av det samme som på Fraser Island turen. På båten var blandt annet 3 svensker, en Canadier og en jente fra Finland som vi allerede kjente fra Fraser Island. Mannskapet på båten bestod av gammel aborginer kaptein med gebiss, en ung spretten australier som ble kalt Jackaroo og en svensk litt små klein type som het Andy. Båten tok oss over deler Great barrier reef, rundt withsundays øyene. Her snorklet vi, etter litt om og men(også kalt hai skrekk). Da Ine omsider kom seg ut i vannet så vi blandt annet en rokke og mange fargerike fisk, men utrolig nok, INGEN HAI. Etterpå ble det servert middag på båten, som smakte overraskende godt. Etter middag var festen igang, men sluttet like fort som den hadde startet etter at kapteinen kunne fortelle at vi skulle stå opp klokken 5 morgenen etter. Da skulle vi i land på den berømte Whitehaven beach. Det var et fantastisk syn. Det eneste negative med det var at det er masse livsfarlige maneter i vannet, så vi måtte ha på oss våtdrakt hver gang vi skulle ut i vannet. Dette gjaldt selvfølgelig kun Ine, da Julius nektet å dyppe så mye som en tå i vannet grunnet at klokken var 7 om morgenen. Vi tilbrakte tre timer på Whitehaven beach før Spank me med førte oss videre til flere snorkle steder. Hvor både Ine og Julius presterte å kutte seg på koraller(Det gjør veldig vondt). Etter det var det middagstid igjen.

Da ble vi servert noe de kalte Koala. Men siden Koalaen er utrydningstruet, skjønte vi fort at det ikke var det vi spiste. Men det var det som skulle til for å skremme en dansk jente som endte opp med å spise gamle salatblader og potetstappe til middag. Sannheten om kjøttet kom aldri frem, selv om noen også påstod at det var kamel. Natt nummer to ble litt lenger da kapteinen bestemte seg for å dra frem en ganske vill drikkelek. Hverken han er resten av mannskapet holdt ut særlig lenge, før de måtte bæres i seng av passasjerene. Ingen ordentlig pirat med andre ord.

Morgenen etter ble vi vekket av et temmelig slitent mannskap for å svømme med skilpadder. Klokken var på det tidspunktet 5 om morgenen, så det var ikke en gang under diskusjon. Vi bestemte oss derfor for å sove de tre siste timene på båten, før vi kom i land. Da bar det rett mot Magnetic Island.Med oss på slepet hadde vi vår finske venninne Maija, som skulle til samme hostel som oss. Etter en rusten burger på Hungry Jacks, bar det videre på en vei som viste seg å være øde fra ende til annen. På veien stoppet vi ved den store mango for å spise mango sorbet og bestille ferje billett over til Magnetic Island. Vi kjørte videre i ca 30 minutter før jeg spottet noe på vår vei som var ganske utrolig. Rett ved veien var det plutselig en hel skog av norske flagg. Vi snudde selvfølgelig bilen med det samme, for å finne ut hva i all vide verden dette var for noe. Der fant vi et skilt hvor det sto: God Jul og Godt nyttår, ønskes alle. Kom inn å snakk med en gammel normann. Så dette bestemte vi oss selvfølgelig for å gjøre. Vi fulgte flaggene og endte til slutt opp i en hage med elg og troll skilt. Der mødte vi en dame i 60 årene som kunne fortelle oss at faren hennes er nordmann, og at han veldig gjerne ville slå ann en prat med oss. Hun geleidet oss inn i huset, hvor vi ble møtt av en gammel spinkel skikkelse. Han viste seg å være en gammel Gudbrandsdøl fra Otta, som hadde reist fra Norge på 50 tallet. Han hadde ikke vendt tilbake før 30 år senere, da moren hans fikk slag. Men hadde reist tilbake til Australia igjen etter dette. Han introduserte seg selv som Einar Bekkemellem, fetter av Karita Bekkemellem. Han tok oss med inn i huset hvor han fortalte oss om sitt liv som sjømann og viste oss bilder fra femti tallet, masse bilder av digre skumle slanger og Karita Bekkemellem. Einar kunne også fortelle at han og en kamerat hadde rømt fra båten de arbeidet på i Australia, hvor han nå var bosatt og hadde fått flere barn. Han hadde bodd så lenge borte at han hadde en ganske rusten norsk, så noen ganger måtte vi oversette til engelsk. Einar ville egentlig tilby oss brødskive med brunost, men siden kjøkkenet hans var under renovering, var ikke dette mulig. Noe vi egentlig syntes var helt i orden, ettersom ingen av oss er spesielt glad i brunost.

Etter en hyggelig prat med Einar skrev vi i minneboken hans før vi kjørte videre. Etter halvannen time annkom vi townsville hvor vi skulle ta fergen over til Magnetic Island. På ferjen ble vi vist en film som heter Exotica and erotica of the deep, hvilket vi syntes var ganske underholdene. På hostellet på øya ble vi mødt av den sarkastiske engelske rom/telt kameraten vår fra fraser Island. Om det ikke var en direkte innbydende velkomst, var det hvertfall en festlig en. Han tilbrakte vi resten av kvelden med på stranden, med ølrestene vi ikke fikk lov til å ta med inn på hostellet. Dagen etter ankom vår canadiske venn Carly, som vi allerede hadde vært på både fraser Island og Spank me med. Hun skulle i tillegg bo i vår bungalow.( Hele hostellet består av masse forskjellige bungalows, som fungerer som Hostell rom).Magnetic Island er kjent for sitt yrende Koala liv, så vi bestemt oss en ettermiddag for å ta gå en tur på en skogs sti, som visst nok skal ha mange koalaer. Vi så ingen. Hvilket var rimelig skuffende. Men på vei tilbake traff vi våre danske venninner fra Spank me. Det var veldig hyggelig. Dagen etter dro vi på til noe som heter the Koala Sanctuary, for å få med oss den koalaen vi så kjært hadde ønsket å se dagen i før. Der fikk vi en guidet tur som viste seg å være vært de 21 dollarene. Vi fikk blant annet holde alt fra krokodille baby til slange og øgler. Guiden var også et temmelig festlig vesen. Resten av ettermiddagen tilbrakte vi på stranda i det 28 varmegrader varme vannet. Vi har tidligere på turen klaget over at det ikke er nok engelskmenn i Australia. Vi har nå fått bevist at det er ikke sant. Det har seg bare slik at de alle befinner seg på Magnetic Island. For øyeblikket bor vi med 4 stk. Og har nesten bare hatt engelske rom kamerater så langt. Men det er jo bare hyggelig. På magnetic Island bor det også en skokk med pungrotter som løper rundt og spiser matrester. Ine ble også angrepet av en som prøvde å ta seg et jafs av hennes storetå. Nå slapper vi av i regnet, imorgen bærer det videre mot Cairns. Og den 25 drar vi videre til New Zealand!!!! Spennende.